_id
stringlengths 16
22
| url
stringlengths 32
65
| title
stringlengths 2
30
| text
stringlengths 100
2.84k
| score
float64 0.5
1
| views
float64 113
18.7k
|
|---|---|---|---|---|---|
20231101.no_274406_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Titania | Titania | På grunn av at Uranus går i bane rundt solen nesten liggende på siden, og at månene går i bane rundt planetens ekvatorplan, er de alle gjenstand for ekstreme sesongsykluser. Både de nordlige og sørlige polene tilbringer 42 år i komplett mørke og deretter 42 år i kontinuerlig sollys. Solen stiger opp nær senit over en av polene for hvert solverv. Voyager 2s forbiflyvning i 1986 sammenfalt med sommersolvervet på den sørlige halvkulen, og da var nesten hele den nordlige halvkulen mørklagt. Hvert 42. år, når Uranus har et jevndøgn og ekvatorplanet skjærer jorden, blir gjensidige okkultasjoner av Uranus' måner mulig. I 2007–2008 ble en rekke slike hendelser observert, inkludert to tilfeller hvor Umbriel okkulterte Titania 15. august og 8. desember 2007. | 0.5 | 131.70135 |
20231101.no_274406_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Titania | Titania | [[Fil:PIA00039 Titania.jpg|thumb|left|Voyager 2's bilde av Titania viser moderate kraterbelagte sletter, enorme forsenkninger og lange skråninger. Nær bunnen er en region med glattere sletter, inkludert krateret Ursula, delt av forkastningen Belmont Chasma.]] | 1 | 131.70135 |
20231101.no_274406_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Titania | Titania | Titania er den største og mest massive av Uranus' måner, og den åttende mest massive månen i solsystemet. Tettheten på 1,71 g/cm³ er mye høyere enn den typiske tettheten til Saturns satellitter, og indikerer at den består av omtrent like andeler vannis og kompakte komponenter som ikke er is – for eksempel bergarter og karbonholdige materialer som organiske forbindelser. | 0.5 | 131.70135 |
20231101.no_274406_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Titania | Titania | Forekomsten av vannis støttes av infrarøde spektroskopiske observasjoner fra 2001–2005 som avslørte krystallin vannis på overflaten. Vannisens absorpsjonsband er noe sterkere på Titanias fremre halvkule enn på den bakre. Dette er motsatt av hva som er observert på Oberon, hvor den bakre halvkulen har sterkere signaturer på vannis. Årsaken til denne asymmetrien er ikke kjent, men den kan være relatert til bombardementet av ladde partikler fra Uranus' magnetosfære, som er sterkere på den bakre halvkulen (på grunn av plasmaets med-rotasjon). De energetiske partiklene synes å sprute opp vannis, bryte ned metan fanget i isen som gasshydrat og gjøre andre organiske stoffer mørkere. I tillegg etterlater de mørke, karbonrike rester. | 0.5 | 131.70135 |
20231101.no_274406_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Titania | Titania | Med unntak av vann, er karbondioksid () den eneste forbindelsen som er identifisert av infrarød spektroskopi på overflaten, og det viser seg at den stort sett er konsentrert på den bakre halvkulen. Opphavet til karbondioksiden er ikke helt klar. Den kan ha blitt dannet lokalt fra karbonater eller organiske materialer påvirket av solens ultrafiolette stråling eller energetisk ladde partikler som kommer fra Uranus' magnetosfære. Sistnevnte prosess ville forklart asymmetrien i fordelingen, siden den bakre halvkulen er gjenstand for en mer intens magnetosfærisk påvirkning enn den fremre halvkulen. En annen mulig kilde er utgassingen av den opprinnelige som ligger fanget av vann i månens indre. Utslippingen av fra de indre kan være relatert til tidligere geologisk aktivitet på denne månen. | 0.5 | 131.70135 |
20231101.no_274406_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Titania | Titania | Titania kan være differensiert med en steinete kjerne omgitt av en isete mantel. Hvis dette er tilfelle, er radiusen av kjernen 520 km, eller 66 % av månens radius, og massen er rundt 58 % av månens masse (fordelingen er hentet ut av månens sammensetning). Trykket i sentrum av månen er ca. 0,58 GPa (5,8 kbar). Den nåværende tilstanden til ismantelen er uklar. Hvis isen inneholder tilstrekkelig ammoniakk eller annen kjølevæske, kan Titania ha et lag med flytende væske i grensen mellom kjernen og mantelen. Tykkelsen på dette havet, hvis det eksisterer, er opp til 50 km og temperaturen ligger rundt 190 K. Den indre strukturen er avhenger imidlertid mye av den termiske historien, og denne er lite kjent. | 0.5 | 131.70135 |
20231101.no_382064_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Oldtidsvei | Oldtidsvei | I Sør-Afrika er det funnet to oldtidsveier med fotspor, en ved Langebaan og en ved Nahoon. Begge ble funnet i fossilerte sjøsanddyner. Ved Nahoon er det funnet minst fem arter av virveldyr, inkludert tre fotspor fra menneskeaper, bevart som avstøpninger. Avtrykkene ved Langebaan er de eldste dokumenterte spor avsatt av mennesker, rundt 117.000 år gamle. | 0.5 | 131.29143 |
20231101.no_382064_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Oldtidsvei | Oldtidsvei | Mange av Norges oldtidsveier er blitt del av moderne veiutbygging, og noen er gjengrodd, men deler kan fortsatt gjenfinnes. Professor Dahls gate midt i Oslo er en forlengelse av Hegdehaugsveien, der det slyngete veifaret er bevart og røper den gamle opprinnelsen. Corlea-veien er fra rundt 148 f.Kr. Den ble avdekket i 1994 og er den lengste i sitt slag i Europa. Andre eksempler på slike veianlegg er funnet i England (Somerset Levels,) og i Tyskland. | 0.5 | 131.29143 |
20231101.no_382064_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Oldtidsvei | Oldtidsvei | I romersk Britannia ble mange av oldtidsveiene bygget over av romerne og dannet fundamentet for deres romerske veier. Før romerne benyttet folk disse oldtidsveiene for å reise mellom bosetningene, men de var uegnet for rask forflytning av tropper og utstyr. | 0.5 | 131.29143 |
20231101.no_382064_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Oldtidsvei | Oldtidsvei | Disse bosetningene var forbundet med hverandre ved oldtidsveier, tidvis referert til som «grønne spor». Veiene eller stiene følger ofte naturlige konturer i landskapet, og utviklet seg over tid da dyr ble drevet fra sted til sted og folk gikk til og fra naboboplasser. Mye av landet var skogkledt; dalstrøkene var fruktbare og var ideelle fisk, jordbruk og gressing av krøtter. | 0.5 | 131.29143 |
20231101.no_382064_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Oldtidsvei | Oldtidsvei | Oldtidsveiene ga forbindelse mellom gårdene og markene, andre gårder, og gravtyper som langhauger. Veiene knyttet også sammen adskilte lokaliteter til leirmøtesteder og transport av flint som krysset landet. Andre var mest sannsynlig prosesjonsveier, som eksempelvis førte til det enorme tempelet ved Avebury i Wiltshire. Langdistanseveier var de som i dag er kjent som: | 1 | 131.29143 |
20231101.no_382064_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Oldtidsvei | Oldtidsvei | Noen oldtidsveier følger åsryggene, mens andre følger lavere høyder. Lavlandet var i sin tid preget av tett skog og vårmark, og på lange strekninger var det en fordel å følge åsryggene. Ridgeway gikk antagelig fra The Wash langs krittvollskrenten over England via Avebury til den engelske kanal over Salisbury-sletten, en mye lengre rute enn den nåværende nasjonale turstien. | 0.5 | 131.29143 |
20231101.no_382064_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Oldtidsvei | Oldtidsvei | Kunsten å bygge veier over myrene, slik som de over Somerset Levels, ble lært av tidlige beboere. Enorme antall tømmerstokker knyttet sammen torvøyene over myrene. Sweet Track er en veiforbindelse over Glastonbury-myrene i Somerset, og er antatt å være en av verdens eldste veianlegg, datert til 3800-tallet f.Kr. (neolittisk tid). Det er i dag bygget en kopi som gir en naturtro opplevelse av oldtidsveien. | 0.5 | 131.29143 |
20231101.no_382064_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Oldtidsvei | Oldtidsvei | Ved vadesteder ble det bygget bro, og flere veier møttes for å benytte seg av broene. Betydelige bosetninger vokste opp ved broene, og det vokste frem handelsplasser. | 0.5 | 131.29143 |
20231101.no_382064_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Oldtidsvei | Oldtidsvei | Det er funnet to oldtidsveier i Tyskland, begge i Wittmoor nord i Hamburg, med navnene Bohlenweg I og Bohlenweg II. På tysk kalles en oldtidsvei for Altstraße («gammel-gate»), mens Bohlenweg er en oldtidsvei bygget av Bohlen, planker. De ble oppdaget i henholdsvis 1898 og 1904, og dateres til 300- (II) og 600-tallet e.Kr. (I). Begge forbandt øst- og vestbreddene av det tidligere utilgjengelige myrområdet. En del av den eldste fra romertiden har en fast utstilling ved Hamburgs arkeologiske museum. | 0.5 | 131.29143 |
20231101.no_136822_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesperidene | Hesperidene | Vanligvis var de kun tre hesperider, som med andre greske triader (de tre kharitere og moirere). I henhold til Evelyn Harrison, «Ettersom hesperidere i seg selv var kun symboler på gavene de legemliggjorde, kan de ikke være skuespillere i et menneskelig drama. Deres abstrakte, ombyttende navn er et synonym av deres upersonlighet.» | 0.5 | 131.136151 |
20231101.no_136822_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesperidene | Hesperidene | De er tidvis framstilt som kveldsdøtrene til Natten (Nyx), enten alene, eller med Tussmørket (Erebos), i samsvar med måten Eos i det ytterste øst, i Kolkis, er datteren til titanen Hyperion. Hesperiderne er listet som døtrene til Atlas og Hesperis («Kveld»), eller av Forkys og Keto, eller av Zevs og Themis. I en annen kilde er nymfene sagt å være døtrene til Hesperos. | 0.5 | 131.136151 |
20231101.no_136822_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesperidene | Hesperidene | Navnene som ble gitt til dem, om enn aldri alle på en gang, det var enten tre, fire, eller sju hesperider. Apollonios Rhodios oppgir antallet tre med deres navn som Aigle, Erytheis og Hespere (eller Hespera). Hyginus i forordet til Fabulæ havngir dem som Aegle, Hesperie og *aerica. I en annen kilde er de navngitt som Ægle, Arethusa og Hesperethusa, de tre døtrene til Hesperos. Hesiod sier at disse «hesperider med klare stemmer», døtre av Natten, voktere av gulleplene bortenfor havet i den ytterste vestlige verden, oppgir antallet av dem til fire, og deres navn som Aigle (eller Aegle, «blendende lys»), Erytheia (eller Erytheis), Hesperia («solnedgangsglød»), hvis navn refererer til solnedgangens farge: rød, gul, eller gull, og til sist, Arethusa. I tillegg, Hesperia og Arethusa, den såkalte «okseøyde Hesperethusa». | 0.5 | 131.136151 |
20231101.no_136822_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesperidene | Hesperidene | Pseudo-Apollodorus har oppgitt antallet til fire: Aigle, Erytheia, Hesperia (eller Hesperie) og Arethusa, mens mens den senantikke forfatteren Fulgentius har navngitt dem som Aegle, Hesperie, Medusa og Arethusa. Imidlertid har historiografen Diodorus Siculus uttalt at de var sju i sitt antall, men uten noen informasjon om deres navn. Et antikk vasemaleri bevitner følgende navn som fire: Asterope, Krysothemis, Hygieia og Lipara; på en annen er det dog sju navn: Aiopis, Antheia, Donakis, Kalypso, Mermesa, Nelisa og Tara. En pyxis (type vase) har Hippolyte, Mapsaura, og Thetis. Petrus Apianus mente at de var sju hesperider, døtrene til Atlas og Hesperis, med følgende navn: Aegle, Erythea, Arethusa, Hestia, Hespera, Hesperusa og Hespereia. | 0.5 | 131.136151 |
20231101.no_136822_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesperidene | Hesperidene | De er tidvis omtalt kollektivt som de vestlige ungpiker, kveldens døtre, eller erythraiog solnedganggudinnene, betegnelser som alle er knyttet til deres tenkte lokalisering i det fjerne langt bort i vest et sted. Hesperis er passende personifiseringen av kvelden (slik Eos er det for gryningen) og kveldsstjernen er Hesperos. I tillegg til deres oppgave å passe hagen, har de stor glede i å synge. Evripides omtalte dem noe i retningen av «sangpikene» da de har makten til søt sang. Hesperidene kunne være hamadryader (nymfer knyttet til trær) og epimeliader (nymfer som beskytter epletrær), som antydet i et avsnitt hvor de forvandler seg til trær: «Hespere ble en poppel og Eretheis en alm, og Aegle et piletres hellige trestamme...» og i samme fortelling er de beskrevet figurativt eller litterært som å ha hvite armer og gylne hoder. | 1 | 131.136151 |
20231101.no_136822_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesperidene | Hesperidene | Hesperidene holder til i den vestligste del av verden, det vil antakelig si et sted ved atlanterhavskysten vest for Atlasfjellene i Nord-Afrika. Noen kilder omtaler øygruppen Hesperidene lengst vest i verden, og henviser muligens til Kanariøyene eller Kapp Verde-øyene. Her steller hesperidene med de sagnomsuste hagene sine, som egentlig er gudinnen Heras frukthager. I disse hagene vokser trær som ble drevet fram av grener som Hera fikk i bryllupsgave av Gaia da hun giftet seg med Zevs. Disse trærne bærer gyldne epler, som gir udødelighet og evig ungdom til den som spiser dem. Selv om Hesperidene fikk ansvaret for å stelle disse trærne, hendte de stjal av eplene og spiste dem selv. Hera hadde mistanke om dette, og satte derfor den hundrehodete, søvnløse dragen Ladon, til å vokte over gulleplene. | 0.5 | 131.136151 |
20231101.no_136822_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesperidene | Hesperidene | Herakles’ ellevte storverk var å stjele disse eplene og bringe dem til kong Eurysthevs. For i det hele tatt å finne stedet hvor Hesperidenes hager lå, måtte Herakles få hjelp av havguden Nereus og titanen Promethevs. I noen beretninger røvet Herakles eplene ved å drepe dragen Ladon, mens i andre historier får han Atlas til å stjele eplene for seg. Eplene ble senere bragt tilbake av Athene. | 0.5 | 131.136151 |
20231101.no_136822_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesperidene | Hesperidene | Hesperidene, eller De syv søstre, var navnet for stjernebildet Lille bjørn til rundt 500-tallet f.Kr. | 0.5 | 131.136151 |
20231101.no_136822_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hesperidene | Hesperidene | Grimal, Pierre (1996): «Hesperides», The Dictionary of Classical Mythology, Wiley–Blackwell, ISBN 978-0-631-20102-1, s. 213 | 0.5 | 131.136151 |
20231101.no_717520_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Cavendish-eksperimentet | Cavendish-eksperimentet | Det er ikke uvanlig å finne bøker som hevder at formålet med Cavendish' eksperiment var å finne verdien på gravitationskonstanten (G). | 0.5 | 131.019497 |
20231101.no_717520_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Cavendish-eksperimentet | Cavendish-eksperimentet | Cavendish eneste mål var å måle Jordens tetthet. Han omtalte dette som: weighing the world (veie verden). Den metoden som Cavendish anvendte for å beregne Jordens tetthet består i å sammenligne den tiltrekning en stor blykule med kjent masse har på en liten blykule, for deretter å sammenligne Jordens tiltrekning av den lille blykulen. Dette kan gjennomføres uten å ha noen numerisk verdi for G. | 0.5 | 131.019497 |
20231101.no_717520_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Cavendish-eksperimentet | Cavendish-eksperimentet | Gravitasjonskonstanten inngår ikke i Cavendish' rapport og det er ingen indikasjon på at han anså dette som noe mål for sine undersøkelser. En av de første referanser en finner til G er i 1873, 75 år etter Cavendish' sine målinger. | 0.5 | 131.019497 |
20231101.no_717520_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Cavendish-eksperimentet | Cavendish-eksperimentet | På Cavendish' tid var ikke G som begrep erkjent som i dag, det vil si som en porsjonalitetskonstant i Newton's lov om generell gravitasjon. | 0.5 | 131.019497 |
20231101.no_717520_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Cavendish-eksperimentet | Cavendish-eksperimentet | Formålet med målingene av gravitasjonskrefter var utelukkende for å kunne bestemme Jordens tetthet. Dette var en meget etterlengtet verdi for datidens astronomer idet en ut fra kjennskap til Jordens tetthet kunne beregne tettheten av månen, solen og de øvrige planetene. | 1 | 131.019497 |
20231101.no_717520_17 | https://no.wikipedia.org/wiki/Cavendish-eksperimentet | Cavendish-eksperimentet | Det var utført tidligere forsøk på å måle Jordens tetthet, blant annet i Schiehallion-eksperimentet i 1774 av Royal Society. | 0.5 | 131.019497 |
20231101.no_717520_18 | https://no.wikipedia.org/wiki/Cavendish-eksperimentet | Cavendish-eksperimentet | En ytterligere komplikasjon er det faktum at vitenskapsmenn på midten av 1900-tallet ikke brukte noen spesiell enhet for kraft. | 0.5 | 131.019497 |
20231101.no_717520_19 | https://no.wikipedia.org/wiki/Cavendish-eksperimentet | Cavendish-eksperimentet | Dette førte til en sammenkobling av begrepet G og Jordens masse og uten at en hadde en klar formening om G som en universell konstant. Cavendish beregnet derfor heller ingen verdi for G. En mulighet for en slik utrengning ligger imidlertid i hans resultater og på slutten av 1800-tallet, da en begynte å erkjenne G som en fundamental konstant, ble den kalkulert med stor nøyaktighet fra Cavendish' resultater, gitt ved: | 0.5 | 131.019497 |
20231101.no_717520_20 | https://no.wikipedia.org/wiki/Cavendish-eksperimentet | Cavendish-eksperimentet | Dersom en konverterer Cavendish' sine verdier til SI enheter, Blir hans verdi for Jordens tetthet: 5.448 g cm−3 som gir: G = 6.74 × 10−11 m³ kg−1 s−2. Denne verdi avviker mindre enn 1% fra det som i dag er den aksepterte verdi: 6.67259 × 10−11 m³ kg−1 s−2. | 0.5 | 131.019497 |
20231101.no_1245225_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Izettle | Izettle | Jacob de Geer og Magnus Nilsson grunnla iZettle i april 2010 og lanserte sin første app og chipkortleser i 2011 . Navnet "iZettle" kommer fra det engelske uttrykket "settling a debt", eller "betale for seg". Grunnleggerne ønsket et navn som beskriver det selskapet gjør. De bestemte seg for en stilisert kombinasjon av ordene "I" ("Jeg") og "Settle" ("Betaler") . iZettle er det fjerde selskapet Jacob de Geer er med på å starte. Han var den første ansatte i TradeDoubler i 1999, og han var også med på å starte Ameibo og Tre Kronor Media i 2007 . | 0.5 | 130.718264 |
20231101.no_1245225_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Izettle | Izettle | iZettle lanserte sin dongle-baserte mobilapp for iOS i Sverige i august 2011 som svar på lokale krav fra et marked som var dominert av smartkortteknologi . Appen fungerte først med en chip- og signatur-kortleser. Selskapet lanserte den fullstendige versjonen av tjenesten i Sverige senere samme år. Kort tid etter lanseringen ble iZettle utnevnt som en av Tech Europes favoritter blant nye bedrifter i Stockholm . iZettle ble tilgjengelig for Android-enheter i august 2012, slik at også ikke-iOS-brukere kunne bruke det . | 0.5 | 130.718264 |
20231101.no_1245225_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Izettle | Izettle | iZettle ble kompatibel med Visa i november 2012 da den nye formen for mobilbetaling ble lagt til tjenestelisten . Istedenfor å bruke en chip-basert leser skrev Visa-kunder informasjonen manuelt inn i et skjema, bekreftet av telefonnummeret deres . Selskapet byttet ut den tungvinte metoden i februar 2013 ved å introdusere en ny, trådløs chip- og pin-leser som gjorde det mye enklere for Visa-kunder . | 0.5 | 130.718264 |
20231101.no_1245225_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Izettle | Izettle | I februar 2013 inngikk selskapet et partnerskap med Banco Santander, den største banken i euro-sonen regnet i markedskapital . Banken investerte over 5 millioner euro i iZettle i juni 2013 og ga selskapet tilgang til Santanders kunder i Storbritannia, Spania, Mexico og Brasil . Som endelig bevis på støtten signerte Visa iZettle til sitt Visa Ready Program i juni 2013 . På den måten fikk selskapet tilgang til verktøy for videreutvikling av magnetstripe og mobile systemer. | 0.5 | 130.718264 |
20231101.no_1245225_12 | https://no.wikipedia.org/wiki/Izettle | Izettle | I mai 2012 fjernet selskapet sitt flate transaksjonsgebyr på 0,15 euro til fordel for et flatt gebyr på 2,75 % for salg med kredittkort, inkludert American Express . | 1 | 130.718264 |
20231101.no_1245225_13 | https://no.wikipedia.org/wiki/Izettle | Izettle | iZettle samlet inn 11,2 millioner dollar gjennom Series A Funding i oktober 2011, styrt av Index Ventures og Creandum . | 0.5 | 130.718264 |
20231101.no_1245225_14 | https://no.wikipedia.org/wiki/Izettle | Izettle | I 2012 fikk iZettle 31,6 millioner dollar i Series B Funding fra investorer som MasterCard, SEB Private Equity, American Express, Northzone og Series A Funders Index Ventures og Creandum . Hensikten bak finansieringen er å introdusere iZettle i flere europeiske og internasjonale markeder hvor det er vanlig med kort med chip. | 0.5 | 130.718264 |
20231101.no_1245225_15 | https://no.wikipedia.org/wiki/Izettle | Izettle | I mai 2014 iZettle mottok 33 millioner i Serie C finansiering fra investorer, inkludert Zouk Capital, Dawn Capital og Intel Capital, samt tidligere investorer Creandum, Greylock, Index, Northzone og SEB Private Equity. | 0.5 | 130.718264 |
20231101.no_1245225_16 | https://no.wikipedia.org/wiki/Izettle | Izettle | iZettle betjener enkeltpersoner og små bedrifter i åtte land, inkludert Skandinavia, deler av Europa, Storbritannia, Mexico og Brasil . I 2012 ekspanderte selskapet til Storbritannia, Tyskland og Spania gjennom lanseringen av det nye chip- og signatursystemet og partnerskapet med MasterCard, American Express, og Diner’s . | 0.5 | 130.718264 |
20231101.no_397289_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grindcore | Grindcore | Grindcore karakteriseres av sterkt forvrengte, ned-stemte gitarer, som ofte fremviser crust punk-influerte riff, blast beats fra trommeslagerne, korte sanger, og en sangstil som består av growling og høyt pitchet vokal, ofte lignende som de man finner i black metal. Konsepter i tekstene strekker seg fra sosiale og politiske emner til blod og skrekk til humor. | 0.5 | 130.666148 |
20231101.no_397289_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grindcore | Grindcore | Genren ble startet rundt midten av 1980-tallet i Storbritannia av band som Napalm Death og Sore Throat. Navnet «grindcore» er faktisk laget av Napalm Deaths trommeslager Mick Harris. Mange av de tidligste grindcore-bandene ble presentert på Earache Records samlealbum, Grindcrusher. | 0.5 | 130.666148 |
20231101.no_397289_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grindcore | Grindcore | Røttene til genren kan imidlertid spores til tidligere utviklinger innen britisk crust punk, amerikansk hardcore punk og hardcore punk-influerte heavy metal-band, så som de engelske Discharge og Amebix og de amerikanske Siege, Deep Wound, Cryptic Slaughter, og Repulsion. Post punk, som Killing Joke, ble også nevnt som en påvirkning på det tidlige Napalm Death. | 0.5 | 130.666148 |
20231101.no_397289_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grindcore | Grindcore | Mange av disse tidlige bandene ble av sine samtidige sett på som en del av anarcho-punk/crust punk og hardcore punk-scenene, ettersom mange anarcho-punk og fredspunk-band i England og hardcore punk-band i USA allerede hadde tatt opp elementer fra metal i sin musikk. Mange av disse tidlige bandene var obskure, og er det fremdeles. For eksempel, thrashcore-bandet Siege ga bare ut en selvlaget demo, med tittelen Drop Dead, og Repulsion ble først eksponert for verden i 1989, etter at bandet var oppløst, gjennom albumet Horrified, som ble gitt ut i Europa gjennom det Carcass-eide Necrosis Records, til tross for at materialet opprinnelig ble innspilt allerede i juni 1986. | 0.5 | 130.666148 |
20231101.no_397289_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grindcore | Grindcore | Grindcore har, selv om den fortsatt er et undergrunnsfenomen, hatt en betydelig påvirkning på andre musikksjangre. Dette kan høres i den nylige eksplosjonen av mathcore-band, slik som Daughters og The Dillinger Escape Plan, som gjør bruk av grindcore-elementer, som er et direkte resultat av det mer eksperimentelle materialet fra Brutal Truth og Discordance Axis. Denne nye bølgen av grindcore-influert metalcore har skapt et skille, hvor mange death metal, hardcore punk, og grindcore fans hevder at disse genrene ikke representerer grindcores punk-ideologi og at de ligner lite på tradisjonell grindcore, og nevner låtskriving, en hang til uberegnelig fremvisning av musikernes dyktighet, og en estetikk som grindcore avstår fra, og som lettere kan sammenlignes med art punk, noise rock og post-hardcore. De som på den andre side ønsker å plassere mathcore i galleriet av post-grindcore musikksjangre argumenterer med at disse ekstrem metal-bandene beskriver en utvikling fra grindcore, skjønt det finnes veldig få spor av eller påvisbare rester av grindcore eller grindcore sub-kulturen som kan støtte dette, så som påvirkninger av hardcore punk og thrash metal, eller crust punks «gjør-det-selv» etikk og distribusjon. | 1 | 130.666148 |
20231101.no_397289_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grindcore | Grindcore | Grindcores påvirkning kan også høres i death metal, med deathgrind og grindcore-influerte death metal-band like vanlige som tradisjonelle grindcore- og death metal-band. Brutal Truth, så vel som Assück betraktes som pionerer innen deathgrind-sjangren. | 0.5 | 130.666148 |
20231101.no_397289_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grindcore | Grindcore | Et velkjent karakteristisk trekk ved grindcore og beslektede sjangre er mikrosang, dvs. sanger som kun varer noen sekunder. Napalm Deaths sang «You Suffer», med en varighet på såvidt over et sekund, blir ofte kreditert som den korteste sangen noensinne. I 2001 ga Guinness rekordbok rekorden for «Korteste musikkvideo» til Brutal Truth for «Collateral Damage» fra 1994. Andre har imidlertid tatt denne estetikken til enda større høyder, som for eksempel Cripple Bastards på deres demo 94 Flashback di un Massacro og «Agoraphobic Nosebleed» på deres 3" CD/10" LP Altered States of America. Den sistnevnte inneholder 100 sanger, med lengder varierende fra fire sekunder til et minutt maks, med en total spilletid på 20 til 30 minutter. Det amerikanske grindcore-bandet Anal Cunt har spilt inn et album med tittelen 5643 Song EP, som er en EP bestående av 5643 «sanger» på mindre enn 15 minutter, ved hjelp av kreativ multitracking og innspillingsprosesser. | 0.5 | 130.666148 |
20231101.no_397289_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grindcore | Grindcore | Crustgrind er en sammensmelting av grindcore og crust punk. Den kjennetegnes av mindre hyppig bruk av blast beats og metallisk riffing enn andre former for grindcore, men med grovere vokal enn crust punk. Eksempler er Disrupt, nyere Phobia og tidlig Extreme Noise Terror. | 0.5 | 130.666148 |
20231101.no_397289_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Grindcore | Grindcore | Cybergrind er en form for grindcore som er sterkt påvirket av ekstrem elektronisk musikk, og som foruten instrumentene som vanligvis brukes i grindcore også brukes datagenererte lyder, syntetiske instrumenter, og/eller trommemaskiner. Som et resultat er mange av disse gruppene påvirket av electronica, techno og endog drum and bass. Sjangeren overlapper ofte med speedcore og også, men mindre ofte, med industrial metal. Eksempler på cybergrind er S.M.E.S. og Libido Airbag. | 0.5 | 130.666148 |
20231101.no_47865_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bonaventura | Bonaventura | Han var sønn av legen Giovanni di Fidanza og Maria la Ritella, og ble født i Bagnorea (nå Bagnoregio) i Italia. En legende forteller at han ble dødssyk som barn, og at moren brakte han til Frans av Assisi. På Frans' forbønn ble gutten frisk. Da Frans så lå for døde i 1226 tok hun igjen gutten med til ham, og Frans utbrøt «O buono ventura» («O gode fremtid»), og dermed fikk han navnet Bonaventura. Historien ser ut til å ha oppstått på 1400-tallet, og er svært tvilsom. Det som dog er et faktum er at moren sørget for at gutten fikk utdannelse og ble knyttet til Fransiskanerordenen. | 0.5 | 130.144028 |
20231101.no_47865_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bonaventura | Bonaventura | I 1236 reiste han til Paris for å studere, blant annet under Alexander av Hales. Studiene fortsatte til 1242, og året etter trådte han inn i Fransiskanerordenen. Antagelig var det i forbindelse med inntredenen der han fikk navnet Bonaventura. Selv om han var høyere utdannet enn de fleste munkene omkring seg, var han alltid villig til å adlyde. Han ble dermed raskt regnet som et forbilde på ydmykhet. I flere år underviste han i Paris, og i 1248 ble han presteviet. | 0.5 | 130.144028 |
20231101.no_47865_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bonaventura | Bonaventura | De andre professorene angrep til stadighet tiggermunkene som var tilknyttet universitetet. Et av de krasseste angrepene kom i Wilhelm av Saint-Amours bok De siste tiders farer. Bonaventura måtte selv slutte å undervise en periode, og skrev et svar til angrepet i avhandlingen Om Kristi fattigdom. På samme tid skrev også dominikaneren Thomas Aquinas et lignende forvarsskrift. Pave Alexander IV utnevnte en kardinalkommisjon for å studere saken, og de kom frem til at Wilhelms bok skulle brennes, mye på grunn av det Bonaventura hadde skrevet i sin avhandling. Motstanderne av tiggermunkene ble beordret til å slutte med sine angrep. Bonaventura kunne dermed fortsette å undervise, og tok doktorgraden i teologi i 1256, samtidig som Thomas Aquinas. | 0.5 | 130.144028 |
20231101.no_47865_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bonaventura | Bonaventura | I 1257 ble han, 35 år gammel, fransiskanernes syvende ordensgeneral, et embete han hadde til sin død. På grunn av den innsats han gjorde som ordensgeneral regnes han ofte for den største franskiskaner nest etter Frans av Assisi. Hans biografi om ordenens grunnlegger, Legenda maior, som i 1263 fikk status som den offisielle biografi over Frans, fikk meget stor innflytelse fordi den tolket Frans' budskap og dermed la grunnlaget for den fremtidige forståelse av hva grunnleggeren ønsket for sin orden. Bonaventura var en moderat leder for ordenen, og avviste Spiritualenes ekstreme synspunkter på blant annet kollektiv fattigdom. | 0.5 | 130.144028 |
20231101.no_47865_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bonaventura | Bonaventura | Som ordensgeneral reiste han mye, og besøkte blant annet Italia, Frankrike, Tyskland og England. Pave Klemens IV utnevnte ham i 1265 til erkebiskop av York, men Bonaventura takket nei, og paven aksepterte dette. | 1 | 130.144028 |
20231101.no_47865_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bonaventura | Bonaventura | I 1271 bidro Bonaventura til at Gregor X ble valgt til pave. Gregor utnevnt i 1273 Bonaventura til kardinalbiskop av Albano, og sendte med en ordre om at han ikke kunne avslå dette. Da de pavelige legatene kom med kardinalshatten fikk de beskjed om å henge den på et tre, fordi Bonaventura drev og vasket opp og hadde våte og fettete hender. | 0.5 | 130.144028 |
20231101.no_47865_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bonaventura | Bonaventura | Noe av bakgrunnen for utnevnelsen til kardinal var Andre konsil i Lyon, som ble holdt fra mai til juli 1274. Under forberedelsene til dette så paven at Bonaventura ville være en viktig person å ha med. Alle de store katolske teologene var innkalt til konsilet. Thomas Aquinas døde på vei dit, men bl.a. Albert den store, Filip Benizi og den fremtidige Pietro di Tarentaise var til stede. Bonaventura ledet forhandlingene med de ortodokse utsendingene, og holdt prekenen i forsoningsmessen etter det som en kort tid så ut til å være løsningen på det store skismaet mellom øst og vest. | 0.5 | 130.144028 |
20231101.no_47865_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bonaventura | Bonaventura | Bonaventura døde kort tid før avslutningen av konsilet, den 15. juli 1274. Før han døde mottok han sakramentene fra Gregor X. Han ble gravlagt i kirken som senere har fått navnet Saint-Bonaventure i Lyon. Karl VIII av Frankrike sendte et relikvie, en arm, til Bagnoregio. Bare denne armen finnes i dag, mens resten av hans jordiske levninger unntatt hodet ble brent i forbindelse med den franske revolusjon. Hodet forsvant sporløst i 1807. | 0.5 | 130.144028 |
20231101.no_47865_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Bonaventura | Bonaventura | Han ble etter sin død kjent som «den serafiske lærer» (etter serafene, det høyeste av englenes kor). Pave Sixtus IV, som selv var franiskaner, helligkåret ham i 1482, og i 1588 utropte Sixtus V, også fransiskaner, ham til kirkelærer med tilnavnet Doctor seraphicus. Minnedagen var først 14. juli, men ble så flyttet til dødsdagen 15. juli. | 0.5 | 130.144028 |
20231101.no_1037818_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Aha-opplevelse | Aha-opplevelse | Psykologene Sascha Topolinski og Rolf Reber har foreslått at plutselighet, lett prosessering av informasjon (prosesseringsflyt), positiv affekt og en følelse av å ha rett, er hva som karakterer som definisjon på en aha-opplevelse. Plutselighet er en opplevelse av at løsningen på et problem blir overraskende åpenlys, uten at man har anstrengt seg for å finne den. Dette fører til at prosesseringen av problemet oppleves lettere og mindre tidskrevende enn før. Denne erfaringen oppleves å være av positiv affektiv verdi, og løsningen på problemet vurderes som å være sann og pålitelig. | 0.5 | 129.956124 |
20231101.no_1037818_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Aha-opplevelse | Aha-opplevelse | På tross av at en aha-opplevelse har en definisjon, er det likevel ingen koherent (sammenhengende) forklaring på hvordan en slik opplevelse egentlig oppleves. Grunnen er at slike opplevelser registreres på bakgrunn av selvrapporter, og bruk av funksjonell magnetresonanstomografi og lignende har ikke bekreftet andre indikatorer på de prosessene som oppstår ved en aha-opplevelse. Det er blitt foreslått av Topolinski og Reber at tiden det tar å prosessere informasjon, samt hvor lett informasjonen prosesseres i det kognitive system, påvirker karakteristikkene som forklarer en aha-opplevelse. Dette er en variabel som kan måles eksperimentelt, og studier viser at stimuli som er lette å prosessere foretrekkes fremfor stimuli som er vanskelige å prosessere. Studier viser også at slike faktorer for prosessering påvirker vurderinger om sannhet og selvsikkerhet, hvor lite tidskrevende og lett-prosesserende informasjon fører til løsninger som erfares som riktig og sann. Metcalfe og Wiebe (1987) har demonstrert at prosessering av informasjon blir plutselig lettere når løsningen på et problem er ved å åpenbare seg. Studiene deres viser at når man løser et innsiktsproblem, som regnes for å være beslektet med plutselighet ved en aha-opplevelse, er prosesseringen av den relativt dårlig før den plutselig prosesseres fortere og lettere. | 0.5 | 129.956124 |
20231101.no_1037818_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Aha-opplevelse | Aha-opplevelse | På grunnlag av alt som er skrevet hittil, har Topolinski og Reber foreslått at prosesseringsfaktorer er den eksperimentelle karakteristikk som integrerer en helhetlig forståelse av hva en aha-opplevelse egentlig er. Den plutselige forandring fra vanskelig prosessering av informasjon til lett prosessering av informasjon gir økt positiv affekt, selvsikkerhet i troen på at man har vurdert riktig, og troen på at løsningen er den rette. På bakgrunn av dette, foreslår forfatterne at det vil være mulig å fremkalle aha-opplevelser eksperimentelt, ved å skape illusjoner av innsikt. Topolinski et al (2009) har også foreslått at man kan måle positiv affekt ved aha-opplevelser ved å registrere aktivitet i smile-musklene, og Persaud, McLeod & Cowey (2007) har foreslått å måle selvsikkerhet i ens egen vurdering ved å la deltakere satse penger på deres egen løsning versus andre mulige utfall. Slike mål er mer objektiv, som vil være gunstig som parallell til selvrapporter om plutselig innsikt (Kounios & Beeman, 2009). | 0.5 | 129.956124 |
20231101.no_1037818_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Aha-opplevelse | Aha-opplevelse | Kounios, J., & Beeman, M. (2009): «Aha! The cognitive neuroscience of insight» i: Current Directions in Psychological Science, 18, s. 210–216. | 0.5 | 129.956124 |
20231101.no_1037818_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Aha-opplevelse | Aha-opplevelse | Persaud, N., McLeod, P., & Cowey, A. (2007): «Post-decision wagering objectively measures awareness» i: Nature Neuroscience, 10, s. 257–261. | 1 | 129.956124 |
20231101.no_1037818_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Aha-opplevelse | Aha-opplevelse | Reber, R., Schwarz, N., & Winkielman, P. (2004): «Processing fluency and aesthetic pleasure: Is beauty in the perceiver’s processing experience?» i: Personality and Social Psychology Review, 8, s. 364–382. | 0.5 | 129.956124 |
20231101.no_1037818_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Aha-opplevelse | Aha-opplevelse | Topolinski, S., Likowski, K.U., Weyers, P., & Strack, F. (2009): «The face of fluency: Semantic coherence automatically elicits a specific pattern of facial muscle reactions» i: Cognition and Emotion, 23, s. 260–271. | 0.5 | 129.956124 |
20231101.no_1037818_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Aha-opplevelse | Aha-opplevelse | Topolinski, S. & Strack, F. (2009): «Scanning the "fringe" of consciousness: What is felt and what is not felt in intuitions about semantic coherence» i: Consciousness and Cognition, 18, s. 608–618. | 0.5 | 129.956124 |
20231101.no_1037818_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Aha-opplevelse | Aha-opplevelse | Winkielman, P., & Cacioppo, J.T. (2001): «Mind at ease puts a smile on the face: Psychophysiological evidence that processing facilitation leads to positive affect» i: Journal of Personality and Social Psychology, 81, s. 989–1000. | 0.5 | 129.956124 |
20231101.no_359550_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Borgarnes | Borgarnes | Borgarnes er en liten by som ligger på en halvøy ved bredden av Borgarfjörður på Island. Den har en befolkning på 2000 (2007). Byen ligger 60 km nord for hovedstaden Reykjavík og veiforbindelse til andre steder på Island via den nest største broen i landet – Borgarfjarðarbrú. | 0.5 | 129.848158 |
20231101.no_359550_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Borgarnes | Borgarnes | Borgarnes er først nevnt i Egils saga, men i sagaen blir stedet omtalt som Digranes. Den første til å bosette seg der var Grani. Han var mannskap på samme båt som Skallagrímur, som var den første godseier og bosetter i Borgarfjörðurområdet. Det finnes lite informasjon om bosetting i Borgarnes fra tiden etter Grani og fram til 1800-tallet. | 0.5 | 129.848158 |
20231101.no_359550_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Borgarnes | Borgarnes | Rett etter at Island ble gitt selvstyre av det danske handelsmonopolet oppsto det et stort behov for en handelsplass i området, og danskekongen ga hjemmel for å bruke Borgarnes som en handelsplass i 1861. | 0.5 | 129.848158 |
20231101.no_359550_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Borgarnes | Borgarnes | Den første bygningen som ble reist i Borgarnes var en hermetikkfabrikk. Den ble bygget i 1857, men ble revet bare få år senere. Et handelsbygg ble reist i 1877, og noen få år senere begynte bosettingen i Borgarnes for alvor. | 0.5 | 129.848158 |
20231101.no_359550_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Borgarnes | Borgarnes | I 1913 ble Borgarnes offisielt en by med navnet Borgarneshreppur, men fikk endret navn til Borgarnesbær i 1987. Noen få år senere, i 1994, ble Borgarnesbær slått sammen med Hraunhreppur, Norðurárdalshreppur og Stafholtstungnahreppur under navnet Borgarbyggð. De brukte da Borgarnes' segl og kontorlokaler. I 1998 ble også Álftaneshreppur, Borgarhreppur og Þverárhlíðarhreppur en del av Borgarbyggð. | 1 | 129.848158 |
20231101.no_359550_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Borgarnes | Borgarnes | Kaupfélag Borgfirðinga (KB) ble stiftet i 1904 som et gjensidig selskap. Det var den største arbeidsgiveren i Borgarnes i det 20 århundre. På samme vis som de fleste lokale gjensidige selskap på Island hadde Kaupfélag Borgfirðinga butikker, supermarkeder, bensinstasjoner, slaktehus, meieri, bakeri og lignende under sitt navn. KB hadde også aksjeandeler i mange andre fabrikker og selskap i Borgarnesområdet og andre steder på Island. Mot slutten av 1900-tallet begynte selskapet å gå dårligere, og det ble endret til et holdingselskap som fikk navnet KB Borgarnesi EHF. | 0.5 | 129.848158 |
20231101.no_359550_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Borgarnes | Borgarnes | Borgarnes er i dag et handelssenter for store deler av vestre Island. Byen har i dag primært servicenæringer som retter seg mot folk som reiser fra Reykjavík, bønder og folk som eier sommerhytter i traktene rundt byen, i tillegg til andre typer industri. | 0.5 | 129.848158 |
20231101.no_359550_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Borgarnes | Borgarnes | Byen har i tillegg en del bedrifter som retter seg mot folks daglige liv, slik som bank, supermarked, detaljsalg og annet. I tillegg er det noe tyngre industri som driver med blant annet stålproduksjon, betong, kjøtt og lakseforedling. | 0.5 | 129.848158 |
20231101.no_359550_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Borgarnes | Borgarnes | Den nest største broen på Island, Borgarfjarðarbrú, Borganes' forbindelse til Hringvegur (den islandske ringveien), og forbinder byen med andre deler av landet. Havnen har ikke blitt brukt til transport på mange år, så all transport foregår via landveien. | 0.5 | 129.848158 |
20231101.no_78263_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Omlyd | Omlyd | En trykksvak a i etterfølgende stavelse senket trykksterke, trange vokaler. Dette medførte to forandringer: | 0.5 | 129.398765 |
20231101.no_78263_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Omlyd | Omlyd | A-omlyden virket sterkest i vest, noe som førte til at de første dialektforskjellene i urnordisk oppstod. Dette er forklaringen på ordpar som bud/bod, bue/boge, bunn/botn, gulv/golv og mange fler. | 0.5 | 129.398765 |
20231101.no_78263_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Omlyd | Omlyd | Denne omlyden forekommer i alle nålevende germanske språk og setter et sterkt preg på dem. Vokalskiftingene finnes både mellom grunnord og avledninger, og mellom ulike bøyningsformer av samme ord. En i-lyd i den etterfølgende stavelsen førte tunga lenger fram og opp i munnen slik bakre og dype vokaler ble omdannet til nye vokaler. I ettertid er som regel den trykksvake i-lyden redusert til en schwa-vokal eller falt helt bort. Eksempler fra moderne norsk er: navn – nevne, tom – tømme, ung – yngre og bok – bøker. | 0.5 | 129.398765 |
20231101.no_78263_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Omlyd | Omlyd | En trykksvak u i etterfølgende stavelse førte til at leppene ble rundet. Denne overgangen virket bare på a: | 0.5 | 129.398765 |
20231101.no_78263_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Omlyd | Omlyd | I stavelser med halvsterkt trykk ble derimot a til u. I norrønt var u-omlyden viktig i bøyningen av noen intetkjønnsord og de svake a-verbene. Følgende tabeller viser bøyningen av land, og av kasta i indikativ: | 1 | 129.398765 |
20231101.no_78263_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Omlyd | Omlyd | U-omlyden var den yngste av omlydene og er bare kjent fra de nordiske språkene. Den ble ulikt gjennomført i forskjellige områder. Det er årsaken til at det heter barn i flertall på bokmål og svensk, men born på nynorsk, børn på dansk og börn (nominativ) på islandsk. Andre ordpar er gang/gong, sang/song, stang/stong og aske/oske. | 0.5 | 129.398765 |
20231101.no_78263_9 | https://no.wikipedia.org/wiki/Omlyd | Omlyd | Brytning er en lydovergang som minner om omlyd. Også her blir den trykksterke vokalen påvirket av en påfølgende trykklett vokal. Brytning påvirket bare kort e, og det er to typer brytning: | 0.5 | 129.398765 |
20231101.no_78263_10 | https://no.wikipedia.org/wiki/Omlyd | Omlyd | Brytning forekommer bare i de nordiske språkene og er en påfallende forskjell fra de vestgermanske språkene. Tabellen viser noen eksempler med den urgermanske formen av et ord og kognater i to vestgermanske språk (engelsk, tysk) og i to stadier av nordisk (norrønt, moderne norsk). | 0.5 | 129.398765 |
20231101.no_78263_11 | https://no.wikipedia.org/wiki/Omlyd | Omlyd | Selv om alle nordiske språk har brytning, ble den ulikt gjennomført i forskjellige områder. Det er årsaken til ordpar som mel/mjøl, eg/jeg og syk/sjuk. | 0.5 | 129.398765 |
20231101.no_1258686_0 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hirsch | Hirsch | Hirsch er et tysk/jødisk etternavn. Det er også ei norsk slekt med dansk-tyske aner. En gren havnet i Stjørdal og Trondheim. Den andre mer på Østlandet. | 0.5 | 129.175621 |
20231101.no_1258686_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hirsch | Hirsch | Sigfried Christopher von Hirsch (1681, København–1743, Fredrikstad), oberstløytnant gift med Engel Mortensdatter Kierulf og Ingeborg Christina Preutz | 0.5 | 129.175621 |
20231101.no_1258686_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hirsch | Hirsch | Christian Leuthäuser Hirsch (1789–1868), krigsråd gift med Amalia Henriette Wilhelmina Johanna Schilling (1791-1829) | 0.5 | 129.175621 |
20231101.no_1258686_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hirsch | Hirsch | Johan Leuthäuser Hirsch (1843–1923), sjef ved Norges landbrukshøgskole, gift med Johanne Pedersdatter Bolstad | 0.5 | 129.175621 |
20231101.no_1258686_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hirsch | Hirsch | Trygve Patroclus Einarssøn von Hirsch (1912–1992), forfatter og høyesterettsadvokat, gift med Margit Kristina Wikland (1918–2007) | 1 | 129.175621 |
20231101.no_1258686_5 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hirsch | Hirsch | Just (Jobst) Conrad von Hirsch (1755–1829), major og eier av By gård i Stjørdal, gift med Maria Manzin Henrici (1756–1836) | 0.5 | 129.175621 |
20231101.no_1258686_6 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hirsch | Hirsch | Robertus Jacobus Hirsch (1790–1856), oberstløytnant og eier av By gård, gift med Nicoline Hornemann (1792–1837) | 0.5 | 129.175621 |
20231101.no_1258686_7 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hirsch | Hirsch | Martha Nicoline Hirsch (1843–1918), første kvinnelige misjonær da hun reiste til Zululand med misjonær Martinius Borgen (1834–1915) | 0.5 | 129.175621 |
20231101.no_1258686_8 | https://no.wikipedia.org/wiki/Hirsch | Hirsch | Robert Nicolai Hirsch (1821–1894) apoteker (Løveapoteket, Trondheim) gift med Edvarda Carstens (1827–1901). | 0.5 | 129.175621 |
20231101.no_113355_1 | https://no.wikipedia.org/wiki/Beltegrad | Beltegrad | I tiden før Kano utviklet Judo fantes det ikke noe kyu/dan graderingssystem innen kampsport. Gradering fantes allikevel for å skille utøverne fra hverandre. På de mange jujutsuskolene kunne man oppnå høyere grad ved å bestå diverse håndskrevne tester av de eldste mesterne i de ulike kampformene. Når man ble tildelt de øverste gradene fikk man gjerne dokumenter med beskrivelser av hemmelige teknikker og lignende. Slike densho kunne inneholde tegninger, beskrivende ord og lange utredninger og prinsippene bak teknikkene. Ofte ville slike tekster være fullstendig meningsløse for folk som ikke tilhørte den aktuelle skolen. | 0.5 | 129.122377 |
20231101.no_113355_2 | https://no.wikipedia.org/wiki/Beltegrad | Beltegrad | Jigoro Kano studerte de grunnleggende teknikkene i jujutsu av Teinosuke Yagi. Senere trente han Tenshin Shinyo Ryu jujutsu under Hachinosuke Fukuda og Masatomo Iso, og han trente Kito Ryu jujutsu under Tsunetoshi Iikubo. På begge disse skolene ble han presentert for de aller hemmeligste teknikkene. | 0.5 | 129.122377 |
20231101.no_113355_3 | https://no.wikipedia.org/wiki/Beltegrad | Beltegrad | Etter at det japanske skolesystemet ble reformert i 1868, ble ferdigheter i svømming anerkjent med forskjellige grader, og var en del av fagplanen. Når skolene konkurrerte seg i mellom ble det benyttet belter, luer og vimpler med ulike farger for å skille utøverne fra hverandre. Svært ofte var det rødt og hvitt som markerte skillet mellom de to lagene, noe som også inntil nylig markerte utøverne i judokonkurranser. Fargene er også et japansk symbol og er blitt brukt i judo av Jigoro Kano siden han startet den bermøte Red and White Tournament (Kouhaku Shiai) i 1884. | 0.5 | 129.122377 |
20231101.no_113355_4 | https://no.wikipedia.org/wiki/Beltegrad | Beltegrad | I tillegg brukte svømmerne beltefargene hvitt, brunt og svart, for å markere det tekniske ferdighetsnivået til utøverne. | 0.5 | 129.122377 |