_id
stringlengths 16
22
| url
stringlengths 32
65
| title
stringlengths 2
30
| text
stringlengths 100
2.84k
| score
float64 0.5
1
| views
float64 113
18.7k
|
|---|---|---|---|---|---|
20231101.no_878661_2
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Stockport
|
Stockport
|
Den vestlige innfarten til byen domineres av Stockport-viadukten. Den ble bygget i 1840 og viaduktens 27 teglsteinsbuer fører hovedjernbanen fra Manchester til Birmingham og London over elva Mersey. Dette byggverket var bakgrunn på mange av L.S. Lowrys malerier.
| 0.5 | 138.290767 |
20231101.no_878661_3
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Stockport
|
Stockport
|
Stockport ble nedtegnet som Stokeport i 1170. Den meste aksepterte etymologien er at stedsnavnet er sammensatt av to ledd, hvor det siste leddet er angelsaksisk port henviser til «inngang, porthvelving, dør», kanskje i overført betydning til markedsplassen, skjønt port kan også ha betydningen «havn». mens siste ledd, stoc, henviser til en «grend», eller mer nøyaktig, en mindre bosetningen innenfor et gods. Eldre avledninger forklarte stock med palisade eller pæleverk (engelsk: stockade) i forbindelse med en festning, og som hadde en port. Festningen er sannsynliggjort ved Stockport Castle, en normannisk festning framstilt av typen motte-and-bailey fra 1100-tallet, første gang omtalt i kildene i 1173.
| 0.5 | 138.290767 |
20231101.no_878661_4
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Stockport
|
Stockport
|
Byens fotballag er Stockport County FC, som for tiden (2010/11) spiller i Football League Two, det fjerde nivået i engelsk fotball. De spiller hjemmekampene på Edgeley Park.
| 0.5 | 138.290767 |
20231101.no_878661_5
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Stockport
|
Stockport
|
Will Mellor (født 1976) – skuespiller, kjent for rollen som Gaz i Two Pints of Lager and a Packet of Crisps.
| 1 | 138.290767 |
20231101.no_878661_6
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Stockport
|
Stockport
|
Tim McInnerny (født 1956) – skuespiller, kjent for rollene som Lord Percy og Captain Darling i Sorte Orm.
| 0.5 | 138.290767 |
20231101.no_878661_7
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Stockport
|
Stockport
|
Daz Sampson (født 1974) – sanger og plateprodusent, representerte Storbritannia under Eurovision Song Contest 2006.
| 0.5 | 138.290767 |
20231101.no_878661_8
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Stockport
|
Stockport
|
Paul Warhurst (født 1969) – fotballspiller, spilte blant annet for Blackburn Rovers, Bolton Wanderers, Oldham Athletic og Sheffield Wednesday.
| 0.5 | 138.290767 |
20231101.no_878661_9
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Stockport
|
Stockport
|
Arrowsmith, Peter (1996): Recording Stockport's Past: Recent Investigations of Historic Sites in the Borough of Stockport Stockport Metropolitan Borough Council, ISBN 0-905164-20-2
| 0.5 | 138.290767 |
20231101.no_1194533_1
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Feltspatporselen
|
Feltspatporselen
|
Feltspatporselen ble produsert i Kina senest fra 800-tallet; som en videreutvikling av det kinesiske porselen utviklet på 200-tallet (under Handynastiet).
| 0.5 | 137.257821 |
20231101.no_1194533_2
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Feltspatporselen
|
Feltspatporselen
|
Historisk sett ble porselen produsert i Asia av nevnte råvarer blitt kalt hardt porselen. Ikke før i 1709 ble produksjonsmetoden kjent i Europa da Ehrenfried Walter von Tschirnhaus oppdaget formelen og Johann Friedrich Böttger etter dennes død videreutviklet oppdagelsen til noe produksjonsbart, laget slikt porselen i Meissen fra 1710. Han forsøkte å holde formelen hemmelig, men den ble spredt til andre tyske keramikkprodusenter og videre til andre europeiske produsenter.
| 0.5 | 137.257821 |
20231101.no_1194533_3
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Feltspatporselen
|
Feltspatporselen
|
I 1712 beskrev den franske jesuitt Francois Xavier d'Entrecolles denne produksjonsmetoden, og dermed ble den uansett etter hvert kjent i Europa.
| 0.5 | 137.257821 |
20231101.no_1194533_4
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Feltspatporselen
|
Feltspatporselen
|
Senere er betegnelsen blitt tatt i bruk om porselen produsert av blandinger av kaolin, feltspat og kvarts. Også andre råstoffer, som for eksempel det såkalte «petuntse», er blitt benyttet.
| 0.5 | 137.257821 |
20231101.no_1194533_5
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Feltspatporselen
|
Feltspatporselen
|
Man skiller nå mellom hardt og mykt porselen fram for alt ut fra brenningstemperaturen. Hardt porselen brennes ved rundt 1400 °C og mykt porselen ved rundt 1200 °C.
| 1 | 137.257821 |
20231101.no_1194533_6
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Feltspatporselen
|
Feltspatporselen
|
Feltspatposelen kalles også «det hvite gullet» og er den typen porselen folk regner som ekte porselen. Denne typen porselen er gjennomskinnelig og glasuren kan ikke krakelere. Kaolinleire, feltspat og kvarts er ingrediensen som trengs for å fremstille såkalt høybrent feltspatporselenporselen. Det ferdige produktet blir en helt tett enhet der gods og glasur går sammen som en enhet, på grunn av den høye brenningstemperaturen. En temperatur på hele gir nemlig en kraftig reaksjon mellom gods og glasur. Glasuren kan dermed ikke sprekke. Glasuren har i tillegg en nydelig glans og god hardhet, noe som gjør porselenet slitesterkt og lett å holde rent. Feltaporselen tåler både slag og støt.
| 0.5 | 137.257821 |
20231101.no_1194533_7
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Feltspatporselen
|
Feltspatporselen
|
Gustav Weiß: Ullstein Porzellanbuch. Eine Stilkunde und Technikgeschichte des Porzellans mit Markenverzeichnis. Ullstein, Frankfurt/M. 1964
| 0.5 | 137.257821 |
20231101.no_1194533_8
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Feltspatporselen
|
Feltspatporselen
|
Teapots.net. "The Invention of Hard-Paste Porcelain". History of Teapots. https://web.archive.org/web/20070118045744/http://www.teapots.net/porcelain.html
| 0.5 | 137.257821 |
20231101.no_1194533_9
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Feltspatporselen
|
Feltspatporselen
|
ThePotteries.org. "Hard paste porcelain". Types and Examples of Pottery. http://www.thepotteries.org/types/hardpaste.htm
| 0.5 | 137.257821 |
20231101.no_374466_0
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Bioforsk
|
Bioforsk
|
Bioforsk (opprettet 1. januar 2006 i Ås kommune) var et norsk forskningsinstitutt innen landbruk, matproduksjon, miljø og ressursforvaltning. Det var organisert under Landbruks- og matdepartementet og hadde sju forskningssentre med om lag 500 ansatte.
| 0.5 | 136.799112 |
20231101.no_374466_1
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Bioforsk
|
Bioforsk
|
Norsk institutt for planteforskning (Planteforsk). Dette ble etablert i 1995 da man slo sammen Statens plantevern (1891–1995) og Statens forskningsstasjoner i landbruk (SFL, 1976-95). SFL var en sammenslåing av Statens forsøksstasjoner i plantekultur (1947–76) og Statens saualsgarder (1910–1976).
| 0.5 | 136.799112 |
20231101.no_374466_2
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Bioforsk
|
Bioforsk
|
Bioforsk Plantehelse har hovedansvar for forskning og utvikling innen plantehelse og plantevern. Senteret har spesialkompetanse på plantesjukdommer, ugras, klimaeffekter, skadedyr, genetikk og bioteknologi. Integrert plantevern, biologiske bekjempingsmetoder og varslingssystemer er viktige arbeidsområder. Senteret arbeider også med landbruksmeteorologi, økotoksikologi og risikoanalyser. Bioforsk Plantehelse holder til på Ås i Akershus.
| 0.5 | 136.799112 |
20231101.no_374466_3
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Bioforsk
|
Bioforsk
|
Bioforsk Jord og miljø har hovedansvar for jord-og miljøforskning. Senteret har spesialkompetanse innen jord og jordkvalitet, jordforurensing, miljøgifter og økotoksikologi, avfall og avfallshåndtering, avløp og naturbaserte renseløsninger, hydrologi, hydrogeologi/grunnvann, vannkvalitet, arealbruk og terrestriske klimaeffekter. Hovedkontoret ligger på Ås i Akershus. I tillegg har senteret en avdeling på Svanvik i Øst-Finnmark som er ledende på kunnskap om natur og miljø i Barentsregionen. Her finnes også Svanhovd konferansesenter og Øvre Pasvik nasjonalparksenter.
| 0.5 | 136.799112 |
20231101.no_374466_4
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Bioforsk
|
Bioforsk
|
Bioforsk Øst har hovedansvar for forskning og utvikling innen korn, oljevekster, erter, frøavl, potet, grønnsaker og urter. Senteret arbeider også med forskning på blant annet bær, grovfôr, gras til grøntanlegg, småfe, økologisk landbruk, presisjonsjordbruk og landbruksbasert næringsutvikling i fjellbygdene. Hovedkontoret ligger på Kapp i Oppland, men senteret har også avdelinger i Nes på Hedmark, Grimstad, Kvikne og i Valdres.
| 1 | 136.799112 |
20231101.no_374466_5
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Bioforsk
|
Bioforsk
|
Bioforsk Vest har hovedansvar for forskning og utvikling innen hagebruk og grøntmiljø. Senteret har spesialkompetanse på frukt og bær, dyrking av grønnsaker og bær i veksthus, produksjon av juletrær og pyntegrønt, samt etablering og skjøtsel av grøntanlegg, inkludert gras til sports- og fritidsanlegg. Senteret arbeider også med grovfôr og kulturlandskap. Hovedkontoret ligger på Klepp i Rogaland, men senteret har også avdelinger i Ullensvang og Fjaler.
| 0.5 | 136.799112 |
20231101.no_374466_6
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Bioforsk
|
Bioforsk
|
Bioforsk Midt-Norge har hovedansvar for forskning og utvikling innen grovfôr og kulturlandskap. Senteret arbeider i tillegg med korn, bær, veksthuskulturer, grønnsaker, potet og bioenergi. Bioforsk Midt-Norge holder til på Kvithamar i Stjørdal, Nord-Trøndelag.
| 0.5 | 136.799112 |
20231101.no_374466_7
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Bioforsk
|
Bioforsk
|
Bioforsk Økologisk er et nasjonalt kompetansesenter innen økologisk landbruk. Senterets primære oppgave er forskning og utvikling innen økologisk mat- og landbruksproduksjon. Senteret arbeider med hele verdikjeden fra ”jord til bord”. Bioforsk Økologisk holder til i Tingvoll på Nordmøre.
| 0.5 | 136.799112 |
20231101.no_374466_8
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Bioforsk
|
Bioforsk
|
Bioforsk Nord har hovedansvar for forskning og utvikling innen arktisk landbruk og utmark. Senteret har spesialkompetanse på ville bær, samt næringsmessig bruk og utvikling av utmark og innlandsfiskeressursene. Senteret er en viktig tilrettelegger for innovasjonsbasert utvikling i nordnorsk landbruk og naturbruk. Hovedkontoret ligger i Tromsø, men senteret har også avdelinger i Bodø og på Tjøtta. Avdelinga på Tjøtta administrerer også Norsk viltskadesenter.
| 0.5 | 136.799112 |
20231101.no_598340_0
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Tethyshavet
|
Tethyshavet
|
Tethyshavet var et hav som i mesozoikum og tidlig kenozoikum lå mellom kontinentene Gondwana og Laurasia før Indiahavet åpnet seg.
| 0.5 | 135.818282 |
20231101.no_598340_1
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Tethyshavet
|
Tethyshavet
|
I 1893 la Eduard Suess, med bakgrunn i fossiler fra Alpene og Afrika, fram en teori om at et innlandshav en gang hadde eksistert mellom Laurasia og kontinentene som hadde utgjort Gondwana II. I dette øyeblikket i Jordens historie var imidlertid disse to kontinentene forent i et enkelt superkontinent kalt Gondwana III, eller Pangaea. Han kalte det «Tethyssjøen» etter den greske havgudinnen Tethys. Da platetektonikk-teorien ble etablert på 1960-tallet ble det klart at Suess' «sjø» faktisk hadde vært et hav. Platetektonikken bidro også med en mekanisme som forklarte hvordan det tidligere havet hadde forvunnet, ved at havbunnen gjennom subduksjon kunne skyves ned under kontinentene.
| 0.5 | 135.818282 |
20231101.no_598340_2
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Tethyshavet
|
Tethyshavet
|
I trias, for rundt 250 millioner år siden, begynte et nytt hav å dannes i den sørlige enden av Paleo-Tethyshavet. En rift oppsto langs den nordlige kontinentalsokkelen av Sør-Pangaea (Gondwana). Over de neste 60 millioner år, beveget denne sokkelbiten, som også kalles Cimmeria, seg mot nord, og skjøv havbunnen i Paleo-Tethyshavet under den østlige enden av Nord-Pangaea (Laurasia). Tethyshavet dannet seg mellom Cimmeria og Gondwana, direkte over der Paleo-Tethys tidligere lå.
| 0.5 | 135.818282 |
20231101.no_598340_3
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Tethyshavet
|
Tethyshavet
|
I løpet av juraperioden (150 millioner år siden), støtte Cimmeria til slutt sammen med Laurasia, og stoppet opp, mens havbunnen bak Cimmeria ble skjøvet under kontinentet og dannet Tethysgropa. Havnivået steg og Vest-Tethys ble etterhvert et grunt hav som dekket en betydelig del av Europa. Omtrent samtidig begynte Laurasia og Gondwana å drive fra hverandre, og mellom jura og kritt (100 millioner år siden), begynte også Gondwana å deles opp, og skjøv Afrika og India mot nord og over Tethyshavet, og åpnet dermed Det indiske hav. Etterhvert som alle disse landmassene drev inn mot det fra alle sider, til så nylig som den siste delen av miocen (15 millioner år siden), fortsatte Tethyshavet å krympe, og ble til slutt en smal sjøvei, også kalt «Tethyssjøen».
| 0.5 | 135.818282 |
20231101.no_598340_4
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Tethyshavet
|
Tethyshavet
|
I dag dekker India, Indonesia og Indiahavet området hvor Tethyshavet engang lå, og Tyrkia, Irak og Tibet dekker restene av Cimmeria. Middelhavet utgjør i dag restene av Tethyshavet, og Svartehavet, Kaspihavet og Aralsjøen er restene av en innlandsgren av Tethys kalt Paratethys. Mesteparten av havbunnen i Tethyshavet forsvant i Cimmeria og Laurasia. Geologer som Suess har funnet fossiler av havdyr i stein fra Himalaya, noe som viser at steinene en gang lå under vann, før den indiske kontinentalsokkelen ble presset oppover da den slo inn i Cimmeria. Vi kan se lignende geologiske spor i den alpine orogenese i Europa, hvor den nordgående bevegelsen til den afrikanske plate hevet Alpene.
| 1 | 135.818282 |
20231101.no_598340_5
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Tethyshavet
|
Tethyshavet
|
For paleontologer er Tethyshavet spesielt viktig ettersom havet i en svært lang tidsperiode inneholdt en stor del av verdens kontinentalsokler. Fossiler fra disse sokkelområdene, både marine og fra sumper og elvemunninger, er av betydelig paleontologisk interesse.
| 0.5 | 135.818282 |
20231101.no_598340_6
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Tethyshavet
|
Tethyshavet
|
I likhet med alle vitenskaper er geologi et system av teorier i kontinuerlig utvikling, og termene som benyttes for å beskrive forskjellige pre-historiske formasjoner har endret seg etterhvert som mere presise teorier har dukket opp. For eksempel bruker mange internettkilder «Tethyshavet» når de refererer til «Tethyssjøen» og vice versa, og noen later til og med feilaktig å kalle det voksende Atlanterhavet i jura for Tethyshavet.
| 0.5 | 135.818282 |
20231101.no_598340_7
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Tethyshavet
|
Tethyshavet
|
Den vestlige delen av Tethyshavet kalles Tethyssjøen, Vest-Tethyshavet eller Det alpine Tethyshav. Men «Vest-Tethys» var ikke et enkelt åpent hav. Det dekte mange små plater, øybuer fra kritt og mikrokontinenter. Mange små havbekkener (Valaishavet, Piemont-Liguriahavet, Meliatahavet) ble separert fra hverandre av kontinentale terraner på de alboranske, iberiske, og apuliske plater. Det høye havnivået i mesozoikum oversvømte de fleste av disse kontinentale domenene og dannet grunne hav.
| 0.5 | 135.818282 |
20231101.no_598340_8
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Tethyshavet
|
Tethyshavet
|
I oligocen var store deler av det sentrale og østlige Europa dekt av en nordlig gren av Tethyshavet, kalt Paratethys. Paratethys ble skilt fra Tethys av dannelsen av Alpene, Karpatene, Dinaridene, Taurus- og Elburz-fjellene under den alpine orogenese. På slutten av miocene ble det gradvis til et isolert innlandshav.
| 0.5 | 135.818282 |
20231101.no_76668_2
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Edikt
|
Edikt
|
Opprinnelig ble romersk edikt, edictum praetoris, brukt om den årlige kunngjøring som en romersk pretor ga da han tiltrådte sitt embete som praetor urbanus. I egenskap av å være den høyeste magistrat, nest etter konsulene, fikk pretorembetet i løpet av andre halvdel av den romerske republikken ansvar for hele rettssystemet. Det første pretorembete ble opprettet i 367 f.Kr. Pretorene ble valgt for ett år og kunne først gjenvelges flere år senere. Han var fremste øvrighetsperson i administrasjonen av rettspleien (det vil si dommer) og kunngjorde pretors edikt (edictum annuum).
| 0.5 | 135.464933 |
20231101.no_76668_3
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Edikt
|
Edikt
|
Disse ediktene var nødvendig for de punkter hvor romersk lov ikke var tydelig eller trengte nærmere bearbeidelse. Jevnlige edikter kunne komme til å utgjøre korpus av presedens eller rettspraksis; det vil si at det over tid oppsto en pretorisk rett (ius honorarium). Gjennom disse edikt kunne lovgivningen holde noenlunde tritt med tidens krav. Utviklingen og forbedringen av romersk lov skyldte mye til pretorenes klokskap og varsomhet.
| 0.5 | 135.464933 |
20231101.no_76668_4
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Edikt
|
Edikt
|
Bypretorediktet ble modellen for de øvrige pretorenes edikt, og mot slutten av den romerske republikken ble pretorediktene nokså like. Pretorediktet ble også forbilde for ediktene til provinsguvernører og andre provinsmyndigheter. Også edilene og provinsstattholderne kunngjorde edikter. De var dog mer av administrativ art, de senere (edicta provincialia) hadde til en viss grad samme betydning for provinsene som den romersk pretoren hadde for byen Roma.
| 0.5 | 135.464933 |
20231101.no_76668_5
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Edikt
|
Edikt
|
Ediktet var ikke en systematisk kodifisering, men en løst sammensatt tekst med en viss orden. Rekkevidden av pretorenes edikt er i dag vanskelig å fastslå. I en lov fra 67 f. Kr. synes pretor å ha blitt forpliktet til å følge de aksjonene som han selv hadde satt inn i sitt edikt, men andre kilder tyder på at dette ikke alltid ble forstått bokstavelig. Pretors edikt var uttrykk for store deler av den romerske privatrett - retten mellom borgerne. Hvordan ediktene var utformet i detalj, er ikke lenger mulig å fastslå ettersom de er kun kjent gjennom Digestene. Disse er en del av keiser Justinians lov og består av mange tusen sitater fra de romerske juristenes skrifter som ble skrevet under den klassiske tiden (ca 500 f.Kr. - ca 250 e.Kr.). På 500-tallet, samlet og tilpasset Justinians jurister denne veldige sitatmengden og fordelte den systematisk etter tema over 50 kapitler.
| 0.5 | 135.464933 |
20231101.no_76668_6
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Edikt
|
Edikt
|
Pretorene fortsatte å lage ny rett gjennom sitt edikt langt inn i keisertiden. Først under Hadrians styre (117–138) sammenstilte juristen Salvius Julianus ediktene, edicta perpetua («keiserlov»), i en ordnet samling, noe som fortrengte eldre samlinger. Dette skjedde omkring eller etter år 125. og ble grunnlaget for den senere rettsutviklingen og dermed også for den justianske lov, Corpus juris civilis, (529–559).
| 1 | 135.464933 |
20231101.no_76668_7
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Edikt
|
Edikt
|
Den romerske keisermakten brukte også republikkens former for sine beslutninger, som edikter (allmenne bestemmelser, reskripter (svar på forespørsler som også kunne ha generell rekkevidde) og dekreter og mandater. Over tid fikk keiserbestemmelsene fellesnavn som constitutiones, konstitusjoner. Først langt senere fikk konstitusjoner dagens betydning av grunnlover..
| 0.5 | 135.464933 |
20231101.no_76668_8
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Edikt
|
Edikt
|
De keiserlige edikter skiller seg fra ediktene under den romerske republikk ved at de ikke opphørte. Romerrepublikkens edikter opphørte med embetet. De keiserlige edikter og andre beslutninger gjaldt inntil de ble uttrykkelig opphevet.
| 0.5 | 135.464933 |
20231101.no_76668_9
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Edikt
|
Edikt
|
Også etter Romerrikets fall ble edikt brukt om enkelte vedtak av konger eller keisere. Enkelte av disse ediktene har fått egne navn.
| 0.5 | 135.464933 |
20231101.no_76668_10
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Edikt
|
Edikt
|
Det nantiske edikt er den forordning gitt av den franske konge Henrik IV i Nantes i 1598 til beskyttelse av hugenottenes rettigheter. Hugenottene fikk trosfrihet, rett til å holde gudstjenester visse steder og rett til å holde synoder. Ediktet i Nantes innrømmet reformerte (det vil si hugenotter) betydelig frihet til å praktisere sin religion, men ved opphevelsen av ediktet i 1685 flyktet mange av de franske reformerte til Preussen, som på den tiden hadde en mer liberal religionspolitikk enn Frankrike.
| 0.5 | 135.464933 |
20231101.no_969611_2
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Smalsporbane
|
Smalsporbane
|
De fleste jernbanene i verden er normalsporede. Smalsporbaner ble gjerne anlagt fordi de var billigere å bygge enn normalsporede. Så lenge smalsporbanene er isolert fra baner med andre sporvidder, spiller sporvidden liten rolle for driftsøkonomien. Straks baner med ulike sporvidder møtes på en såkalt sporbruddstasjon, må gods og folk forflyttes fra et system til et annet, hvilket er kostnadsdrivende. Det rullende materiellet kan heller utnyttes effektivt dersom et jernbanenett består av ulike sporvidder. Dette har ført til at smalsporbaner enten er samlet i store smalspornett, slik som i sørlige Afrika og Japan, eller bygges om til normalspor, eller de nedlegges. De smalsporede banenettene som fortsatt eksisterer er gjerne godt utviklet, og ligger ikke mye tilbake for normalsporede baner når det gjelder robusthet og transportkapasitet, til tross for den smalere sporvidden.
| 0.5 | 135.437891 |
20231101.no_969611_3
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Smalsporbane
|
Smalsporbane
|
I Norge begynte man tidlig å bygge smalsporbaner for nettopp å få kostnadene ved anlegg ned. Den første smalsporede var Hamar-Grundsetbanen som ble åpnet i 1862. Sporvidden var 3'6" eng., altså 1 067 mm. Flere fulgte og ganske raskt ble smalsporet regnet som normalspor i Norge, og sporvidden 1 435 mm ble kalt bredspor. Prinsippet man bygde etter var at mellomriksbanene mot Sverige og forlengelser av allerede bredsporte baner (dvs. Hovedbanen og Kongsvingerbanen opprinnelig) skulle bygges bredsporet (dvs. egentlig «normalsporet»), mens resten skulle bygges smalsporet.
| 0.5 | 135.437891 |
20231101.no_969611_4
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Smalsporbane
|
Smalsporbane
|
Mange så imidlertid driftsulempene med smalspor, og agiterte sterkt for at Norge burde bygge alle baner bredsporte. Bergensbanen ble testsaken i denne striden. Den ble først vedtatt i 1894 som en smalsporet bane (på strekningen Voss – Taugevatn), siden den ikke tilfredsstilte ovennevnte prinsipp. Dessuten ville den kobles til den allerede smalsporede Vossebanen i Voss. I 1898, da strekningen Taugevatn – Hønefoss – Roa skulle vedtas i 1898, gjorde man om vedtaket om sporvidden fra 1894, og vedtok at Bergensbanen skulle bygges normalsporet. Dermed hadde i praksis de såkalte «smalsporistene» tapt.
| 0.5 | 135.437891 |
20231101.no_969611_5
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Smalsporbane
|
Smalsporbane
|
Etter dette startet man så smått med ombyggingen av opprinnelige smalsporbanen slik at de ble normalsporet. Randsfjordbanen med sidelinjer til Kongsberg og Krøderen ble normalsporet i 1909 som de første etter Vossebanen i 1904. Den ombyggingen skjedde nettopp i kjølvannet av at Bergensbanen ble åpnet samme år med normalt spor, og de to banene møttes og krysset hverandre på Hønefoss.
| 0.5 | 135.437891 |
20231101.no_969611_6
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Smalsporbane
|
Smalsporbane
|
1904 var det første året i Norge etter at smalsporbanene ble til på starten av 1860-årene, at det igjen var flere kilometer med normalsporet bane enn smalsporet. Ved utgangen av 1904 var det nemlig 1291 km normalsporet bane og 1231 km smalsporet bane. Fortsatt ble det bygget noen få statsbaner med smalt spor, men de ble alle bygget med såkalt normalsporet planeringsbredde. Det vil si at smalsporet på disse banene var tenkt å være midlertidig og det skulle være lett å spore de om til normalt spor. Om sporingen skjedde ved at man la inn sviller som var breie nok for normalspor, og så la man en tredje skinnestreng på yttersiden slik at banen en periode hadde to sporvidder.
| 1 | 135.437891 |
20231101.no_969611_7
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Smalsporbane
|
Smalsporbane
|
Innen 1949 ble Vestfoldbanen som den siste statsbanen ombygget til normalt spor. To baner var fortsatt smalsporede, Aurskog-Hølandbanen og Setesdalsbanen fra Grovane og nordover til Byglandsfjord. De ble imidlertid aldri ombygget, men i stedet nedlagt, i h.h.v. 1960 og 1962.
| 0.5 | 135.437891 |
20231101.no_969611_8
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Smalsporbane
|
Smalsporbane
|
De to smalsporbanene som ble nedlagt tidlig i 1960-årene forsvant ikke helt. Deler av dem eksisterer som museumsjernbaner, der man nettopp kan se hvordan smalsporede jernbaner opererte til forskjellighet fra en moderne normalsporet jernbane. Urskog–Hølandsbanen er i dag 3,7 km lang og går fra Sørumsand til Fossum. Setesdalsbanen er i dag 8 km lang og går fra Grovane til Røyknes. Begge banene bruker fortsatt damplokomotiver som har vært brukt på banen mens de var i daglig bruk.
| 0.5 | 135.437891 |
20231101.no_969611_9
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Smalsporbane
|
Smalsporbane
|
I Trøndelag er Thamshavnbanen med 1 000 mm sporvidde i bruk som museumsbane på hele 22 av opprinnelig 25 km bane. Den er elektrisk drevet, og representerer på verdensbasis den første vellykkede vekselstrømsbanen, og altså fortsatt kjørbar.
| 0.5 | 135.437891 |
20231101.no_969611_10
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Smalsporbane
|
Smalsporbane
|
I Trondheim er Gråkallbanen en forstadsbane også med 1 000 mm sporvidde. Den er i motsetning til de ovennevnte ingen museumsbane, men i vanlig bruk.
| 0.5 | 135.437891 |
20231101.no_405561_1
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppf%C3%B8lger
|
Oppfølger
|
Sequel – det engelske ordet for "oppfølger", og den vanligste typen, der handlingen utspiller seg etter originalverket.
| 0.5 | 135.335856 |
20231101.no_405561_2
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppf%C3%B8lger
|
Oppfølger
|
Prequel – utspiller seg før originalverket. Prequelen er altså en oppfølger i virkeligheten, men en forgjenger i skjønnlitteraturen. Ordet et nyord, antagelig skapt på 1970-tallet og er en sammansetting av det latinske prefixet pre- (før) og det engelske ordet sequel.
| 0.5 | 135.335856 |
20231101.no_405561_3
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppf%C3%B8lger
|
Oppfølger
|
C.S. Lewis' femte Narnia-bok Hesten og hans gutt utspiller seg i en del av den perioden som han tidigere hadde beskrevet i Løven heksa og klesskapet.
| 0.5 | 135.335856 |
20231101.no_405561_4
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppf%C3%B8lger
|
Oppfølger
|
Remake – nyinnspilling av samme historie, for eksempel James Bond-filmen Never Say Never Again som er en ny version av Thunderball.
| 0.5 | 135.335856 |
20231101.no_405561_5
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppf%C3%B8lger
|
Oppfølger
|
Adaption – overføring av en historie fra et medium til ett annet, for eksempel fra skjønnlitteratur til film, fra videospill til TV-serier eller fra film til tegneserie. Adaptation brukes vanligvis ikke om en overføring av TV-serier til film, eller omvendt, da disse to i all vesentlighet er to former av samme medium.
| 1 | 135.335856 |
20231101.no_405561_6
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppf%C3%B8lger
|
Oppfølger
|
Spin-off – strengt talt ikke en oppfølger, men en mer individualisert fortsettelse i samme fiktive virkelighet. Eksempel på spin-offs er The Scorpion King fra Mumien, Star Trek: The Next Generation fra Star Trek, Fly fra Biler, Minions fra Grusomme meg, Hobbs & Shaw og norske Børning fra The Fast and the Furious, CSI: NY fra CSI: Crime Scene Investigation, og Eides språksjov fra Norsk attraksjon.
| 0.5 | 135.335856 |
20231101.no_405561_7
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppf%C3%B8lger
|
Oppfølger
|
Crossover – et verk der to eller flere ulike, oppdiktede verdener møtes – altså en oppfølger til minst to tidigere urelaterte verk. Et eksempel er Alien vs. Predator. Crossover-verk betraktes dog vanligvis som spin-offs, ikke oppfølgere.
| 0.5 | 135.335856 |
20231101.no_405561_8
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppf%C3%B8lger
|
Oppfølger
|
Reboot – en ny omstart av en historie. Det kan enten foregå som en slags spin-off i samme fiktive virkelighet eller en ny versjon av samme karakterer i et nytt univers.
| 0.5 | 135.335856 |
20231101.no_405561_9
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Oppf%C3%B8lger
|
Oppfølger
|
Parody – et humoristisk verk som parodierer et annet verk. Eksempler er Johnny English og Spy som parodierer James Bond.
| 0.5 | 135.335856 |
20231101.no_666438_1
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Arres%C3%B8
|
Arresø
|
Navnet består av to ledd, der det første (Arre) er innsjøens opprinnelige navn, med betydningen «Den brune». Det avsluttende leddet -sø ble senere føyet til. En annen tolkning er mannsnavnet Arvi eller navnet på et treslag, som også inngår i gamle stedsnavn som Aruælund, Aruæskogh m. fl. Arwæ- kunne da gå tilbake til urformen *azba- som variant av «asp» (av *aspa-).
| 0.5 | 135.269943 |
20231101.no_666438_2
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Arres%C3%B8
|
Arresø
|
Før yngre steinalder var Arresø et lavvannsområde, Brødemose sund, som forbandt Roskilde fjord og Kattegat. Landhevninger etter siste istid og forandringer av vannstanden i havene medvirket til at sundet ble til fjorden Arrefjord. Denne ble avskåret fra havet for omkring 4.000 år siden. I løpet av de siste 2.500 årene har sjøen blitt en ferskvannssjø, med en siktdybde på ca. 3 m. i steinalderen hadde Arresø ut mot Kattegat en fjordarm som ved landhevningen ble omdannet til myr, den nåværende Ellemosen. Fra perioden 500-100 f.Kr. er det funnet offergaver i myren i form av leirkar, geitebukkskinn og hunder. En trestolpebro, der stolpene ligger skjult under gresset, ble anlagt i steinalderen omkring 2800 f.Kr. og førte ut til en bebodd holme. Siden fikk man en steinsatt vei over myren på Ellemosens smaleste sted. Tibirke oldtidsvei er Danmarks eldste, 100 meter lang og solid fundamentert med en 60 cm tykk brolegning og kantet med store stein. Den ble gjenoppdaget i 1943 under torvegraving.
| 0.5 | 135.269943 |
20231101.no_666438_3
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Arres%C3%B8
|
Arresø
|
I denne perioden ble tre festningsanlegg bygget langs innsjøens bredder: Dronningholm slott, Annisse på Hovgårds Eng og Asserbo slottsruin.
| 0.5 | 135.269943 |
20231101.no_666438_4
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Arres%C3%B8
|
Arresø
|
Landområdene ved Kattegat-kysten ble preget av omfattende sandflukt som blant annet stengte innsjøens avløp, noe som førte til store oversvømmelser. På begynnelsen av 1700-tallet bestemte kongen at en kanal skulle graves for å stabilisere vannstanden i Arresø. De den gang store endringene i innsjøens vannstand medvirket til frigivelse av næringsstoffer fra jordene rundt. Bunnvegetasjonen farget vannet brunt, men i nyere tid har algevekst endret fargen mot grønt.
| 0.5 | 135.269943 |
20231101.no_666438_5
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Arres%C3%B8
|
Arresø
|
I 1920-årene begynte forurensingen av innsjøen, da Hillerød med mange store industrier slapp ut kloakk og urenset spillvann i Pøleå og dermed i Arresø. I senere år har store tiltak blitt utført for å forbedre tilstanden i sjøen, blant annet ved hjelp av renseanlegg og gjenopprettelse av mindre innsjøer rundt Arresø.
| 1 | 135.269943 |
20231101.no_666438_6
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Arres%C3%B8
|
Arresø
|
Området rundt Arresø består stort sett av oppdyrkede jordbruksarealer, men også flere større bysamfunn og store skogområder. Rundt nesten hele strandlinjen er det områder med takrør.
| 0.5 | 135.269943 |
20231101.no_666438_7
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Arres%C3%B8
|
Arresø
|
Flere områder av innsjøen er av ulike grunner fredet, blant annet på grunn av rastende laksand og fiskeørn, samt ynglende sivhauk og rørdrum. Et stort antall andre fuglearter yngler eller raster i området.
| 0.5 | 135.269943 |
20231101.no_666438_8
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Arres%C3%B8
|
Arresø
|
Utnevnelsen ble gjort på grunn av forekomsten av stor salamander, molinia-enger på kalkrike, torvholdige eller leire- og siltrike jorder samt alkaliske lavmyrer. Bøkeskoger med asperulo-fagetum.
| 0.5 | 135.269943 |
20231101.no_666438_9
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Arres%C3%B8
|
Arresø
|
Et 4610 ha stort område av Arresø, utnevnt på grunn av forekomstene av ynglende rørdrum og sivhauk, samt store forekomster av trekkende laksender. I området har man registrert 12 ulike fiskearter, noe som er høyere enn i en gjennomsnittlig dansk innsjø, men ikke uventet om man tar Arresøs størrelse med i beregningen.
| 0.5 | 135.269943 |
20231101.no_10260_3
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverdliljefamilien
|
Sverdliljefamilien
|
Mange slekter i familien dyrkes som prydplanter i hager eller innendørs, for eksempel værhane, krokus, Freesia, Gladiolus, Iris, Ixia, sivlilje, Sparaxis, tigerblom og Watsonia.
| 0.5 | 135.145741 |
20231101.no_10260_4
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverdliljefamilien
|
Sverdliljefamilien
|
Sverdliljefamilien omfatter over 2100 arter som fordeles på 7 underfamilier og 66 slekter. Underfamiliene er:
| 0.5 | 135.145741 |
20231101.no_10260_5
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverdliljefamilien
|
Sverdliljefamilien
|
Isophysidoideae omfatter bare én art, Isophysis tasmanica, fra Tasmania i Australia. Den har undersittende blomst i motsetning til resten av familien.
| 0.5 | 135.145741 |
20231101.no_10260_6
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverdliljefamilien
|
Sverdliljefamilien
|
Iridoideae omfatter omtrent 30 slekter med 890 arter. Disse plantene har knoll. Utbredelsen omfatter nesten hele verden, men de er rikest utviklet i Mellom- og Sør-Amerika. Kjente slekter er Iris, sivlilje (Sisyrinchium), Moraea og Tigridia.
| 0.5 | 135.145741 |
20231101.no_10260_7
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverdliljefamilien
|
Sverdliljefamilien
|
Patersonioideae omfatter bare slekta Patersonia med 24 arter i den sørøstasiatiske øyverden, Ny-Caledonia og kyststrøkene i Australia. De har jordstengel og er delvis forvedet.
| 1 | 135.145741 |
20231101.no_10260_8
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverdliljefamilien
|
Sverdliljefamilien
|
Geosiridoideae omfatter bare slekta Geosiris med én art på Madagaskar og en på Komorene. De er mykoheterotrofe og mangler klorofyll. I Cronquist- og Takhtajan-systemene ble den ene arten som da var kjent, plassert i en egen familie, Geosiridaceae.
| 0.5 | 135.145741 |
20231101.no_10260_9
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverdliljefamilien
|
Sverdliljefamilien
|
Aristeoideae omfatter bare slekta Aristea med 55 arter, som er utbredt i Afrika sør for Sahara og Madagaskar.
| 0.5 | 135.145741 |
20231101.no_10260_10
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverdliljefamilien
|
Sverdliljefamilien
|
Nivenioideae omfatter 3 slekter med 14 arter og er kun utbredt i det sørvestlige Kapplandet i Sør-Afrika.
| 0.5 | 135.145741 |
20231101.no_10260_11
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverdliljefamilien
|
Sverdliljefamilien
|
Crocoideae omfatter 29 slekter med mer enn 1000 arter. Disse plantene har løk. De fleste vokser i sørlige Afrika, men utbredelsen strekker seg til Europa, Sentral-Asia og Madagaskar. Kjente slekter er Babiana, værhane (Crocosmia), krokus (Crocus), Freesia, Geissorhiza, sabellilje (Gladiolus), Hesperantha, Ixia, Lapeirousia, Romulea, Sparaxis og Watsonia.
| 0.5 | 135.145741 |
20231101.no_695239_0
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidbo
|
Eidbo
|
Eidbo er en gård, bestående av en rekke bruk, og ligger i Tvedestrand kommune i Aust-Agder like øst for Sagesund. Funn av flintredskaper viser at det har vært bosetting her veldig lenge. Det er også funnet en hjørnetann av villsvin på Eidbo. Villsvin har det ikke vært i Norge siden bronsealderen. I dag utgjør Eidbo 3,5-4 km², men var i eldre tid vesentlig større.
| 0.5 | 135.125135 |
20231101.no_695239_1
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidbo
|
Eidbo
|
Brukene på Eidbo ligger tett sammen og en finner hele 35 bygninger samlet innenfor knappe 150*200 m. Slik må Eidbo kunne klassifiseres som et klyngetun. De fleste klyngetun i Norge finnes på Vestlandet. Et eksempel er Havråtunet på Osterøy i Hordaland. Slik er Eidbo spesiell ved at det ligger på Sørlandet. Klyngetunet Eidbo må forsatt anses som intakt. I eldre tid var befolkningstallet høyt nok til at de hadde egen skole på Eidbo.
| 0.5 | 135.125135 |
20231101.no_695239_2
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidbo
|
Eidbo
|
Økonomien på gården var så godt som fullstendig maritimt orientert. Det som gav inntekt var skog, skipsbygging og skipsfart. Blant annet er briggen «Hovvarpner» og barken «Ariadne» bygget lokalt, for redere på Eidbo.
| 0.5 | 135.125135 |
20231101.no_695239_3
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidbo
|
Eidbo
|
Den eldste odelsbonden vi kjenner navnet på het Tore Haaskuldsen. Han ble født på 1550-tallet og døde i 1616/1617. I hans tid var Eidbo den største gården i Dypvåg og utgjorde 15 1/2 huder (En fullgård var fire huder). Dagens eiere er 11. og 12. generasjon etter Tore Haaskuldsen. I dag drives ikke jorden, men bolighus og driftsbygninger holdes i stand.
| 0.5 | 135.125135 |
20231101.no_695239_4
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidbo
|
Eidbo
|
Fra Eidbo kommer sagnet om Okse-Tore. Han levde på Harald Hårfagres tid, født omkring 830. Tore hadde mange okser, og han bodde kanskje på Eidbo. En gang Harald Hårfagre manglet proviant, ba han Okse-Tore om å få en av oksene hans. Harald fikk da 80 okser til mat, og Okse-Tore «ble denne gave vidkjent». Det er ingen tvil om at Okse-Tore har levd, og at han hørte hjemme i Egdafylket.
| 1 | 135.125135 |
20231101.no_695239_5
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidbo
|
Eidbo
|
I Holts Præsters historie nevner Andreas Faye at Okse-Tore kan ha gitt Oksefjorden navn. Tore er fremdeles et populært navn på Eidbo.
| 0.5 | 135.125135 |
20231101.no_695239_6
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidbo
|
Eidbo
|
I likhet med andre gårder hadde Eidbo-gårdene noe de kalte for huskors (fantefjøl). Huskorset gikk på omgang mellom gårdene. Den som hadde huskorset var nødt til å ta imot omstreiferne. I flere av husene var det «fanteloft». Dette rommet ble brukt av farende fant som for forbi. Der hvor fantene ikke var velkommen, ble det satt et merke i dørkarmen. Dette gjorde de for å fortelle neste fantefølge at her var det ikke noe å hale (å få). På en av gårdene var det i sin tid en arrest, gården var lensmannsgård.
| 0.5 | 135.125135 |
20231101.no_695239_7
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidbo
|
Eidbo
|
Navnet Eidbo skal komme av at gården ligger på et eid med havnen Eidbostrand i vest mot Oksefjorden og Ulevågkilen mot øst.
| 0.5 | 135.125135 |
20231101.no_695239_8
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Eidbo
|
Eidbo
|
Forfatteren Vera Henriksen har slektsrøtter på Eidbo, og i romanen Stavkjerringa fra 1997 er handlingen lagt til denne gården.
| 0.5 | 135.125135 |
20231101.no_413141_6
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Perlemorvinger
|
Perlemorvinger
|
arktisk perlemorvinge, Boloria (Clossiana) chariclea (Schneider, 1794) – bare i Troms og Finnmark i Norge
| 0.5 | 133.769497 |
20231101.no_413141_7
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Perlemorvinger
|
Perlemorvinger
|
Frøyas perlemorvinge, Boloria (Clossiana) freija (Thunberg, 1791) – Troms og Finnmark, og fjellet i Sør-Norge
| 0.5 | 133.769497 |
20231101.no_413141_8
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Perlemorvinger
|
Perlemorvinger
|
Tors perlemorvinge, Boloria (Clossiana) thore (Hübner, 1803) – fjellområdene i indre strøk, i bjørkeskogs-beltet
| 0.5 | 133.769497 |
20231101.no_413141_9
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Perlemorvinger
|
Perlemorvinger
|
dvergperlemorvinge, Boloria (Clossiana) improba (Butler, 1877) – i Norge bare kjent fra gamle funn i Indre Troms
| 0.5 | 133.769497 |
20231101.no_413141_10
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Perlemorvinger
|
Perlemorvinger
|
fjellperlemorvinge, Boloria (Boloria) napaea (Hoffmannsegg, 1804) – i fjellet i hele Norge, blant de sommerfuglene som går høyest opp
| 1 | 133.769497 |
20231101.no_413141_11
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Perlemorvinger
|
Perlemorvinger
|
myrperlemorvinge (vanlig myrsommerfugl), Boloria (Boloria) aquilonaris (Stichel, 1908) – i hele Norge, vanlig på myr
| 0.5 | 133.769497 |
20231101.no_413141_12
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Perlemorvinger
|
Perlemorvinger
|
engperlemorvinge, Brenthis ino (Rottemburg, 1775) – larver på mjødurt og molte, nord til Sør-Trøndelag men mangler nesten helt på Vestlandet
| 0.5 | 133.769497 |
20231101.no_413141_13
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Perlemorvinger
|
Perlemorvinger
|
Slekten Argynnis Fabricius, 1807 – (inkludert Fabriciana, Mesoacidalia, Pandoriana og Speyeria) 39 arter, alle de store artene hører til her
| 0.5 | 133.769497 |
20231101.no_413141_14
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Perlemorvinger
|
Perlemorvinger
|
adippeperlemorvinge, Argynnis adippe (Denis & Schiffermüller, 1775) – Øst- og Sørlandet, isolert funn i Møre og Romsdal
| 0.5 | 133.769497 |
20231101.no_264547_0
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Shanghaigruppen
|
Shanghaigruppen
|
Shanghaigruppen (ШОС, fra russisk Шанха́йская организа́ция сотру́дничества, kinesisk: 上海合作组织/上海合作組織, pinyin: Shànghǎi Hézuò Zǔzhī, forkortelse 上合组织, Shàng Hé Zǔzhī) er en mellomstatlig organisasjon som ble grunnlagt 15. juni 2001 av lederne i Folkerepublikken Kina, Russland, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan. De fem første landene var medlemmer i organisasjonen «Shanghai Five», opprettet i Shanghai i 1996.
| 0.5 | 133.727547 |
20231101.no_264547_1
|
https://no.wikipedia.org/wiki/Shanghaigruppen
|
Shanghaigruppen
|
Gruppen fikk nytt navn etter at Usbekistan ble medlem i 2001. Hovedoppgaven for organisasjonen er regional sikkerhet, med fokus på kampen mot terrorisme, separatisme og ekstremisme, men den fremmer også kulturelt og økonomisk samarbeide.
| 0.5 | 133.727547 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.