Datasets:

SamiaT
/

NorSumm

id stringlengths 21 27	article stringlengths 477 7.57k	summaries sequencelengths 3 3
spbm~20050822-508220309.txt	Hvor langt strekker SVs toleranse seg? Friskoler \| SV har gått til valg med toleranse og romslighet som høyt profilerte verdisaker. Det finnes tydeligvis ulike forståelser av hva begreper som toleranse og romslighet betyr. En forståelse er at de betyr å tolerere de som har en annen overbevisning enn en selv har og gi rom for denne. En annen oppfatning er at toleranse er å ha et bestemt sett av meninger og holdninger. De som ikke deler de politisk korrekte meningene er intolerante, og det er toleranseelitens plikt å slå ned på disse. Det synes som om det er det siste synet eierne av toleransebegrepet i SV og Dagbladet synes å ha. Kristin Halvorsen er ikke nådig når hun angriper de intolerante i et intervju i Dagbladet, representert ved blant andre Dagfinn Høybråten, Halvorsen forteller at hun har personlig imot han pga hans holdninger. Hun mener at han som har meninger som er så langt fra hennes gjør Norge «trangere og tristere». Han får folk til å føle seg «mislykket» og «mindreverdige». Han får folk til å «krympe», Han innynder seg hos «sære sekter» (aktive kristne i bedehus, frikirker og statskirken). I tillegg er han «fordømmende» og spiller «kynisk «med fordommer». Det koster å være uenig med Halvorsen. Hennes meningsfelle Øyvind Foss går faktisk enda lenger i sin kamp mot friskoler, særlig de kristne. De står åpenbart for et annet syn en venstresidens. De er derfor «ideologisk reaksjonære», bygger på løgn og respekterer ikke «menneskerettighetene og andres trosoppfatninger». Han mener en «flerkulturell, demokratisk rettstat» ikke kan tåle slike friskoler. Det innebærer nemlig at «mennesker blir krenket og mentalt mishandlet». I tillegg driver skoler som sosialistene ikke liker med «indoktrinering og fordømmelse av andre mennesker». Representanter for SV har til og med uttrykt at det er et «samfunnsproblem» med friskoler. En kan jo risikere at foreldre vil sende barna sine på skoler som formidler et annet verdisyn enn det som en rød regjering vil ønske. De bør derfor forbys. Men hvordan kan det være toleranse å hetse folk for livssyn? Hvordan kan det være toleranse å skjelle ut folk som mener noe annet enn en selv? Hvordan kan det være toleranse å nekte noen å drive skoler fordi de er uenige med en selv? Hvordan kan det være toleranse å nekte foreldre retten til selv å velge skole for sine barn? Er slike holdninger virkelig toleranse, romslighet og å ta hensyn til mangfoldet? Dersom å være tolerant er å bare tolerere de som er enige med seg selv, har Kristin Halvorsen og co et godt poeng. Dersom det imidlertid betyr å tolerere andres meninger, spørs det om de ikke har bommet litt.	[ "SV har gått til valg med toleranse og romslighet som høyt profilerte verdisaker, men det finnes tydeligvis ulike forståelser av hva slike begreper betyr.\n\nDet synes at SV og Dagbladet har en forståelse av toleranse som et bestemt sett av meninger og holdninger.\n\nDe som ikke deler de politisk korrekte meningene er intolerante og det er toleranseelitens plikt å slå ned på disse.\n\nKristin Halvorsen angriper de intolerante i et intervju i Dagbladet, representert ved blant andre Dagfinn Høybråten.\n\nHalvorsen mener Høybråten er med på å gjøre Norge «trangere og tristere».\n\nHalvorsens meningsfelle Øyvind Foss går enda lenger i sin kamp mot friskoler, særlig de kristne.", "Kristin Halvorsen (SV) angriper og sier i intervju til Dagbladet at hun er personlig imot Dagfinn Høybråten, samtidig som SV har gått til valg med toleranse og romslighet som høyt profilerte verdisaker.\n\nSV kritiseres for å ikke praktisere egne verdier, når de hetser folk for sitt livssyn, og skjeller ut mennesker som har andre meninger enn dem selv.\n\nSV ønsker å forby friskoler.\n\nØyvind Foss (SV) uttalte at de kristne friskolene bygger på løgn, og gir mennesker som blir “krenket og mentalt mishandlet”, samtidig som skolene driver med “indoktrinering og fordømmelse av andre mennesker”.", "Sosialistisk Venstreparti går til valg på toleranse og romslighet som viktige saker, men det virker ikke som lederen i SV, Kristin Halvorsen, er særlig tolerant når det kommer til religion og livssyn.\n\nHun har sagt at hun er imot Dagfinn Høybråten sine holdninger, og kaller KrF-lederen fordømmende.\n\nPartikollegaen hennes, Øyvind Foss, går enda lenger, og mener at særlig kristne friskoler er ideologisk reaksjonære.\n\nSkal man tillate denne formen for hets av livssyn?\n\nHvis toleranse er å bare tolerere meninger som er like sine egne, gjør SV en god jobb. Hvis det handler om å tåle meningsmotstand, stiller de svakt." ]
db~20081118-3758669.txt	Dødssyke Hannah får oppfylt sitt siste ønske likevel \| Forsikringsselskapet lar henne dra til Disneyland. Får dø hjemme: Kreftsyke Hannah Jones (13) overbeviste britiske helsemyndigheter om å få slippe en hjertetransplantasjon. Hun vil heller tilbringe de siste månedene av sitt liv hjemme hos familien. Liker Disney: Hannah var i Euro Disney for flere år siden. Nå får hun oppfylt drømmen om å dra til Disneyland i USA. Overbeviste med sin modenhet: Hannah Jones fikk selv velge at hun ikke skal få et nytt hjerte. Historien om Hannah har fått stor oppmerksomhet i britiske medier, blant annet Sky News. Dødssyke Hannah Jones (13) har sagt nei til et nytt hjerte. Hun orker ikke en ny operasjon, og vil heller dø hjemme. Hannah ønsker å få tilbringe sine siste dager hjemme sammen med foreldrene og søsknene Oliver (11), Lucy (10) og Phoebe (4). Samtidig har hun en siste drøm: Å få reise til Disneyland i Orlando i USA. Fikk ikke reiseforsikring \| 13-åringenes foreldre forsøkte å få henne med på en gruppetur med 40 andre syke eller funksjonshemmede barn, arrangert av veldedige Caudwell Children. Alle barna fikk reiseforsikring. Men ikke Hannah, selv om familien prøvde hos en rekke selskaper. Det så ut til at det aldri skulle bli noe av turen. Men nå har et selskap meldt seg og sagt seg villig til å forsikre 13-åringen, melder Sky News. - Jeg er henrykt og overveldet, sier hun til TV-kanalen. - En uke vekk fra rutinene på sykehuset vil være en fin avkobling for meg og familien min, vi vil være som en vanlig familie en liten stund, sier hun. - Gleder oss \| Navnet på selskapet som oppfyller Hannahs drøm er ikke kjent. Hannahs far, Andrew Jones, taker nå alle som har hjulpet familien. - Vi er veldig glade for at vi får til dette, og gleder oss til å se smilet hennes når vi kommer dit, sier han. Hannah Jones fikk konstatert leukemi da hun var fem år, og har gått på tunge medisiner i flere år. Til slutt førte medisinene til en alvorlig hjertefeil, og Hannah har i dag et hull i hjertet. Da legene foreslo en hjertetransplantasjon svarte jenta nei. Hun ville heller få lov å avslutte livet sammen med sine aller nærmeste, noe som kan bety at hun bare har seks måneder igjen å leve.	[ "Hannah Jones (13) fikk konstatert leukemi da hun var fem år gammel og har gått på tunge medisiner i flere år.\n\nTil slutt førte medisinene til en alvorlig hjertefeil, og Hanna har i dag et hull i hjerte.\n\nHannah har en siste drøm om å dra til Disneyland i USA.\n\nForeldrene prøvde å få henne med på en gruppetur med 40 andre syke eller funksjonshemmede barn, arrangert av Caudwell Children.\n\nAlle barna fikk reiseforsikring bortsett fra Hannah og det så ut som at hun ikke kunne reise likevel.\n\nMen nå har et selskap sagt seg villig til å forsikre Hannah slik at hun og familien kan dra likevel, melder Sky News.", "Dødssyke Hannah Jones (13) får oppfylt sitt siste ønske likevel.\n\nHistorien om Hannah fikk stor oppmerksomhet i britiske medier da hun ble nektet reiseforsikring, og ikke kunne dra til Disneyland i USA med familien sin.\n\nHannah fikk påvist leukemi da hun var fem år, og har gått på tunge medisiner som til slutt gav henne hull i hjertet.\n\nHannah sa nei til hjertetransplantasjon, som betyr at hun trolig har rundt seks måneder igjen å leve.\n\nNå har et forsikringsselskap sagt seg villig til å forsikre 13-åringen, og hun er henrykt over å kunne tilbringe en uke på ferie sammen med familien sin.", "Dødssyke Hannah Jones (13) har takket nei til hjertetransplantasjon, og vil tilbringe den siste tiden med familien og reise til Disneyland.\n\nHun orker ikke en ny hjerteoperasjon, og vil heller bruke de siste dagene sammen med foreldre og søsken.\n\nDen siste drømmen hennes er å reise til USA for å besøke Disneyland, sammen med flere syke barn.\n\nMen hun fikk først ikke reiseforsikring, før et selskap meldte seg i siste liten.\n\nFaren hennes setter stor pris på all hjelp de har fått, og gleder seg til å se smilet på datteren sin når de kommer fram." ]
ap~20090805-3202217.txt	Her går de to journalistene om bord i Clintons fly \| Spiste middag på Kim Jong-il \| Arrestert for ulovlig grensekryssing \| Sa han unnskyld? Nord-Korea fornærmet Hillary Clinton \| Eks-presidenten brukte under ett døgn for å få journalistene benådet fra 12 år i nordkoreansk arbeidsleir. Kona sendte Clinton til Nord-Korea \| Fangene slippes fri \| Journalister som forhandlingskort \| Familiene ber om nåde for amerikanske journalister \| Tirsdag morgen landet tidligere president Bill Clinton i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang med ett mål for øyet: å få frigitt de to amerikanske journalistene Euna Lee og Laura Ling, som ble fengslet i kommunistlandet 17. mars i år, og i juni dømt til tolv års straffarbeid i en arbeidsleir. 20 timer senere gikk Clinton og de to journalistene om bord i eks-presidentens privatfly, på vei hjem til USA. Clinton ble mottatt med blomster og vennlige håndtrykk da han landet, og dro så i et møte med den nordkoreanske lederen, Kim Jong-il. Ifølge CNN varte møtet i én time og ett kvarter, før den tidligere presidenten og hans to medarbeidere spiste en to timer lang middag sammen med de nord-koreanske lederne. Det ble også tid til å posere for fotografene, på relativt oppstilt, nord-koreansk vis: Hva som ble sagt på møtet mellom Kim Jong-il og Clinton er ikke kjent, men ifølge flere amerikanske medier skal Clintons besøk ha åpnet en kanal for dialog mellom de to landene, som ikke har et spesielt godt forhold. Nordkoreanske medier skriver at Clinton leverte en personlig melding til Kim fra president Obama, men Det hvite hus benekter dette. Samtidig sier flere diplomater og Asia-eksperter til The Washington Times at det er svært sannsynlig at Nord-Koreas omstridte atomprogram ble diskutert. Clinton skulle egentlig ha reist til Nord-Korea helt på slutten av sitt presidentskap, i desember 2000, men denne turen ble innstilt på grunn av uro i Midtøsten. Nesten ni år senere var han altså endelig på plass i det lukkede landet, men Clinton og Obama-administrasjonen hadde på forhånd sørget for å få en bekreftelse fra nordkoreanske myndigheter på at de to journalistene faktisk ville bli løslatt om Clinton kom til landet. En kilde nær den amerikanske regjeringen sier til CNN at USA hadde fått bekreftelse på at de to ville bli løslatt før Clinton ble sendt av gårde. Kilden understreker at Clintons besøk ikke er av offentlig karakter, men et privat oppdrag for menneskerettighetene. Avtalen inkluderte ingenting om å presse Nord-Korea på temaer som landets atomprogram. De to amerikanske journalistene Euna Lee (36) og Laura Ling (32) var i grenseområdet mellom Kina og Nord-Korea i mars i år, angivelig fordi de arbeidet med en sak om menneskehandel. De ble arrestert 17. juni, og tiltalt for å ulovlig ha krysset grensen til Nord-Korea. Til tross for at flere amerikanske myndighetspersoner, blant dem utenriksminister Hillary Clinton, engasjerte seg i saken, ble de to journalistene likevel dømt til 12 års fengsel i en arbeidsleir i juni i år. Samtidig skal det den siste måneden ha foregått et intenst politisk arbeid i det skjulte i Washington D.C. Tidligere i sommer tillot Nord-Korea de to fengslede amerikanerne å ringe hjem til familiene sine. Da skal Ling og Lee ha gitt uttrykk for at Nord-Korea ville slippe dem fri om Bill Clinton kom til landet. Familiene til de to tok så kontakt med amerikanske myndigheter, som da lurte på om de kanskje skulle sende tidligere visepresident og nobelprisvinner Al Gore til landet for å forhandle. Gore er en av grunnleggerne av Current TV, den californiske TV-kanalen de to arbeidet for. Til slutt ble det altså Clinton som dro, etter godkjenning fra Det hvite hus. Flere nordkoreanske nyhetsbyråer melder onsdag at Bill Clinton ba Nord-Korea om unnskyldning for de to journalistenes oppførsel. - Clinton ga en ektefølt unnskyldning til Kim Jong-il for de fiendtlige handlingene til de to amerikanske journalistene overfor Nord-Korea, da de ulovlig tok seg inn i landet, skriver et statlig nyhetsbyrå. Amerikanske myndigheter avkrefter unnskyldningen på det sterkeste. Noen ganger ser hun ut som en liten skolejente, andre ganger som en pensjonist på shopping. Nordkoreansk talsmann om Hillary Clinton \| Clintons oppdrag kom bare to uker etter at Nord-Korea kom med et kraftig personangrep på hans kone, utenriksminister Hillary Clinton. Det var i grunnen Hillary Clinton som begynte, da hun kommenterte at Nord-Koreas atomprøvespregninger lignet på oppførselen til en oppmerksomhetssyk tenåring. Det nordkoreanske utenriksdepartementet protesterte på det sterkeste på en slik karakteristikk, og kalte Clinton en «rar dame» som hverken var intelligent eller særlig diplomatisk. - Noen ganger ser hun ut som en liten skolejente, andre ganger som en pensjonist på shopping, sa en talsmann for departementet. Dette til tross, to uker senere var Clinton i landet, og de to journalistene ble satt fri. Mange håper nå at USA og Nord-Korea kan få i stand diplomatiske samtaler, for å få en slutt på Nord-Koreas truende atomprøvesprengninger og oppskyting av diverse raketter. Hillary Clinton er for tiden på en reise til flere land i Afrika. Onsdag morgen tok hun seg likevel tid til å gi en kommentar om ektemannens redningsoperasjon for de to journalistene. - De to journalistene er svært glade for å være på vei tilbake til USA, sa Clinton til reportere i Nairobi, hovedstaden i Kenya. Hun opplyste at hun har snakket med sin ektemann, ekspresidenten, som for øyeblikket er om bord i privatjetflyet sitt sammen med journalistene, på vei til Los Angeles, slik at de to journalistene kan bli gjenforent med familiene sine med en gang.	[ "Tirsdag morgen landet tidligere president Bill Clinton i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang med et mål om å få frigitt to amerikanske journalister, Euna Lee og Laura Ling.\n\nDe ble fengslet 17. mars i år og i juni dømt til tolv års straffearbeid i en arbeidsleir.\n\n20 timer etter landing i Nord-Korea gikk Clinton og de to journalistene om bord i Clintons privatfly på vei hjem til USA.\n\nClinton hadde et møte med den nordkoreanske lederen, Kim Jong-il.\n\nMøtet skal ifølge flere amerikanske medier ha åpnet en kanal for dialog mellom de to landene, som ikke har et spesielt godt forhold.\n\nEn kilde nær den amerikanske regjering understreker at besøket var et privat oppdrag for menneskerettighetene.", "Et besøk av tidligere president Bill Clinton var det som måtte til for å få Nord-Korea til å løslate de to amerikanske journalistene som har vært fengslet i kommunistlandet siden 17. mars i år.\n\nClinton landet i Pyongyang tirsdag morgen, og hadde møte og påfølgende middag med den nordkoreanske lederen Kim Jong-il, før journalistene ble løslatt.\n\nDe to amerikanske journalistene Euna Lee (36) og Laura Ling (32) ble pågrepet for å ulovlig ha krysset grensen til Nord-Korea, før de senere dømt til 12 års straffarbeid i arbeidsleir.\n\nLee og Ling skal angivelig ha arbeidet med en sak om menneskehandel, i grenseområdet mellom Kina og Nord-Korea.", "Tidligere president Bill Clinton reiste til Nord-Korea i håp om å få løslatt de to amerikanske journalistene Euna Lee og Laura Ling som har vært fengslet i landet siden april.\n\nMøtet mellom Kim Jong-il varte en drøy time, før de spiste middag og poserte for pressen.\n\nEn kilde nær den amerikanske regjeringen sier til CNN at USA hadde fått bekreftet at de to journalistene ville bli satt fri.\n\nDe to journalistene ble arrestert for å ha krysset grensen til Nord-Korea.\n\nClinton skulle opprinnelig besøke Nord-Korea mot slutten av presidentperioden, men turen ble den gang avlyst på grunn av uro i Midtøsten." ]
vg~VG-20121211-10071599.txt	Fordømmer pågripelsen av Malis statsminister \| Brøt seg inn \| Sharia \| Vakuum \| Skepsis \| FNs sikkerhetsråd fordømmer pågripelsen av Malis statsminister Cheick Modibo Diarra, som har gått av etter å ha blitt pågrepet soldater som var sendt av den tidligere kupplederen Amadou Sanogo. I en kort tale på Malis statlige fjernsyn sa Diarra tirsdag at han går av med hele sin regjering. Sikkerhetsrådet fordømmer pågripelsen av Diarra og advarer om at hæren i landet er i ferd med å undergrave de internasjonale forsøkene på å slå ned det islamistiske opprøret nord i landet. Sikkerhetsrådet varsler også om at det kan bli aktuelt å innføre sanksjoner mot Mali. Ifølge en av Diarras livvakter var det rundt 20 soldater som mandag kom fra en militærleir utenfor hovedstaden Bamako, som er hovedkvarteret til Sanogo og de tidligere kuppmakerne. Livvakter forteller at soldatene slo inn døra for å ta seg inn i Diarras hjem, og at de hadde behandlet ham ganske røft. Ifølge en talsmann for de militære ble Diarra arrestert fordi han prøvde å reise fra landet. Diarra skulle mandag reist til Frankrike for en legeundersøkelse, men han avlyste reisen da han fikk vite at bagasjen hans var tatt av flyet han skulle reist med. Diarra har mange ganger gjort det klart at han ønsker en rask militæraksjon for å drive islamistene som har tatt kontrollen over det nordlige Mali, bort. Islamistene har innført sharialov i gamle kulturbyer som Timbuktu. Blant annet straffer de tyver ved å kappe hendene av dem, de tvinger kvinner til å dekke seg til, og de har forbudt aktiviteter som fotball. Diarra ble utnevnt til statsminister i en interimsregjering noen uker etter et kupp i mars som kastet det tidligere stabile landet ut i kaos. Dioncounda Traore sitter fortsatt som interimspresident i landet. Ifølge militærregimet vil en ny statsminister snart bli utnevnt. - Dette er ikke et statskupp, forsikrer militærtalsmann Bakary Mariko overfor fjernsynskanalen France 24. Kaptein Sanogo gjennomførte kuppet mot den sittende presidenten Amadou Toure på grunn av skuffelse over at regjeringen ikke gjorde mer for å stanse et opprør blant tuaregene i nord. Men kuppet skapte et vakuum som gjorde at tuaregene og deres islamistiske allierte kunne ta kontrollen over de nordligste to tredelene av landet. Siden kastet islamistene ut tuaregene og tok makten alene. Vestafrikanske land har lagt planer for en militær intervensjon og har bedt FN godkjenne planene, som støttes av Frankrike. Tyskland og USA har lovet å bidra med opplæring og logistisk støtte. Vesten frykter at det nordlige Mali skal bli et nytt støttepunkt for islamistiske terrorgrupper, ettersom noen av islamistene der har forbindelser til al-Qaida. Men det er fortsatt stor internasjonal skepsis mot planen om å sette inn 3.300 vestafrikanske soldater. Mange av Malis naboer foretrekker å prøve å få til en forhandlingsløsning, og både FN og USA ber om tilbakeholdenhet. USAs FN-ambassadør Susan Rice sa i forrige uke at de vestafrikanske soldatene er dårlig egnet til å krige i ørkenen mot grupper som Ansar Dine, al-Qaida i Maghreb (Aqim) og MUJAO. En bekymring er også at regjeringen i Bamako er svak og ennå ikke har begynt å planlegge nye valg for å erstatte interimsregjeringen med en demokratisk valgt regjering. Django Cissoko er utnevnt til ny statsminister i Mali etter at forgjengeren Cheick Modibo Diarra ble tvunget til å gå av. Cissoko ble utnevnt av landets midlertidige president Dioncounda Traore tirsdag kveld.	[ "I en kort tale på Malis statlige fjernsyn sa Malis statsminister Cheick Modibo Diarra tirsdag at han går av med hele sin regjering.\n\nHan har gått av etter å ha blitt pågrepet av soldater som var sendt av den tidligere kuppleder Amadou Sanogo.\n\nIfølge en talsmann for de militære ble Diarra arrestert fordi han prøvde å reise fra landet.\n\nFNs sikkerhetsråd fordømmer pågripelsen av Diarra og advarer om at hæren i landet er i ferd med å undergrave de internasjonale forsøkene på å slå ned det islamistiske opprøret nord i landet.\n\nSikkerhetsrådet varsler om at det kan bli aktuelt å innføre sanksjoner mot Mali.\n\nIfølge militærregimet vil en ny statsminister snart bli utnevnt.", "FN fordømmer pågripelsen av Malis statsminister, Cheick Modibo Diarra, hvor soldater tok seg inn i hjemmet hans, og tvang ham til å trekke seg.\n\nDjango Cissoko ble utnevnt til ny statsminister i Diarras sted, av president Dioncounda Traore tirsdag kveld.\n\nKaptein Amadou Sanogo sto bak pågripelsen av statsministeren, og står også bak et tidligere kupp mot presidenten.\n\nKuppet gav plass til at tuaregene og islamistiske allierte kunne ta kontrollen over to tredeler av landet, hvor sharialov er blitt innført.\n\nMange land frykter at Mali skal bli nytt støttepunkt for islamistiske terrorgrupper, og naboland, andre afrikanske land og FN vurderer ulike løsninger fra forhandling til militær intervensjon.", "FN sitt sikkerhetsråd fordømmer pågripelsen av Mali sin statsminister, som har gått av etter å ha blitt pågrepet av soldater sendt av den tidlegare kupplederen Amadou Sanogo.\n\nFN frykter at dette undergraver forsøk på å slå ned på islamistisk opprør i landet, og truer med sanksjoner.\n\nDiarra har flere ganger sagt at han ønsker å bruke militær makt mot islamistene nord i landet, der de har innført sharialov.\n\nEt kupp tidligere i år skapte et maktvakuum og gjorde det lettere for islamister å ta over nordområdet.\n\nVestafrikanske land har lagt en plan for å gripe inn militært, men Vesten frykter at vestafrikanske soldater er dårlig egnet til å kjempe mot de islamistiske gruppene i ørkenen." ]
ap~20090803-3199497.txt	Den unevnelige plan B \| Uansvarlig. Regjeringspartnerne. Revehi. Regjeringsspill. Det kan være taktisk lurt av statsministeren å ikke si hva han vil gjøre hvis de rødgrønne mister flertallet. Risikofritt er det ikke. I Knut Nærums elleville valgkampsatire om kaptein Stoltentann og hans mannskap på piratskipet «Den rødgrønne dame» bryter det ut et kraftig tordenvær hver gang hun hvis navn ikke kan nevnes, havheksen Siv, likevel blir navngitt. Det virker som det nesten er like skummelt å nevne plan B - en Ap-regjering i mindretall - når statsminister Jens Stoltenberg er i nærheten. Så langt har i alle fall Stoltenberg valgt minste motstands vei når han er blitt spurt hva han vil gjøre hvis koalisjonen av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mister flertallet ved valget om seks uker. Vel vitende om at det ikke foreligger noe opplagt regjeringsalternativ dersom Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre skulle få flertall, har statsministeren tydd til det billige retoriske grepet «hvorfor skal jeg ha en plan B når de andre ikke har en plan A?». Stoltenbergs problem er imidlertid at han i andre sammenhenger later som opposisjonen er mer regjeringsdyktig enn den er. På AUFs sommerleir på Utøya i sommer sa han at det ville være uansvarlig å tro at de borgerlige partiene ikke vil greie å samle seg om en regjering dersom de får flertall etter valget. I Ap er det ikke vanskelig å finne folk som mener det vil være uansvarlig av Stoltenberg å ikke forberede seg på å styre alene dersom flertallet går tapt, og det eneste alternativet er at Frp får prøve seg i regjeringskontorene. De taktiske begrunnelser for å være tilbakeholden med plan B er åpenbare. Ap ønsker ikke å så tvil om at de tror på ny rødgrønn valgseier. Og partiets valgstrateger frykter at mange halvhjertede Ap-velgere blir sittende hjemme på valgdagen dersom de tror en regjering Stoltenberg i en eller annen form vil bli resultatet uansett hvordan stemmene fordeles. Men det er flere forklaringer på at Stoltenberg lar plan B være unevnelig. Hensynet til regjeringspartnerne tilsier at Ap må bruke all sin valgkampkraft på det alle tre partiene har vedtatt på sine landsmøter - å gå til valg for fire nye år med den rødgrønne flertallsregjeringen. I en situasjon der alle kan se hvor splittet opposisjonen fremstår, blir det viktig å dempe alle tilbøyeligheter til splittelse regjeringspartiene imellom. Muligheten for å lykkes med dette når det gjelder politiske saker, kan Stoltenberg bare glemme. SV har allerede markert sitt nei til oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen så kraftig at partiet har lite å gå på hvis Ap skulle insistere på en eller annen form for letevirksomhet når partiets selvpåtvungede tenkepause er over. Sp har gått nesten like sterkt ut for å beholde kontantstøtten for ettåringer, og før helgen forkynte partiets frittalende finanspolitiske talsmann, Per Olaf Lundteigen, at de rødgrønne i neste periode må føre en langt mer fremtidsrettet næringspolitikk enn den har maktet de siste fire årene. Så hardt presset som de to minste regjeringspartiene er på meningsmålingene, vil det være naivt å tro at det ikke kommer flere lignende flagginger i løpet av valgkampinnspurten. Og siden Ap ikke bare har interesse av å gjøre et godt valg selv, men også at juniorpartnerne kommer seg noenlunde helskinnet gjennom møtet med velgerne, er det vanskelig for Stoltenberg å dempe utspillskåte SV-ere og Sp-ere. Desto viktigere blir det for Ap å være konsekvent i regjeringsspørsmålet. Der er det også vanskelig å nå frem til velgerne med to budskap samtidig. Men også denne medaljen har en bakside. Velgere som, i mangel av et bedre alternativ, kan tenke seg at Stoltenberg og Ap fortsetter å styre landet, men gjerne ser at SV og/eller Sp forsvinner ut av regjeringskontorene, kan vende Ap ryggen og sette seg i sofaen dersom de får inntrykk av at Ap satser alt på SV og Sp også i fremtiden. Da er nok Ap mindre bekymret for hvordan partiet eventuelt kan komme til makten med et ikke-sosialistisk flertall. Venstre-leder Lars Sponheim etterlater ingen tvil om at han heller vil ha en Ap-regjering i mindretall enn en der Frp er med. Det vil også KrF-leder Dagfinn Høybråten selv om han ikke sier det så høyt av hensyn til de velgere han har et sterkt behov for å kapre fra Frp. Samtidig har både Sponheim og Høybråten gjort det klart at deres partier går til valg for å bytte ut den sittende regjeringen. Men slik meningsmålingene ser ut før valgkampinnspurten, vil sentrumspolitikerne ha problemer med å peke på et levedyktig alternativ. Første, men absolutt ikke eneste, forutsetning er at Høyre, KrF og Venstre blir større tilsammen enn Frp alene. Regjeringsspillet fortoner seg dermed som et revehi med flere utganger dersom de rødgrønne mister flertallet. Sikkert er det imidlertid at Ap ikke, som i 1997, vil spille bort muligheten for å regjere dersom partiet kan få gjennomført store deler av sin politikk ved hjelp av skiftende allianser i Stortinget.	[ "Det kan være taktisk lurt av statsminister Jens Stoltenberg å ikke si hva han vil gjøre hvis de rødgrønne mister flertallet, men risikofritt er det ikke.\n\nAp ønsker ikke å så tvil om at de tror på en ny rødgrønn valgseier.\n\nI tillegg må Ap ta hensyn til regjeringspartnerne sine og bruke valgkampkraft på å gå til valg for fire nye år med rødgrønn flertallsregjering.\n\nDet er viktig å dempe alle tilbøyeligheter til splittelse regjeringspartiene imellom.\n\nMen, det er vanskelig å nå frem til velgerne med to budskap samtidig.\n\nVelger som ønsker at Ap styrer alene kan vende Ap ryggen og sette seg i sofaen dersom de får inntrykk av at Ap satser alt på SV og Sp også i fremtiden.", "Om seks uker er det stortingsvalg, og statsminister Jens Stoltenberg nekter å si hva han vil gjøre dersom de rødgrønne mister flertallet.\n\nPlan B, en Ap-regjering i mindretall blir ikke nevnt med et ord.\n\nAp ønsker at alle som holder med partiet skal komme seg til stemmeurnene på valgdagen, noe de kanskje ikke gjør dersom de tenker at Ap vil komme i regjering uansett.\n\nAp må også holde seg til løftet om å gå til valg for 4 nye år i rødgrønt samarbeid.\n\nAp prøver å dempe tegnene på splittelse mellom regjeringspartiene etter at SV har markert et kraftig nei til oljeleting, og Sp har gått sterkt ut for å beholde kontantstøtten for ettåringer.", "Statsminister Jens Stoltenberg holder kortene tett til brystet når han får spørsmål om hva som skal skje hvis Arbeiderpartiet sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mister flertallet etter valget.\n\nHan vet at et flertallssamarbeid på borgerlig side ser lite troverdig ut, og sier at rødgrønn side ikke trenger en plan B siden borgerlig side ikke har en plan A.\n\nPå AUF sin sommerleir på Utøya i sommer, gjorde ungdomspartiet det klart at de ikke kunne undervurdere muligheten for at høgresiden kom til å mobilisere et alternativ.\n\nAp risikerer å gå på samme smell som i 1997, nemleg å spille bort regjeringsmuligheter på grunn av skiftende allianser på Stortinget." ]
ap~20081210-1775472.txt	Tvisynt ombudsmann \| Stappfulle esker. Forsvarsskrift. Ombudsmannen \| Borten-biografi. Det blir for snevert når Harald Berntsen bruker tittelen «Staurberaren» på den første store biografien om tidligere statsminister Per Borten. Ingen av Per Bortens uttalelser gjennom mer enn 50 år som lokalpolitiker, stortingsrepresentant, statsminister og politisk kårkall er blitt så legendarisk som da han ved avskjeden som statsminister i 1971 sammenlignet det å lede en koalisjonsregjering med å bære sprikende staur. Men uttalelsen passet bedre på situasjonen enn på personen som kom med den. Per Borten ble valgt som statsminister etter den borgerlige valgseieren i 1965 fordi flertallet i Høyres stortingsgruppe mente at han kunne bli den mest samlende regjeringssjefen. Det varte bare noen få år. Da Regjeringen gikk i gradvis indre oppløsning etter den nye valgseieren i 1969, var statsministerens uforutsigbare og ustrukturerte arbeidsstil en del av forklaringen, men langt fra hele. Den altoverskyggende årsak var at de politiske motsetningene mellom regjeringspartiene, først og fremst i EF-saken, tæret så hardt på tillitsforholdet partiene imellom at samarbeidet ikke lenger var liv laga. Bortens tabbe med å skjule for sin regjering at han hadde vist fortrolige dokumenter til ledelsen i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC, avgjorde bare tidspunktet for og omstendighetene rundt et regjeringssammenbrudd som ville ha kommet uansett. Historikeren Harald Berntsen konstaterer med rette at toneangivende kretser på begge sider i den uforsonlige EF-kampen mente deres sak var best tjent med at Borten-regjeringen gikk av. En koalisjon dannet som et samlende svar på et langvarig og maktfullkomment Ap-styre, møtte sin skjebne fordi det etter hvert ble tyngre saker som splittet partiene enn som bandt dem sammen. Berntsen har påtatt seg en både viktig og vanskelig oppgave. Ikke bare har det vært et problem, som han selv skriver i forordet, å bli klok på Borten. På toppen av dette kom de metodiske utfordringer. De fleste andre ledende norske politikere i de første etterkrigstiårene, som Einar Gerhardsen, John Lyng, Trygve Bratteli og Kåre Willoch, har skrevet memoarer som danner gode utgangspunkt for andres kritiske granskning. Det var en fremmed tanke for Borten. Statsministeren i Norges første brede og varige borgerlige koalisjonsregjering etterlot seg timelange radiointervjuer med tidligere Dagsnytt-redaktør Per Bøhn og 70-80 stappfulle esker med usorterte papirer på loft og i kjeller hjemme på gården i Flå. De fleste som kom i kontakt med Borten i hans tid som aktiv politiker, eller i den lange kårkallsperioden, skjønner hvorfor det ble slik. Med få unntak var Borten ingen handlingens mann. Og evnen til systematikk var ingen fremtredende egenskap ved hans personlighet. Han var mer opptatt av å lytte, filosofere og diskutere enn av å bidra til sitt eget ettermæle i form av en arbeidskrevende skriftlig fremstilling. Hans fascinerende blanding av intellektuell nysgjerrighet, bondeful folkelighet og politisk uforutsigbarhet gjorde ham til en spennende samtalepartner både for politisk interesserte og folk flest. Berntsens største fortjeneste ligger i systematiseringen av det enorme kildematerialet. Men det at han i så stor grad har måttet begynne på bar bakke, er kanskje også en del av forklaringen på at deler av boken bærer mer preg av forsvarsskrift for en utradisjonell politiker enn biografi med kritisk avstand. Av og til kan leseren få inntrykk av at Berntsen analyserer Borten litt for mye i lys av sin egen politiske fortid på venstresiden. Et eksempel på det er forfatterens overraskelse over Bortens sterke engasjement mot de mange ulovlige streikene det siste året av hans statsministertid. Et annet er hans forsøk på å omtale Borten som en sannere sosialdemokrat enn Aps egne ledere. At Borten som statsminister videreførte og videreutviklet viktige sosiale reformer som Folketrygden, viser mer om verdifellesskapet over de partipolitiske skillelinjene i 1960-årenes Norge enn om Bortens eget politiske ståsted. Fra statsministertiden nevner Berntsen offentlighetsloven og oppreisningen til krigsseilerne som viktige saker for Borten. Og fra årene etterpå fremstår kampen mot politisk overvåking som den tydeligste delen av hans samfunnsvirke. Engasjementet i disse tre sakene representerer kanskje den mest konsekvente linje i Per Bortens motsetningsfylte politiske liv. Han fremsto som en ombudsmann for enkeltmennesker overfor et maktapparat det i egenskap av statsminister i fem og et halvt år falt i hans lodd å være den fremste representant for.	[ "Det blir for snevert når Harald Berntsen bruker tittelen «Staurberaren» på den første store biografien om tidligere statsminister Per Borten.\n\nTittelen refererer til da Borten ved avskjeden som statsminister i 1971 sammenlignet det å lede en koalisjonsregjering med å bære sprikende staur.\n\nBerntsen skriver selv i forordet at det har vært et problem og metodiske utfordringer med å bli klok på Borten da Borten ikke hadde skrevet en memoar.\n\nDet at Berntsen i så stor grad har måttet starte på bar bakke er kanskje en del av forklaringen på at deler av boken bærer preg av forsvarsskrift for en utradisjonell politiker enn biografi med kritisk avstand.", "Den tidligere statsministeren Per Borten har fått sin første store biografi, Staurberaren, ført i pennen av Harald Berntsen.\n\nBorten var lokalpolitiker i mer enn 50 år, og hadde verv som stortingsrepresentant og statsminister.\n\nForfatteren kritiseres for valg av tittel, fordi betegnelsen passer bedre på situasjonen Borten i sin tid omtalte, enn på Borten selv.\n\nUnder sin avgang som statsminister i 1971 uttalte Borten at å lede en koalisjonsregjering kunne sammenlignes med å bære på sprikende staur.\n\nBoken kritiseres for å bære preg av å ta en utradisjonell politiker i forsvar, fremfor å være en biografi med kritisk avstand.\n\n", "Harald Berntsen sin “Staurberaren” er en biografi om tidligere statsminister Per Borten fra Senterpartiet.\n\nBorten ble statsminister i 1965, og ledet en koalisjonsregjering sammen med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti.\n\nHan var statsminister frem til 1971, da de interne forskjellene i regjeringen ble for store.\n\nSpesielt om EF-spørsmålet var det stor uenighet.\n\nMen også Borten sin personlige lederstil var årsaken til at det gikk som det gikk.\n\nHan var ingen handlingens mann, og var mer opptatt av å lytte og filosofere enn å systematisere.\n\nOffentlegloven og oppreisning til krigsseilere blir nevnt som den viktigste bragden Borten gjennomførte som statsminister." ]
ap~20050210-762251.txt	Pinefull død for den irske pub? Irene diskuterer over mørkebrunt øl. Micheál Martin er på alles lepper. Helseministeren innfører totalt røykeforbud på pubene i morgen. Mange spår slutten for publivet. Vi skyver opp døren til Mulligan's pub. - Alle vet hvor Mulligan's er, har omkvedet vært på pubene i Dublin. - Bare gå etter lukten, du kjenner røyken lang vei. Atmosfæren omfavner oss idet vi åpner døren. Lukten av Irish stew, grovt brød, blandet med tyktflytende brunsvart øl, rennende nedover glasset og utover bardisken. Vått tøy som tørker langsomt. Og røyk. Masse røyk. Inne på puben snakkes det dempet ved de små bordene. En ung mann prøver å gjøre inntrykk på kveldens utkårede. Foran TV-skjermen følger de fotballinteresserte Manchester Uniteds bitre ferd mot undergangen i europacupen. I baren tappes det ustanselig mørkebrun Guinness. Sjelen finner hvile når man setter seg ned ved den generøse bardisken på Mulligan's. Hvorfor skulle vi egentlig noensinne forlate dette stedet? Men vi er en nykommere på Mulligan's. Nysgjerrige blikk følger oss, og etter et par minutter er praten i gang. Brian Gormley fyrer opp en pipe og vil vite vårt ærend. - Aha, norsk journalist. Røykeforbudet? Huff, ja. Jeg håper du virkelig forteller nordmennene hva vi synes om det. Denne Michéal Martin må da være en mann fullstendig uten sans for livets gleder? Han forstår ingenting av livet på en pub, sier han. - Det finnes nok et element av å komme kompensasjonskrav i forkjøpet her. Regjeringen har fastslått at røyking er farlig. Så hvis den ikke endrer loven, vil enhver som ufrivillig blir utsatt for røyking kunne kreve kompensasjon for skadene. Det er nemlig ikke bare på pubene den irske regjeringen skal gjennomføre sitt forbud mot røyking. Alle arbeidssteder omfattes av den nye loven, for å gi arbeidstagerne tilstrekkelig beskyttelse mot de skader som følger av passiv røyking. Irland er det første land i Europa som innfører en så drastisk lovgivning. - Hva må mennesker i andre land tenke om oss, spør Brian Gormley innhyllet i røyk. En ny pint med Guinness lander på bardisken foran ham, generøst fylt til godt over randen. Et brøl høres foran TV-skjermen, idet Porto har gitt Manchester United dødsstøtet. Vi trekker ut på Dublins gater igjen. Veien er ikke lang til neste pub. 75 år gamle Agnes Duffy trekker sine dype drag inne på Knightsbridge Bar. På bordet står et lite glass Guinness. Sammen med datteren nyter hun en kveld på puben. - Jeg har røkt siden jeg var fjorten, smiler hun litt skamfullt. - Så det blir ikke aktuelt for deg å slutte på grunn av den nye røykeloven? - Å, jo da. Jeg prøver fortsatt å slutte. Hver eneste uke, sier hun lattermildt. - Dette vil bety at folk slutter å gå på puben. Kanskje må mange puber legges ned som en følge av denne loven. Jeg tror ikke folk har fått nok tid ennå til å omstille seg til en så dramatisk forandring, sier datteren Colette. Agnes er enig. - Nei, jeg er ikke glad for dette forbudet. Røykerne burde få være i fred på pubene i Irland. Vi går motvillig ut i regnet igjen, og vandrer langs elven Liffey. Overalt høres vi den muntre lyden av latter og glade stemmer inne fra pubene. Flammene brenner ivrig på peisen, og formelig roper oss inn. - Røykeforbudet er tåpelig, sier bartender Darren på Larnington's. - Men det innføres jo for å beskytte dere som jobber her? - Ja, men alle som er ansatt her røyker selv, så det spiller ingen rolle. Forbudet vil føre til masse bråk ute på gatene, der folk vil stå og røyke. Dessuten vil gjestene bli aggressive og sure. Michéal Martin er en særdeles upopulær mann på irske puber akkurat nå. Men det finnes pubgjengere som jubler over den nye røykeloven. Linda Cullen damper riktignok i vei på sigaretten sin, men hun gleder seg til i morgen. - Da skal jeg slutte å røyke. Tror jeg. Jeg er glad for forbudet. Jeg tror det vil være fint for alle dem som vil slutte å røyke. Det er alltid så vanskelig når man går på puben og blir fristet. Venninnen Noreen Walsh er overhodet ikke enig. - Jeg elsker røyken min. Og hvordan skal dette gjennomføres? Er det virkelig noen som tror at bartenderen vil anmelde gjestene sine til politiet? Nei, alt glir nok tilbake til slik det alltid har vært etter et par måneder. Da har regjeringen fått den medieoppmerksomheten den er ute etter. - Men det vil komme mange nye folk på pubene nå som det ikke blir lov å røyke lenger, innvender Linda. - Alle de som ikke røyker i dag vil få mer glede av puben. Jeg kjenner mange som allerede har sluttet å røyke. Røykerne roper høyest, men jeg tror folk flest egentlig er glade for forbudet. Kvelden blir natt. På Corgartys er det høy, irsk folkemusikk, jubel og trampeklapp. Etter hvert som klokken drar seg forbi ett om natten, siger ungdom inn på det populære stedet. De fire musikerne damper intenst oppe på scenen, og er innhyllet i røyk.	[ "Irenes helseminister, Michéal Martin, innfører totalt røykeforbud på pubene i morgen.\n\nMange spår slutten for publivet.\n\nOgså alle arbeidssteder omfattes av den nye loven, for å gi arbeidstagerne tilstrekkelig beskyttelse mot de skader som følger av passiv røyking.\n\nIrland er det første land i Europa som innfører en så drastisk lovgivning.\n\n75 år gamle Agnes Duffy mener røykerne burde få være i fred på pubene i Irland.\n\nLoven er ment å beskytte ansatte, men bartenderen Darren på Larington's mener røykeforbudet er tåpelig fordi alle som jobber på baren røyker selv.\n\nDet finnes også pubgjengere som jubler over den nye røykeloven.", "Irske pubgjengere frykter samlingsplassen blir ødelagt når totalt røykeforbud inntrer i morgen.\n\nHelseminister Micheál Martin står bak lovendringen, som gjelder alle arbeidsplasser i hele Irland.\n\nIrland er det første landet i Europa som innfører så omfattende røyke-lovgivning.\n\nLoven begrunnes med at røyking er farlig, og alle arbeidstakere skal beskyttes mot skader utløst av passiv røyking.\n\nIrene selv er delte i synet på loven, og noen gleder seg til å kunne prøve å slutte å røyke uten å gå glipp av publivet, mens andre frykter det vil bli bråk og dårlig stemning i gatene, når folk må trekke utendørs for å røyke.", "Mange spår døden for publivet etter at helseministeren har innført røykeforbud på pubene i Irland.\n\nDet er mange som forbinder lukten av røyk med brune irske puber, sammen med øl, og matretten irsk stuing.\n\nLoven ble innført blant annet for å beskytte kunder og ansatte, men innehavaren av puben Larnington's tror ikke det har noe for seg, ettersom alle de tilsatte røyker selv.\n\nBartenderen frykter at forbudet fører til mer bråk i gatene.\n\nLikevel er det mange som mener at det er røykerne som roper høyest, og at loven kan hjelpe flere å slutte å røyke." ]
db~20081202-3901555.txt	Hvilket trommespill skal du velge? «Rock Band 2» eller «Guitar Hero: World Tour»? Oppfølger: I «Rock Band 2» er det et godt utvalg av låter. Trommer: Her er trommesettet til «Rock Band 2». Trommer: Her er trommesettet til «Guitar Hero: World Tour». For alle som noen gang har drømt om å være som Phil Collins, må dette være en drømmetid i spillsammenheng. Tidligere i år kom «Rock Band» som det første spillet som i tillegg til de velkjente plastgitarene og mikrofonene innførte trommesett i stor skala til spilluniverset. Nå er konkurransen mellom bandspillene trappet ytterligere opp, ettersom både «Rock Band 2» og «Guitar Hero: World Tour» er på markedet med hver sine tilhørende trommesett, gitarer og mikrofoner. Alle som har en noenlunde normal bosituasjon har imidlertid ikke plass til flere enn ett trommesett-spørsmålet blir da hvilken av spillpakkene du skal gå til innkjøp av dersom du vil hamre løs på spilltrommesett i jula? Vi har tatt en såpass nærgående kikk på både «Guitar Hero: World Tour» og «Rock Band 2» at huden i henda muligens er blitt litt tynnere - og her er våre inntrykk: Det gikk litt på egoet løs da enmannsbandet «Gjærbägst» skulle utvides til fire mann. Etter å ha turnert stua rundt med en slitt plastgitar i «Guitar Hero» og oppfølgerne skulle det plutselig ryddes enda mer plass for enda flere plastinstrumenter. Felles for både «Rock Band 2» og «Guitar Hero: World Tour» er at spillene lar en vennegjeng traktere gitar, trommer, bass og mikrofon samtidig til en rekke låter som du stort sett har hørt og et par som du skulle ønske du aldri hadde hørt. Med et utvidet «Gjærbägst and the Homöcidal Sirupsnipps» -konsept og et trailerlass med plast ble stua raskt forvandlet til et improvisert øvingslokale med høy jallafaktor og lyden skrudd opp til 11. For å ta instrumentene først: Den store styrken til «GH:WT» er at du selvsagt kan bruke gitarene fra de tidligere «Guitar Hero» spillene. De nye gitarene er utstyrt med en trykksensitiv plate nederst på halsen - denne lar deg friksjonsfritt skifte noter når spillet drar til med en synthovergang. I tillegg har gitaren en kjekk knapp for star power. Om du allerede har det første «Rock Band», kan du lett bruke alle instrumentene fra det spillet med «Rock Band 2» - og omvendt. Gitarene er så og si identiske, forstatt med fem tilleggsknapper nederst på halsen for gitarsolo-freaks. Trommesettet er også nær identisk med fire trommer og en basspedal, men med noen små forbedringer: Det er ikke en like høylytt opplevelse å hamre løs på trommene siden de har bedre plastdekke som demper slagene, og basspedalen er mer solid. I tillegg er instrumentene trådløse, noe som er en sann lettelse. I testen er det imidlertid «Guitar Hero» -trommene som er den nye stjernen. Tre trommer, to cymbaler (også i plast) og en basstrommepedal utgjør denne uimotståelige, trådløse riggen. Når du endelig har fått montert staseligheten i stua er det klin umulig å gå forbi uten å denge løs til man blir nummen i henda. Trommesettet er en fryd å bruke, og dersom testresultatet hadde vært avhengig av bare dette elementet, hadde nok «Guitar Hero: World Tour» gått av med seieren. I skyggen av trommesettenes fristelser ligger de stakkarslige mikrofonene og bassgitarspillingen. Etter å ha utsatt en betydelig del av vennekretsen for slike musikkspill er det bare å konstantere at den har et betydelig manko på «Singstar» -fantaster og Primus-fans. Å få noen til å benytte seg av disse instrumentene i skyggen av knalltøff tromming og frontfigurhåndtering av gitaren, involverer lovnader om både groupies og solo-karrierer i nær fremtid. Så var det dette med låtutvalget, da. Låtene som følger med «Guitar Hero: World Tour» er delvis triste greier. Nå er vi ikke musikkanmeldere, men noen låter bare funker bare bedre enn andre i rytmespill som dette. I det første «Guitar Hero» -spillet var låtene var håndplukket med kjærlighet, og fete riff og kongelige solopartier var skreddersydd plastgitaren. Med fire instrumenter har dette «GH:WT» en vanskeligere jobb med å finne låter som er like kule å spille med alle instrumentene, men her er det tydelig at mørke krefter har vært med i utvelgelsesprosessen. Willie Nelson med «On the road again»? Du kødder. Ikke på noe plan i universet har den inntørka, støvete, musikalske fossilen fra kambrium silur-tiden noe som helst i et «Guitar Hero» -spill å gjøre (akkurat på dette punktet er det ikke helt samsvar mellom musikkpreferansene våre, Snorre anm.). Og det er her et sted «Guitar Hero: World Tour» har mistet mye av sjarmen de tidligere spillene hadde. Javisst kunne en eller annen obskur klassiker snike seg inn i spillet, men det var alltid gjort med et glimt i øyet, og de var som regel overraskende festlige å spille. Låtene som tidligere kunne bli sett på som lette og ironiske innslag, er nå med i fullt alvor. Beklager, country-fans: Willie Nelson kan være grei å høre på, men det er dørgende kjedelig å spille låta hans. Hadde de enda valgt «Blue Eyes Crying in the Rain»... I «Rock Band 2» Er imidlertid ståa en helt annen. Her har du et saftig låtutvalg som bærer preg av at utviklerne allerede har vært gjennom en runde med bandspill tidligere. Tverrsnittet av sanger bærer preg av å være håndplukket til et mer voksent publikum med sunn og variert musikksmak, med mange godbiter i utvalget. Det er riktignok mye godt å hente i «GH:WT» også, for all del, men inntrykket man står igjen med er at det er morsommere å spille låtene i «Rock Band 2». I tillegg kommer alle sangene fra «Rock Band 1» som kan spilles, og ukentlige nedlastinger - vi er vel oppe i rundt 500 sanger til sammen nå, et utvalg som gjør spillet langt mer attraktivt enn «GH:WT» låtmessig. Begge spillene lar hver enkelt spiller velge vanskelighetsgrad på sitt instrument, men det er kun i «Rock Band 2» at en spiller som faller ut kan «reddes» av de andre spillerne, slik at man får spilt gjennom sangen uten at én person blir gjort til syndebukk for at publikum buer ut bandet. Mangelen på dette i «GH:WT» er som et skudd i baugen for samarbeidsfølelsen. Som plaster på såret har «GH:WT» en overraskende dyp figurskaper der du kan lage din egen rockehelt med selvkomponerte tatoveringer og gitarer - samt ditt eget opptaksstudio med midi-inngang for bruk av andre midi-kompatible instrumenter. Sistnevnte er et herlig tillegg som gjør at du kan lage dine egne låter. Resultatet er ganske triste midi-låter, men denne modusen har vært ønsket så lenge at vi glatt kan overse at selvkomponerte rockeepos iblant høres ut som de er filtrert gjennom den gamle casioen alle hadde som barn. Trommeentusiaster kan på sin side glede seg over trommeskolen i «Rock Band 2», som gir deg en grei innføring i hvordan holde en rytme eller to. Oppsummeringsvis er den foreløpige tendensen av «Guitar Hero: World Tour» sliter litt i motbakke mot konkurrenten, som har et forsprang rent låtmessig. På tross av at trommesettet er hakket hvassere, og du får mulighet til å komponere egne låter, bærer serien preg av å ha blitt litt tøysete-låtutvalget passer bedre til en «Absolute Music» enn «Guitar Hero». Her gjør «Rock Band 2» en bedre jobb, og ender derfor hakket høyere opp på terningen. Begge spillene kan imidlertid trygt anbefales som et sosialt samlingspunkt i stua - det er overraskende lett å få med selv dem som til vanlig fnyser av dataspill som sosial moro. Timene regelrett flyr mens man gyver løs på låt etter låt, og latteren sitter garantert løst. Til info for de av dere som virkelig vil perfeksjonere opplevelsen, går det også an å mikse litt spillene imellom.	[ "«Rock Band 2» og «Guitar Hero: World Tour» har kommet på markedet med tilhørende trommesett, gitarer og mikrofoner.\n\nI testen er det «Guitar Hero» -trommene som er stjernen, men i skyggen av trommesettenes fristelser ligger de stakkarslige mikrofonene og bassgitarene.\n\nGuitar Hero mister sjarmen på låtutvalget, mens låtene i Rock Band 2 er håndplukket for et mer voksent publikum med variert smak.\n\n«Rock Band 2» ender hakket høyere opp på terningen, men begge spillene kan anbefales som sosiale samlingspunkt.", "Band-spillene “Rock Band 2” og “Guitar Hero: World Tour” er på markedet, med plastgitarer, bass, mikrofon og trommesett.\n\nSpillene lar vennegjengen slå seg musikalsk løs, med kjente og mindre kjente låter.\n\nDe færreste bor slik at de har plass til mer enn ett trommesett, og de to spill-pakkene har ulike styrker.\n\nGuitar Hero: World Tour har det suverent beste trommesettet, og om du har gitarer fra forgjengeren, Guitar Hero, så kan du bruke disse også her.\n\nRock Band 2 utklasserer Guitar Hero når det kommer til låtutvalg, og det at spillere kan “redde” hverandre gir en god lagfølelse.\n\n", "Hvilket av trommespillene “Rock band 2” og “Guitar Hero: World Tour” bør man kjøpe?\n\nFelles for begge spillene er at det følger med gitar, bass, trommesett og mikrofon, som gjør at en heil gjeng kan gå løs på gamle slagere.\n\nI Guitar Hero kan man bruke instrumentene fra tidligere spill, men de nye er mer saum-og trådløse, selv om sangene ikke er de beste.\n\nI Rock Band 2 er sangene i en helt annen liga, og man kan i større grad personifisere avatarene man spiller.\n\nAlt i alt er Rock Band 2 et bedre band-spill, men begge er anbefalt som et sosialt og moro samlingspunkt i stuen." ]
ap~20090825-3233467.txt	Jubilant i spagat \| Høy pris. Mistet initiativet \| Støtte fra velgerne. Høyre. Flertallet av Høyre-velgerne mener deres parti kan danne regjering med Frp. Skjer det, blir jubileumsåret en korsvei i Høyres historie. 125-årsdagen i dag må være en blandet følelse for Høyre. Norges nesteldste parti har mye å være stolt av fra de beste periodene i sin historie. I tider da Høyre maktet å overføre honnørordene valgfrihet, mangfold og ansvarlighet til en praktisk politikk som folk flest opplevde som forbedringer i egen hverdag, var partiet samfunnsledende. Sist og tydeligst skjedde det under Kåre Willochs regjering på 1980-tallet, da NRK-monopolet ble opphevet, butikkenes åpningstider utvidet og boligmarkedet sluppet fri på en måte som avskaffet uskikken at folk altfor ofte måtte betale penger under bordet for å få kjøpt bolig. Men dagens jubileum feires i en vanskelig situasjon for Høyre. Tre uker før stortingsvalget viser meningsmålingene at partiet risikerer å få sitt dårligste resultat siden starten i 1884. Det er ille nok i seg selv. Enda verre er det at Høyre er i ferd med å miste sin posisjon som den toneangivende stemme på såkalt borgerlige side i norsk politikk. Og aller verst må det føles for jubilanten at konkurrenten, Fremskrittspartiet, har en politikk som på avgjørende områder hverken kan kalles borgerlig eller konservativ - i alle fall ikke i den mening ledende Høyre-ideologer har definert sin liberale konservatisme gjennom 125 år. Å være nummer to på ikke-sosialistisk side er ikke bare uvant for Høyre. Det er også skremmende. Det var derfor mer av frykt og nød enn av overbevisning og lyst at Erna Solberg på landsmøtet i mai åpnet for at Høyre kan danne regjering med Frp på samme måte som Høyre er villig til å gjenopplive Bondevik-alliansen med Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet av Høyres tillitsvalgte var så skremt av Frps fremgang på meningsmålingene, at Solberg ikke hadde noe reelt valg. Hun måtte likestille Frp med Høyres tidligere regjeringspartnerne for å unngå enda mer splid - og i verste fall splittelse - i egne rekker. Den høye prisen hun og partiet må betale, er at Høyres velgere for første gang i partiets historie ikke kan vite hvilken politikk Høyre har mulighet til å føre i regjering. Å være lillebror sammen med Frp er noe ganske annet enn å være storebror i en høyre/sentrumskoalisjon. Høyre håper i det lengste å vinne på å være eneste parti som kan samarbeide med alle de partier som etter alt å dømme trenges for å fravriste de rødgrønne flertallet ved valget 14. september. Spørsmålet er imidlertid hvor verdifullt dette argumentet er når enigheten mellom de fire opposisjonspartiene er så begrenset at et regjeringssamarbeid som omfatter alle, ikke er politisk mulig. Uansett er det smertelig for Høyre å ha mistet initiativet til å definere hvordan en opposisjonspolitikk kan omformes til et regjeringsgrunnlag. Både under John Lyngs ledelse på 1950- og 1960-tallet og i det svært effektive samarbeidet mellom den politiske strategen Kåre Willoch og den unike velgerververen Erling Norvik på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet var Høyre den ledende kraft i å samle alle ikke-sosialistiske partier i en felles front mot Arbeiderpartiet i kampen om regjeringsmakten. For Lyng var det en selvfølge at veien til politisk innflytelse for Høyre gikk gjennom et forpliktende og tillitsfullt samarbeid med sentrumspartiene. Og selv om Høyre under Willoch var langt sterkere enn under Lyng, var det ikke Høyre, men KrF, som var årsaken til at Høyre satt i regjering alene de to første årene etter den ikke-sosialistiske valgseieren i 1981. Når Høyre ikke lenger har styrke til å opprettholde sin posisjon som drivkraft og spydspiss for et slagkraftig regjeringsalternativ, er det også til begrenset trøst at flertallet av de velgerne partiet fortsatt har, støtter muligheten for å regjere med Frp, slik det går frem av meningsmålingen her i avisen i dag. Alternativet hadde naturligvis vært enda verre for Høyre-ledelsen, men forklaringen på støtten er neppe at Høyre-velgerne har en sterk overbevisning om fortreffeligheten ved å sitte i en regjering Jensen. Det er nok heller Frps økte politiske kjøttvekt som slår ut. Spørsmålet om hvem høyrevelgerne kan tenke seg at Høyre samarbeider med i regjering, er stilt før, i regi av Rogalandsforskning i Stavanger. I 2001 svarte 35 prosent at Høyre gjerne kunne regjere sammen med Frp, mens 40 prosent sa et slikt samarbeid under ingen omstendighet måtte forekomme. I 2005 var tallene 41 prosent og 28 prosent. I år svarer 51 prosent av Høyre-velgerne at Høyre godt kan regjere sammen med Frp, 26 prosent at dette til nød kan skje, mens 21 prosent sier det absolutt ikke må forekomme. Dagens jubilant har ikke bare havnet i spagat mellom to regjeringsalternativer, men må også arbeide knallhardt for at det verdigrunnlaget Høyre har vært så stolt av i 125 år, skal bevares i tilstrekkelig mange velgeres bevissthet.	[ "Flertallet av Høyre-velgerne mener deres parti kan danne regjering med Frp.\n\nHøyres 125-årsjubileum som er i dag feires i en vanskelig situasjon for Høyre.\n\nTre uker før stortingsvalget viser meningsmålingene at partiet risikerer å få sitt dårligste resultat siden starten i 1884.\n\nEnda verre er det at Høyre er i ferd med å miste sin posisjon som den toneangivende stemme på såkalt borgerlig side i norsk politikk.\n\nÅ være nummer to bak Frp på ikke-sosialistisk side er ikke bare uvant for Høyre, men også skremmende.\n\nFor første gang kan ikke Høyres velgere vite hvilken politikk Høyre har mulighet til å føre i regjering.", "Norges nest eldste parti, Høyre, er 125 år i dag.\n\nFeiringen skjer med bismak, siden partiet ligger an til å gjennomføre det dårligste valgresultatet siden starten i 1884, ifølge meningsmålingene gjennomført 3 uker før valget.\n\nFremskrittspartiet fosser frem på meningsmålingene, og Høyre har sagt seg villig til å danne regjering både med Frp, eller i samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre.\n\nDe to samarbeidsmulighetene gjør det vanskelig for Høyre å vite hvilken politikk de kan føre i regjering, noe som kan skape usikkerhet innad i partiet og blant velgerne.", "Flertallet av Høyre sine velgere mener partiet kan gå i regjering med Fremskrittspartiet.\n\nDette markerer et skille for partiet som fyller 125 år i år.\n\nNorge sitt nest eldste parti har mye historie å se tilbake på, som blant annet storhetstiden på 80-tallet der de opphevet NRK-monopolet og utvidet åpningstidene for butikkene.\n\nI dag går Høyre mot det dårligste valget siden 1884, og er de også i ferd med å miste posisjonen som det ledende borgerlige partiet til Frp.\n\nFrp er nå for store til at de kan oversees, og det virker mer som desperasjon da Solberg på landsmøte åpnet for å slippe Frp inn i varmen.\n\n51% ønsker nå Frp velkommen, mot 35% for åtte år siden." ]
vg~VG-20121202-10056280.txt	Brev fra Napoleon gikk for millionsum på auksjon \| Et 200 år gammelt brev fra Napoleon Bonaparte ble solgt for nærmere 1,4 millioner kroner på en auksjon. I brevet forteller den franske lederen om sine planer om å sprenge Kreml. «Jeg vil sprenge Kreml i lufta den 22. klokka tre om morgenen», står det i brevet, som er skrevet i tallkode og signert «Nap». Brevet er datert 20. oktober 1812, dagen etter at Napoleon trakk seg tilbake fra sentrum av Moskva. Det er adressert til utenriksminister Hugues-Bernard Maret. Napoleon gjennomførte planen om sprenge Kreml, og flere tårn og vegger ble lagt i ruiner i eksplosjonen. De er senere blitt gjenoppbygget. Foran søndagens auksjon i Fountanbleau sørøst for Paris var det ventet at brevet ville bli solgt for mellom 10.000 og 15.000 euro. Sluttprisen ble imidlertid hele 187.500 euro, tilsvarende nærmere 1,4 millioner kroner.	[ "Et 200 år gammelt brev fra Napoleon Bonaparte ble solgt for nærmere 1,4 millioner kroner på en auksjon.\n\nBrevet er adressert til utenriksminister Hugues-Bernard Maret.\n\nI brevet forteller Napoleon om sine planer om å sprenge Kreml i lufta den 22. klokka tre om morgenen.\n\nNapoleon gjennomførte planen om å sprenge Kreml, og flere tårn og vegger ble lagt i ruiner i eksplosjonen.\n\nBrevet er datert 20. oktober 1812, dagen etter at Napoleon trakk seg tilbake fra sentrum av Moskva.", "Et 200 år gammelt brev fra Napoleon Bonaparte ble solgt for nær 1,4 millioner kroner på auksjon.\n\nAuksjonen fant sted på søndag, i Fountanbleau sørøst for Paris.\n\nBrevet som var skrevet i tallkode, avslørte detaljer til mottaker utenriksminister Hugues-Bernard Maret, om Napoleons planer om å sprenge Kreml i lufta.\n\nPlanen ble gjennomført, og flere tårn og vegger ble lagt i ruiner.\n\nDisse er senere blitt gjenoppbygget.", "Et 200 år gammelt brev fra Napoleon Bonaparte ble solgt for rundt 1,4 millioner kroner på auksjon.\n\nI brevet skriver den franske lederen at han vil sprenge Kreml.\n\nBrevet er fra 12. Oktober 1812, en dag etter at Napoleon trakk seg ut av Moskva i Russland.\n\nUnder auksjonen i Paris ble kjøpesummen for brevet anslått til å ende på mellom 10.000 og 15.000 euro, men den endelige prisen ble 187.500 euro, altså rundt 1,4 millioner norske kroner." ]
ap~20090911-3262518.txt	Tynnslitte nerver \| Frp og Høyre. Halvorsen. Visjon og virkelighet. Sponheim. Skiftende meningsmålinger bringer nervene i høyspenn i alle partier i valgkampinnspurten. Sjelden har så mye stått på spill for så mange partier tre dager før et valg. Høyres satsing på to regjeringsalternativer har vært nødvendig, men er samtidig et risikofylt dobbeltspill. Høyre fikk panikk da bildet av Erna Solberg sammen med Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim i VG ble tolket som et tegn på at partiet hadde valgt bort Frp til fordel for en gjenopplivning av Bondevik-alliansen. Det passet dårlig at et slikt inntrykk festet seg før velgerne hadde sagt sitt. I Fremskrittspartiet sprer de nå historier om hvor mye Høyre satset for å få tatt et bilde av Solberg sammen med Siv Jensen for balansens skyld. Men da bildet endelig ble tatt i Stortingets vandrehall, benyttet Jensen anledningen til å spille forurettet på en måte som antagelig skadet Frp mer enn Høyre. Da de to møttes i NRK i går kveld, var tonen mer saklig. Dermed har Frp igjen utøvd dobbeltkommunikasjonens kunst partiet mestrer så godt. Men slikt kan slå kontra. Da er det godt for Frp å vite at de risikerer mindre enn mange av konkurrentene. For Frp har lenge innstilt seg på at 2013 er et mer realistisk tidspunkt for å komme i regjering enn 2009. Da kan det være lurt å satse på kjernevelgerne selv om det skulle koste noen prosentpoeng ved valget. Det rødgrønne regjeringsprosjektet er avhengig av at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet beholder flertallet. Forsøker de å regjere i mindretall, er det ikke bare en overhengende fare for å bli felt i Stortinget. Regjeringen kan også smuldre opp innenfra. SV ligger an til å bli det svakeste leddet i kjeden etter valget, og vil neppe tåle den ekstra belastning en mindretallskoalisjon vil innebære. Da kan vi se slutten på Kristin Halvorsens karrière som toppolitiker. Denne faren ser nok SV-lederen selv. Halvorsen er vanligvis en av landets mest klartenkte og humørfylte politikere. Men nå er hun i ferd med å miste hodet. Det slår mest tilbake på Halvorsen selv når hun i VG TVs partilederdebatt i går sa at det er farlig for land og folk om de borgerlige kommer til makten. Jens Stoltenberg har det litt enklere. Ap ligger an til å gjøre et godt valg, og vil ikke få hovedskylden hvis det rødgrønne prosjektet ikke tåler møtet med velgerne. Men også han merker presset. Det stemmer dårlig med hans visjon om å gjøre integrering til sitt politiske hovedprosjekt når han ikke klarer å vinne en TV-duell mot Siv Jensen om asyl- og innvandringspolitikk. På dette saksfeltet, som er Frps hjemmebane, hemmes Stoltenberg av frykten for å støte fra seg den delen av Aps grasrot som synes det er greit at Ap-politikere som Jan Bøhler og Rune Gerhardsen legger seg snublende nær Frps retorikk. Dagens meningsmåling viser at Venstre igjen er farlig nær sperregrensen, og Bergensavisen har to dager på rad hatt målinger for Hordaland der Lars Sponheim er avhengig av utjevningsmandat for å bli gjenvalgt til Stortinget. Skolevalget peker mot et bedre resultat for Venstre, men Sponheims tanker om at en regjering av Høyre, KrF og Venstre kan støtte de rødgrønnes budsjettforslag i Stortinget i høst bare for å bli sittende, kan virke farlig defensiv for potensielle venstrevelgere som er mest opptatt av å bli kvitt de rødgrønne.	[ "Sjelden har så mye stått på spill for så mange partier tre dager før et valg.\n\nHøyres satsing på to regjeringsalternativer har vært nødvendig, men et risikofylt dobbeltspill.\n\nFrp har lenge innstilt seg på at 2013 er et mer realistisk tidspunkt å komme i regjering.\n\nDet rødgrønne regjeringsprosjektet er avhengig av at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet beholder flertallet.\n\nForsøker de rødgrønne å regjere i mindretall er det en fare for å bli felt i Stortinget, men også å smuldre opp innenfra.\n\nJens Stoltenberg har det enklere enn SV-lederen Kristin Halvorsen ettersom Ap ligger an til å gjøre et godt valg.\n\nDagens meningsmåling viser at Venstre igjen er farlig nær sperregrensen.", "Tre dager før valget er meningsmålingene fortsatt skiftende, og partilederne prøver å tenke taktikk, uten å bli for grepet av panikk.\n\nDet er mye som står på spill for både partier og enkelte politikere i forkant av stortingsvalget.\n\nHøyre har prøvd å gardere seg ved å forberede to regjeringsalternativer.\n\nSV ligger an til et valgnederlag, som kan være starten på slutten for SV-leder Kristin Halvorsen sin politikerkarriere.\n\nMeningsmålinger viser at Venstre med Lars Sponheim ligger farlig nær sperregrensen.\n\nFrp med Siv Jensen, og Arbeiderpartiet med Jens Stoltenberg risikerer litt mindre, men også de kjenner på presset.\n\n", "Varierende meningsmålinger gjør at valget er svært spennende tre dager før det hele skal avgjøres.\n\nHøyre har spilt risikabelt ved å satse på to regjeringsalternativ, og mange i Høyre fikk sjokk da dei så Solberg hadde møte med partilederne i Venstre og Krf, som ble tolket som at de ville ha Bondevik-alliansen tilbake og kaste ut Frp.\n\nFrp har lenge innstilt seg på at 2013 er et mer realistisk tidspunkt å gå inn i regjeringen på.\n\nPå den rødgrønne siden er SV det svakeste kortet, og statsminister Stoltenberg fra Ap får neppe skylden hvis de mister flertallet.\n\nMen selv Ap kjenner på presset i innvandringsdebatten, der flere partifeller legger seg nær Frp sin retorikk." ]
kk~20110826-59215.txt	Hitlers kamp i Min kamp \| Det sjette bindet av Karl Ove Knausgårds «Min kamp» inneholder en fordypning i Hitlers tekst «Mein Kampf». Det kan bidra til å øke bevisstheten rundt lingvistisk vold, mener dansk litteraturkritiker. Leses av Knausgård: Karl Ove Knausgård gjør en omfattende lesning av Adolf Hitlers «Mein Kampf» i sjette bind av Min kamp. - Det er klart at vi må sette oss ned og lese «Mein Kampf» nå, sier litteraturkritiker i danske Jyllands-Posten Jon Helt Haarder når Klassekampen ringer og forteller at forfatter Karl Ove Knausgård har fordypet seg i Hitlers «Mein Kampf». I den kommende sjette og avsluttende delen av romanverket «Min Kamp», som etter mange forsinkelser endelig skal utkomme i november, er det nemlig varslet at et essay på 400 sider om «Mein Kampf» vil være å lese i boka. Boka er inndelt i tre deler, og hele del 2 av boka vil dreie seg om Adolf Hitlers selvbiografiske ideologiske dokument, bekrefter forlagssjef i Oktober, Geir Berdahl, overfor Klassekampen. Språk og vold \| Så langt er det ikke mange som har gjort som Knausgård og lest «Mein Kampf» som utkom i to bind i 1925 og 1927. Etter at tyske myndigheter har ført en bevisst politikk om ikke å tillate nye opplag av teksten etter 1945, er svært få tilgjengelige utgaver av «Mein Kampf» i omløp. Haarder tror imidlertid at det historiske dokumentets lange liv utenfor offentlighetens søkelys er på vei mot en ende. - Diskusjonen om sammenhengen mellom lingvistisk og fysisk vold er svært aktuell, ikke minst etter 22. juli. Her i Danmark er dessuten nylig Victor Klemperers store verk om nazismens språkbruk fra 1947, nettopp utkommet. Dette er veldig oppe i tida, sier Haarder. Han mener spesielt språkklimaet på nettet har tvunget fram en ny aktualitet i spørsmålet om sammenhengen mellom språk og vold. - Det er virkelig skremmende å se hvor voldsomt unge mennesker henvender seg språklig til hverandre på Facebook. Med nettet har alle mulige synspunkter har kunnet komme til orde uten redaksjonell innblanding. Det er en utvikling vi bør følge med på og undersøke. «Om jeg skulle beskrive «Mein Kampf» i en setning, ville det være at det er en bok uten et 'du'. Det er et 'jeg' der, det er et 'vi' der og det er et 'de' der. Men det finnes ikke noe «du», sa Karl Ove Knausgård i det svenske radioprogrammet «Sommar i P1» 14. august. I programmet, som Klassekampen trykket den skriftlige utgaven av på lørdag, sa Karl Ove Knausgård at han i hele vinter og vår har arbeidet med å lese Hitlers «Mein Kampf». Her påpekte han også likhetene mellom Anders Behring Breiviks publiserte manifest «2083» og Hitlers tekst - men at det påfallende ved Behring Breiviks synspunkter var at de også hadde mange sammenfall med Knausgårds eget liv og egne meninger. «Avgrunnen går ikke mellom det han mente og det vi mener, avgrunnen går mellom det han mente og det han gjorde», sa Knausgård, som også skal bidra i antologien «Respons 22/7», som utkommer seinere i høst. Kulturkonservatisme \| Jon Helt Haarder synes sammenkoplingen mellom Knausgård og Hitlers «Mein Kampf» er dristig. - Vi kan jo ikke vite hvordan Knausgård vil lese «Mein Kampf» i bok 6, men man kan i hvert fall si at han setter seg selv voldsomt på spill ved å gjøre en lesning av det verket. Med seg selv som innsats tvinger han seg til å forholde seg til den konkrete Hitler-teksten, som alle har hørt om, men ingen har lest. En rekke etiske spørsmål virvles opp og han gjør det i høy grad mulig å innta kritiske posisjoner i forhold til ham, sier litteraturkritikeren. - En del av «min kamp» -bøkenes provokasjonsverdi ligger i det kulturkonservative spranget bøkene gjør. Forfatteren har en formidabel evne til å være reaksjonær og samtidig nyskapende og bekjennende, utdyper Jon Helt Haarder. Klassekampens litteraturkritiker Tom Egil Hverven er mer skeptisk til å kople Knausgård direkte til en form for kulturkonservatisme. - Det finnes en sterk gruppering i den norske offentligheten av unge, sinte menn som har forsøkt å ta særlig «Min kamp 2» til inntekt for sine meninger, sier Hverven. - Men det som overrasker meg at folk stadig glemmer i omtalen av bøkene, er at boka inneholder hundrevis av sider om en tålmodig og omsorgsfull far. Selv om han beskriver problemene og aggresjonen, er det som preger bøkene det kjedelige og grå hverdagslivet. Men det er disse små utbruddene om den rasende attenhundretallsmannen i hans indre som alle husker, fordi slike slående formuleringer gjerne fester seg. Hverven mener imidlertid en del av meningene som legges for dagen i «Min kamp» kan diskuteres. - Det er viktig å være klar over at Knausgårds verk også gir uttrykk for en del synspunkter som har vunnet fram i bred offentlighet. Det viser seg for eksempel i kritikken av det politisk korrekte, selv om den er mye kraftigere rettet mot den svenske offentligheten. - Hvordan vil du forklare tittelen «Min kamp? - Til nå har jeg lest det som et forsøk på å være litt frekk, fordi den tittelen på en måte var opptatt - ikke bare i den norske offentligheten men i den verdensvide offentligheten. Man kan si at det handler om kampen om å skrive, kampen om å bli den en er. - Samtidig tenker jeg det er noe av det utspekulerte i dette verket, at tittelen aldri er blitt forklart. Det vi vet om det sjette bindet, kan tyde på at dette er gjort med overlegg. 22. juli og Knausgård \| Knausgårds forlagssjef Berdahl er tilbakeholden med å røpe noe av innholdet i «Min kamp 6». - Har det hele tida vært Knausgårds plan å innlemme Hitlers tekst «Mein Kampf» i siste del av verket? - Nei, det tror jeg ikke. Jeg vet ikke. Ting har nok kommet etter hvert på en del av dette. Men det er bare noe jeg tror. - Er hendelsene 22. juli skrevet inn i romanen? - Nei, ikke så vidt jeg vet. Men det kan hende at det vil vise seg noen berøringspunkter og at man kan trekke paralleller til gjerningsmannen Anders Behring Breivik.	[ "Karl Ove Knausgårds «Min kamp» gjør en omfattende lesning av Adolph Hitlers tekst «Mein Kampf» i sjette bind av «Min kamp».\n\nEt essay på 400 ord vil være å lese om «Mein Kampf» i Min kamp.\n\nLitteraturkritiker i danske Jyllands-posten, Jon Helt Haarder, mener diskusjonen om sammenhengen mellom lingvistisk og fysisk vold er svært aktuell, ikke minst etter 22. juli.\n\nKlassekampens litteraturkritiker Tom Egil Hverven har tolket tittelen på Knausgårdbøker som et forsøk på å være litt frekk.\n\nSamtidig mener Hverven det kan tyde på at tittelen er gjort med overlegg med tanke på det vi nå vet om det sjette bindet.", "Det sjette bindet av Karl Ove Knausgårds “Min kamp”, inneholder 400 sider om Adolf Hitlers ideologiske dokument, “Mein Kampf”.\n\nBoken er ventet utgitt i november.\n\nSiden tyske myndigheter har gjort det forbudt å trykke opp nye utgaver av “Mein Kampf”, er Hitler-teksten noe som “alle har hørt om, men ingen har lest”.\n\nSpråk-klimaet på nettet, hvor alle synspunkter kan komme til orde uten redaksjonell innblanding, har gjort tematikken til Knausgård dagsaktuell, mener litteraturkritiker i danske Jyllands-posten, Jon Helt Haarder.\n\nSpesielt etter 22. juli, og manifestet til Anders Behring Breivik, er sammenhengen mellom lingvistisk og fysisk vold viktig å undersøke og følge med på.", "En dansk litteraturkritiker mener at Karl Ove Knausgård sin Min Kamp kan føre til lingvistisk vold, fordi den inneholder en fordypning i Hitler sin tekst.\n\nI den sjette boka i “Min Kamp”-serien til Knausgård skal det være et essay på 400 sider om “Mein Kampf”.\n\nSett i lys av terrorangrepene 22. juli har sammenhengen mellom lingvistisk og fysisk vold blitt veldig aktuell.\n\nLitteraturkritiker Jon Helt Haarder mener at sammenkoblingen mellom de to tekstene er dristig, og mener at det som har gjort forfatteren så populær er evnen hans til å være både reaksjonær og nytenkende." ]
ap~20090905-3252356.txt	Et klarere Høyre \| Luftslott. Skjerpet tone \| Handlingsrom. Både Siv Jensen og Høyres velgere hjelper Erna Solberg til å bli tydeligere i regjeringsspørsmålet. Erna Solberg er en ryddig politiker. Når hun først har sagt, slik hun gjorde på Høyres landsmøte i vår, at Høyre kan regjere både med Fremskrittspartiet og med Kristelig Folkeparti og Venstre, kommer hun til å holde fast på det gjennom hele valgkampen. Det betyr ikke at begge regjeringsalternativene er likestilte i Høyre-lederens hode og strategi. Utviklingen i valgkampen, både internt i Høyre og i forholdet mellom de fire opposisjonspartiene, bidrar til at en gjenoppstandelse av Bondevik-koalisjonen, denne gangen med Erna Solberg som statsminister, seiler frem som det minst urealistiske regjeringsalternativet på ikke-sosialistisk side. Høyres drøm om en flertallsregjering av alle fire partiene er forlengst lagt til side. Nå har til og med det store flertallet av Høyres egne velgere innsett hvilket luftslott en slik regjering har vært hele tiden. Fortsatt sier riktignok hver fjerde Høyre-velger at han foretrekker en regjering av Frp og Høyre. Men i praksis er en slik konstellasjon bare tenkelig hvis de to partiene får flertall. Ingenting tyder på at det er innen rekkevidde. Høyre, KrF og Venstre vil derimot kunne danne en mindretallsregjering, under forutsetning av at de tre partiene tilsammen blir større enn Frp. Hvor lenge en slik regjering kan leve, er en helt annen sak. Frp og Siv Jensen har de siste dagene skjerpet tonen overfor de tre partiene, og spesielt overfor Høyre, betraktelig. Paradoksalt nok har Høyre store muligheter til å utnytte dette til egen fordel. Angrepet på Høyre for å ville «gjenføde tidenes mest upopulære regjering», som Jensen sa til Dagsavisen i går, er sikkert god musikk i ørene på Frps kjernevelgere. Men for velgere som primært er opptatt av at de rødgrønne skal få avløsning, vil denne form for intern krigføring kunne virke negativt for Frp. Det er tross alt Høyre, og ikke Frp, som fremstår som det tryggeste alternativet for velgere som fortsatt legger noe meningsfylt i ordet borgerlig. Det viktigste bidraget til Solbergs økte handlingsrom foran den siste valgkampuken, har hun likevel fått fra sine egne. Når hver tredje Høyre-velger vil ha en trepartiregjering, og aversjonen mot Frp er så stor at 18 prosent mener det beste alternativet er en ren Høyre-regjering, er ikke Solberg lenger så svinebundet som hun var på landsmøtet. Da var risikoen for en dyp splittelse i partiet overhengende hvis hun ikke satset like sterkt på begge regjeringsalternativene. Nå avviser Solberg suverent å svare på hvilken regjering Høyre bør være med i. I stedet snakker hun om hvilken politikk Høyre skal føre.	[ "Erna Solberg har sagt at Høyre både kan regjere med Fremskrittspartiet og med Kristelig Folkeparti og Venstre.\n\nUtviklingen i valgkampen bidrar til at en gjenoppstandelse av Bondevik-koalisjonen seiler frem som det minst urealistiske alternativet.\n\nDenne gangen med Solberg som statsminister.\n\nHøyres drøm om en flertallsregjering med alle fire partiene er for lengst lagt til side.\n\nHver tredje Høyre-velger vil ha en trepartiregjering, mens hver fjerde Høyre-velger foretrekker en regjering av Høyre og Frp.\n\nEn konstellasjon mellom Høyre og Frp er bare tenkelig hvis de to partiene får flertall. Ingenting tyder på at det er innen rekkevidde.", "Erna Solberg (H) avviser blankt å svare på hvilken regjering Høyre burde være med i, og snakker nå i stedet om hvilken politikk partiet skal føre.\n\nHøyres drøm om flertallsregjering med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har vist seg å være et luftslott, og planen er lagt bort.\n\nHver fjerde Høyre-velger foretrekker regjering av kun Høyre og Frp, men ingenting tyder på at disse partiene vil få flertall alene.\n\nHver tredje Høyre-velger vil ha trepartiregjering med H, V og Krf, og 18% av Høyre-velgerne ønsker ikke at partiet skal samarbeide med Frp.", "Siv Jensen og Høyre sine velgere hjelper Erna Solberg å bli tydeligere i regjeringsspørsmålet.\n\nSolberg har allereie sagt at hun er åpen for å slippe til Frp som regjeringspartner, og det må hun holde fast på.\n\nUtviklingen i valgkampen gjør at en gjenoppstandelse av Bondevik-regjeringen er mulig, med Solberg som statsminister.\n\nHøgre sin drøm om en flertallsregjering med V, Frp og Krf er lagt bort.\n\nHver tredje høyrevelger vil ha en trepartiregjering, og forakten mot Fremskrittspartiet er så stor at flere vil ha en ren Høyre-regjering kontra et samarbeid.\n\nNå avviser Solberg alle spørsmål om samarbeid, og snakker bare om politikk.\n\n" ]
db~20081118-3754590.txt	Mer frukt, men mindre norsk \| Forbruket økt med 20 prosent på ti år. Forbruket av frukt og grønt har økt med over 20 prosent i løpet av de siste ti årene. Men den norske produksjonen faller. Hele veksten og mer til av frukt og grønt kommer fra import. Den norske produksjonen har nemlig falt med 10 prosent siden 1998, skriver Nationen. Ifølge landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) må de norske kjedene bli flinkere til å samarbeide med norske produsenter og bøndene må bli flinkere til å produsere det kundene vil ha.	[ "Forbruket av frukt og grønt har økt med 20 prosent på ti år.\n\nHele veksten og mer til av frukt og grønt kommer fra import da den norske produksjonen har falt med 10 prosent siden 1998, skriver Nationen.\n\nDe norske kjedene må bli flinkere til å samarbeide med norske produsenter og bøndene må bli flinkere til å produsere det kundene vil ha ifølge landbruks- og matminister Lars Peder Brekke (Sp).", "Nordmenn kjøper mer frukt og grønnsaker, samtidig som de norske bøndene produserer mindre.\n\nFrukt- og grønt-forbruket har økt med over 20 prosent de 10 siste årene.\n\nDen norske produksjonen har falt med 10 prosent siden 1998.\n\nImport av varer dekker den økte etterspørselen i det norske markedet.", "Forbruket av frukt og grønt har økt med 20 prosent i Norge de siste ti årene.\n\nLikevel falt den norske eksporten, og veksten kommer fra stadig mer import.\n\nSiden 1998 har den norske produksjonen falt med 10 prosent, opplyser Nationen.\n\nLandbruksministeren sier at kjedene må bli flinkere til å samarbeide med norske produsenter, og at bøndene i større grad må produsere det kundene ønsker." ]
spbm~20050822-508220308.txt	Gasskraft splitter velgerne \| Gass er bokstavelig talt et brennbart tema i den lokale valgkampen. Politikere med stortingsambisjoner kappes om å være mest positive til å bygge gasskraftverk i Møre og Romsdal. Men velgerne er ikke så sikre. En meningsmåling Sentio har utført for Sunnmørsposten viser at det er dødt løp mellom de som vil ha gasskraftverk og de som ikke vil ha det. På spørsmålet om det bør bygges gasskraftverk i Møre og Romsdal nå, eller om vi bør vente på CO2-frie gasskraftverk, og heller satse på andre energikilder, svarte 43,6 prosent at de vil vente, mens 43,3 prosent vil bygge nå. Resten av velgerne har ikke tatt stilling. Gasskraftspørsmålet splitter ikke bare velgerne. Begge de to regjeringsalternativene er delt. Begge leire tar Sentios måling til inntekt, og begge hevder de driver folkeopplysning i gasskraftsaken. - Oi oi oi! Nå ble jeg glad! jubler SVs Bjørn Jacobsen. Han har de siste ukene drevet valgkamp gassfylket Møre og Romsdal på vegne av et parti som sier tvert nei til gasskraftverk uten CO2-håndtering, og som heller ikke sto fremst i rekken av gratulanter da Aukra ble ilandføringssted for Ormen Lange-gassen. Da Hustadmarmor sammen med Istad og Tafjord Energi la fram sine planer om gasskraftverk i Fræna, landet Jacobsen på et nølende ja-standpunkt. - Jeg er positiv til det Hustadmarmor gjør i forhold til å utvikle teknologi for CO2-håndtering. Jeg er veldig spent på hva de får til. Jeg håper de lykkes, men jeg tviler på det. Bevisbyrden ligger på dem. - Er SVs gasskraftpolitikk en vanskelig valgkampsak for partiet i Møre og Romsdal? SV godtar gasskraft med renseteknologi. Og vi forutsetter at det blir satt av milliarder, ikke millioner, til utvikling av alternative energikilder. Jeg synes ikke det er vanskelig å fronte et slikt standpunkt. Det er jo dette som er å drive politikk; å jobbe langsiktig med saker man tror på. Vi driver folkeopplysning, og disse tallene viser at velgerne ikke har sovet i timen. Vi har fått fram budskapet vårt, det er veldig gledelig, sier Jacobsen. Folkeopplysning \| Sett i forhold til SV og Jacobsen har Petter Løvik (H) diametralt motsatt syn på gasskraft: Han vil bygge gaskraftverk nå, med dagens teknologi, og heller drive forskning på alternative energikilder og renseteknologi parallelt. - Er du overrasket over at skepsisen er såpass stor? - Nei, ikke slik spørsmålet er stilt i denne meningsmålingen. Slik det er formulert gir det inntrykk av at det finnes alternative energikilder som kan fylle det gapet som vil oppstå i Møre og Romsdal om få år. Det gjør det ikke. Et spørsmål om folkeopplysning, også fra Høyres side, med andre ord. - Vindkraft, som heller ikke er ukontroversielt, kan skaffe oss noe energi. Men det kan aldri løse det akutte problemet vi står overfor i Møre og Romsdal. Det må vi fortelle folk. Jeg er ofte i debatter der miljøbevegelsen kaller gasskraft med dagens teknologi for «forurensende». Det er ikke riktig. Strømmen vi kommer til å produsere med gass i Norge vil erstatte strøm produsert med mye mer forurensende kull i Europa, sier Løvik. Karita Bekkemellem Orheim (A), som også ivrer for gasskraftverk, deler hans tolkning av meningsmålingen: - Dette synes jeg var veldig positive tall. Jeg hadde ventet at motstanden skulle være mye større. Gasskraft har vært en vanskelig sak som vi ikke har klart å ta ordentlig tak i. Det har liksom ikke vært stuereint å jobbe for bygging av gasskraftverk. Disse tallene mener jeg er et klart signal fra velgerne om at det er en sterk vilje til å ta gassen i bruk, sier Bekkemellem Orheim. Kvinnene sier nei \| Sentios undersøkelse viser at det er kvinnene som er mest skeptiske til gasskraft. Mens 58 prosent av mennene som ble spurt vil bygge nå, var det bare 28 prosent av kvinnene som inntok tilsvarende standpunkt. Motstanden er, kanskje ikke overraskende, størst blant de yngste velgerne, uavhengig av kjønn og partitilhørighet. Høyres velgere er de soleklart mest gassvennlige. Hele 68 prosent av de som sier de vil stemme Høyre ønsker seg gasskraftverk nå. Det samme gjør 51 prosent av AP-velgerne og 46 prosent av FrP-velgerne. Motstanden er ikke uventet størst i SV. Nær 70 prosent av SVs velgere sier de ikke ønsker gasskraft basert på eksisterende teknologi. Meningsmålingen viser også at over 70 prosent av Venstres velgere vil bygge gasskraftverk jo før jo heller, stikk i strid med hva som er partiets linje.	[ "Politikere kappes om å være mest positive til å bygge gasskraftverk i Møre og Romsdal, men velgerne er ikke så sikre.\n\nEn meningsmåling Sentio har utført for Sunnmørsposten viser at det er dødt løp mellom de som vil ha gasskraftverk og de som ikke vil ha det.\n\n43,6 prosent vil vente med å bygge ut gasskraftverk, mens 43,3 prosent vil bygge nå.\n\nSVs Bjørn Jacobsen er glad for resultatene av meningsmålingen.\n\nSett i forhold til Jacobsen og SV vil Petter Løvik (H) bygge gasskraft nå og drive med forskning parallelt.\n\nKarita Bekkemellem Orheim (A) tolker meningsmålingen likt som Løvik.\n\nUndersøkelsen viser at kvinner og de yngste velgerne er mest skeptisk til gasskraft.", "Gasskraftspørsmålet er et brennbart tema i Møre og Romsdal, og splitter både politikere og velgere i den lokale valgkampen.\n\nAv velgerne vil 43,6% avvente, mens 43,3% vil bygge gasskraftverk umiddelbart, ifølge en meningsmåling gjort av Sentio for Sunnmørsposten.\n\nPolitikere fra begge leirer tolker tallene i positiv retning, og mener de har nådd frem med sitt syn på saken.\n\nBjørn Jacobsen (SV) sier tvert nei til gasskraftverk med dagens teknologi, uten CO2-håndtering.\n\nPetter Løvik (H) vil bygge gasskraftverk nå, og begrunner med at strøm produsert med gass i Norge vil erstatte strøm produsert med mye mer forurensende kull i Europa.", "Gass er et hett tema i valgkampen, og politikere med Stortinget som mål ønsker et gasskraftverk i Møre og Romsdal velkommen.\n\nVelgerne er usikre, og det er dødt løp mellom dem som er for og imot kraftverket.\n\nBegge leirer blant politikerne mener målingen taler sin sak.\n\nSV vil ha gasskraftverk med renseteknologi, mens Høyre vil ha gasskraftverk nå, og heller drive med forskning på alternative energikilder samtidig.\n\nMålingen sier at kvinner er mer skeptiske til gasskraftverk enn menn, der 28 prosent sier ja, mot 58 prosent av mennene.\n\nDet er Høyre sine velgere som er mest positive, og SV sine velgere som er mest skeptiske til gasskraftverk." ]
spbm~20050822-508220301.txt	Tiltalt for voldtekt om bord i cruiseskip \| Torsdag møter en mann i retten, tiltalt for å ha voldtatt ei kvinne om bord på cruiseskipet «Queen Elisabeth 2», mens skipet lå ved kai i Ålesund. Rettssak. Både den tiltalte, en mann fra Serbia, og den fornærma, ei kvinne fra Storbritannia, er ansatt om bord på cruiseskipet. Min klient stiller seg fullstendig uforstående til tiltalen. Han benekter å ha hatt noe samkvem med denne kvinna, og erkjenner derfor ikke straffskyld, sier advokat Inger Marie Sperre. Kollegaer \| De to skal bare ha arbeidet sammen på «Queen Elisabeth 2» i fire dager da den angivelige voldtekten fant sted 25. mai, mens skipet lå til kai i Ålesund. De var derfor ikke omgangsvenner på skipet. Kvinna har i avhør fortalt at hun hadde lagt seg, da mannen kom inn på lugaren hennes og voldtok henne. Han ble ikke lenge etter pågrepet, og har siden sittet varetektsfengslet, sier statsadvokat Jogeir Nogva, som skal være aktor i rettssaka mot mannen. To tolker \| Det er satt av to dager til rettssaka i Sunnmøre tingrett. På grunn av at tiltalte og fornærmede har ulik nasjonalitet, er det leid inn to tolker som skal oversette det som blir sagt til serbisk og engelsk. Advokat Inger Marie Sperre bekrefter overfor Sunnmørsposten at det blir lagt fram tekniske bevis i retten, men at det vil bli et tema om disse bevisene er gode nok til en domfellelse. Dette skal dreie seg om både DNA-spor og fingeravtrykk. Vurderer bevis \| Spørsmålet er om disse er funnet på slike steder at de kan bevise om det er gjennomført en forbrytelse, sier Sperre.	[ "Torsdag møter en mann tiltalt for å ha voldtatt ei kvinne om bord på cruiseskipet «Queen Elisabeth 2» i retten.\n\nDen angivelige voldtekten skal ha funnet sted da skipet lå til kai i Ålesund 25. mai.\n\nKvinna har fortalt i avhør at hun hadde lagt seg da mannen kom inn på lugaren hennes og voldtok henne.\n\nBåde den tiltalte, en mann fra Serbia, og den fornærma, ei kvinne fra Storbritannia, er ansatt om bord på cruiseskipet.\n\nDen tiltalte stiller seg uforstående til tiltalen og erkjenner ikke straffeskyld, sier advokat Inger Marie Sperre.\n\nMannen har vært varetektsfengslet siden kort tid etter den angivelige voldtekten, sier statsadvokat Jogeir Nogva.", "Torsdag starter rettssaken hvor en mannlig ansatt på cruiseskipet “Queen Elisabeth 2” er tiltalt for å ha voldtatt en kvinnelig kollega, da skipet lå til kai i Ålesund 25. mai.\n\nDet er satt av to dager til rettssaken i Sunnmøre tingrett, hvor to tolker skal oversette rettsprosessen, siden tiltalte er av Serbisk nasjonalitet og fornærmede er fra Storbritannia.\n\nTiltalte avviser å ha hatt seksuell omgang med kvinnen, og erkjenner ikke straffskyld.\n\nUnder rettssaken vil det bli lagt frem DNA-spor og fingeravtrykk, hvor retten må ta stilling til om funnstedene for disse beviser at det har blitt begått en kriminell handling eller ikke.", "En mann er tiltalt for voldtekt av en kvinne om bord cruiseskipet “Queen Elisabeth II” mens det lå til kai i Ålesund.\n\nBåde tiltalte og fornærmede i saken er ansatt på skipet.\n\nMannen nekter straffskyld.\n\nI avhør sier kvinnen at hun hadde lagt seg til å sove da mannen kom inn på lugaren og voldtok henne.\n\nDet er satt av to dager i tingretten til rettssaken, og selv om det er en del tekniske bevis som fingeravtrykk og DNA-spor, blir det et tema i retten hvor stor grad disse bevisene er gode nok til å føre til en dom." ]
ap~20090401-3010501.txt	NATO har fått to nye medlemsland \| - Har jobbet hardt \| Albania først \| Albania og Kroatia ble onsdag formelt ønsket velkommen som NATOs 27. og 28. medlemsland. Folk i Albania er stolte over NATO-medlemskapet. Her i Tirana er det hengt opp et en banner der det står «Albania i NATO». Foto: Reuters \| Det bekreftet USAs utenriksdepartement etter møter med landenes ambassadører i Washington onsdag. - Vi er innstilt på å ta vår andel av ansvaret for global fred og stabilitet i steder som Afghanistan, men også i andre deler av verden, sa Kroatias ambassadør Kolinda Grabar-Kitarovic under seremonien. Den albanske ambassador Aleksander Sallabanda fulgte opp \| - Som NATO-medlemsland er Albania beredt til å ta opp alle utfordringer og ansvar som deltakelsen i alliansen krever, sa han. Både Albania og Kroatia bidrar allerede til den NATO-ledede ISAF-styrken i Afghanistan. I Brussel blir bekreftelsen fra USA om at alle NATOs medlemsland formelt har godkjent de nye medlemslandene, tatt godt imot. - Dette er veldig velkomne nyheter. Albania og Kroatia har jobbet veldig hardt med å møte alliansens demokratiske og militære standarder, sier NATO-talsmann James Appathurai. Han påpeker at de to landene har kommet seg videre etter krigene på Balkan på 90-tallet og nå bidrar til både stabilitet på Balkan og internasjonal sikkerhet. - De vil nå nyte godt av felles sikkerhet, men også den forpliktelsen det innebærer å være alliansemedlem, sier Appathurai. De to landene vil bli nå få hver sin alfabetiske plass, etter det latinske alfabetet, rundt møtebordet når alliansens stats- og regjeringssjefer møtes til NATOs jubileumstoppmøte med en innledende middag fredag kveld i den tyske byen Baden-Baden. Albanias statsminister Sali Berisha vil ta plass ved generalsekretærens høyre side, mens USA, ved president Barack Obama, vil sitte ved den venstre. Kroatias statsminister Ivo Sanader vil også bli sittende høyt ved møtebordet, mellom Canada og Tsjekkia. Deretter vil de to nye medlemslandene være med på resten av toppmøtet i de fransktyske tvillingbyene Strasbourg og Kehl lørdag.	[ "Albania og Kroatia ble onsdag formelt ønsket velkommen som NATOs 27. og 28. medlemsland.\n\nI Brussel blir bekreftelsen fra USA om at alle NATOs medlemsland formelt har godkjent de nye medlemslandene, tatt godt imot.\n\nNATO-talsmann James Appathurai påpeker at de to landene har kommet seg videre etter krigene på Balkan på 90-tallet og nå bidrar til stabilitet på Balkan og internasjonal sikkerhet.\n\nDe to landene vil være med på NATOs jubileumstoppmøte med en innledende middag fredag kveld i den tyske byen Baden-Baden.\n\nDeretter vil de to nye medlemslandene være med på resten av toppmøtet i Strasbourg og Kehl lørdag.", "NATO har fått to nye medlemsland i Albania og Kroatia.\n\nAlliansen, som ble utvidet på onsdag, består nå av 28 medlemsland.\n\nDen albanske ambassadør, Aleksander Sallabanda, og kroatias ambassadør, Kolinda Grabar-Kitarovic, kom begge med uttalelser om at landene var beredt til å ta sin del av ansvaret i arbeidet for global fred.\n\n- Albania og Kroatia har jobbet veldig hardt med å møte alliansens demokratiske og militære standarder, og de bidrar til både stabilitet på Balkan og internasjonal sikkerhet, uttalte NATO-talsmann James Appathurai.\n\nPå fredag starter NATOs jubileumstoppmøte i Badeb-Baden, Tyskland, hvor nye og gamle stats- og regjeringssjefer vil ta del.", "Albania og Kroatia ble denne uken offisielt innlemmet som de 27. og 28. medlemslandene i NATO, bekrefter utenriksdepartementet i USA.\n\nAmbassadøren fra Kroatia sier landet er innstilt på å ta sin del av ansvaret for global fred og stabilitet på steder som Afghanistan.\n\nDe to landene har jobbet hardt og lenge for å få plass i NATO, og har kommet en lang vei siden Balkan-krigen på 90-tallet.\n\nDe bidrar nå til trygghet og høyere grad av stabilitet i regionen." ]
ap~20091022-3333021.txt	Tilbake til hverdagen \| Helse. Vandrehall. Vikarstyre. Fem uker i valgseierens glans er over for de rødgrønne. Nytt program og nye statsråder er på plass. Nå kommer det an på resultatene. Statsminister Jens Stoltenberg snakket med Heidi Christine Myrvold Øverland (f.v.), Annika Alexandersen og Juni Høiseth fra Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad i Stortingets vandrehall i går. Statsminister Jens Stoltenberg tok støyten selv på Stortingets første arbeidsdag med ommøblert regjering. I gårsdagens muntlige spørretime fikk han et klart forvarsel om at opposisjonen vil følge nøye med på to av de saksfeltene Regjeringen selv har lagt stor vekt på - helse og arbeid. Starten kunne ha vært bedre. Den nye helse- og omsorgsministeren, Anne Grete Strøm-Erichsen, var bortreist, til tross for at hun skulle ha svart på seks spørsmål i den ordinære spørretimen. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm tiltrer først om to måneder. I mellomtiden bestyres departementet av fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasrud. Uten tidligere regjeringserfaring har hun fått så mange arbeidsoppgaver at det er vanskelig å se hvordan hun kan rekke over alle på forsvarlig og ansvarlig vis. At Strøm-Erichsen tok seg fri på sin 60-årsdag, er en bagatell. Hennes samvittighetsfulle virke som forsvarsminister, blant annet med jevnlige besøk til norske soldater i Afghanistan, tyder på at det ikke vil bli arbeidsinnsatsen som hindrer henne i å oppnå gode resultater i sitt nye krevende departement. Som erfaren kommunepolitiker, både som ordfører og byrådsleder i Bergen, burde hun ha bedre forutsetning enn de fleste til å gjennomføre den omfattende samhandlingsreformen som forgjengeren, Bjarne Håkon Hanssen, satte i gang. En vellykket gjennomføring av denne reformen vil bli en avgjørende prøve på Regjeringens handlekraft. Men gårsdagens spørretime bekreftet at bruk av private aktører i helsevesenet også i denne stortingsperioden vil bli et viktig stridsspørsmål. Ingen er uenig med statsminister Stoltenberg i at det offentlige må og skal ha hovedansvaret for helsetilbudet i Norge. Men Regjeringen har et problem når opposisjonen kan påvise at de regionale helseforetakene avstår fra å bruke ledig kapasitet i privat helsevesen til å hjelpe pasienter, som ikke får et tilbud de åpenbart har behov for i det offentlige behandlingsapparat. Menneskers diagnoser er mangfoldige. Det bør også behandlingstilbudet være. Høyre illustrerte i går dette på en menneskelig forståelig, men prinsipielt kontroversiell måte. I spørretimen ba partiets helsepolitiske talsmann, Bent Høie, statsministeren møte pasienter og pårørende ved det nedleggingstruede private tilbudet til unge med spiseforstyrrelser, Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad. I Stortingets vandrehall sørget Høyre for at statsministeren ikke hadde noe annet valg enn å møte dem. Pasientene argumenterer overbevisende for at anoreksisenteret gir et godt tilbud. Og statsministeren skal så absolutt ikke forskånes fra å møte representanter for dem som blir påvirket av Regjeringens prinsipper og beslutninger. Men Høyre og andre som måtte ha planer om å overrumple regjeringsmedlemmer med uforberedte møter i medienes søkelys, bør vurdere konsekvensene nøye. For det blir feil hvis noen vinner frem fordi de får anledning til å presentere sin sak direkte til statsministeren med velgerne som potensielt vitne, mens andre, som kan ha like presserende behov, ikke får muligheten. Partier som har ambisjon om en gang å komme i regjering, bør ikke legge opp til at statsminister eller helseminister overtar helseforetakenes saksbehandlerfunksjon. Derimot er det fullt og helt statsministerens ansvar at det viktigste departementet for å realisere Regjeringens mål om å få med flest mulig i arbeidslivet, fortsetter med en vikarierende statsråd i to måneder til. Stoltenberg innrømmer at økningen av sykefraværet er foruroligende høy. Nav-reformen er langt fra gjennomført, og i høst skal det gjennomføres avgjørende forhandlinger om fremtiden til avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Alt dette krever en statsråd med kraft og autoritet. Hvis partene i arbeidslivet eller Nav-etaten får følelsen av politisk likegyldighet, er det overhengende fare for at de ønskelige resultatene uteblir. Derfor er det høyt spill å satse på en politisk uerfaren statsråd i Arbeidsdepartementet. Men det er enda dristigere å la en like uerfaren vikarstatsråd styre departementet med venstre hånd. Den eneste trøsten er at Stoltenberg har en god grunn til å holde Hanne Bjurstrøm unna sitt nye departement i to måneder. Hun trenges sårt der hun er, som forhandlingsleder med nyslått statsrådsautoritet i de internasjonale klimaforhandlingene frem til København-møtet. Spørsmålet er likevel om Stoltenberg da burde ha funnet en annen arbeidsminister. At valget tross alt falt på Bjurstrøm, øker forventningspresset når hun først tiltrer. Fallhøyden blir enorm for en statsråd som i statsministerens øyne fremstår som så eksepsjonell at han frivillig velger å la et så viktig departement gå for halv maskin i to måneder. Den politiske hverdagen kan derfor bli ekstra brutal for Hanne Bjurstrøm.	[ "Statsminister Jens Stoltenberg tok støyten selv på Stortingets første arbeidsdag med ommøblert regjering.\n\nOpposisjonen vil følge spesielt med på helse og arbeid.\n\nArbeidsminister Hanne Bjurstrøm tiltrer først om to måneder.\n\nI mellomtiden bestyres departementet av fornyings- og kirkeminister Rigmor Aasrud.\n\nStoltenberg innrømmer at økningen av sykefraværet er foruroligende høy.\n\nNAV-reformen er langt fra gjennomført og krever en statsråd med kraft og autoritet for å oppnå ønskede resultat.\n\nDerfor er det høyt spill å satse på en politisk uerfaren statsråd i Arbeidsdepartementet, og enda mer dristig å la en uerfaren vikarstatsråd styre departementet med venstre hånd.", "5 uker etter valgseieren er statsrådskabalen lagt, men ikke alle statsrådene er på plass på Stortinget.\n\nDen nye helse- og omsorgsministeren, Anne Grete Strøm-Erichsen, skulle svart på spørsmål i gårsdagens spørretime, men var bortreist i anledning egen sekstiårsdag.\n\nStatsminister Jens Stoltenberg lar en uerfaren vikar fylle stadsrådplassen i Arbeidsdepartementet, til like uerfarne Hanne Bjurstrøm er ledig til å tiltre om 2 måneder.\n\nHelse og arbeid er saksfelt regjeringen selv har vektlagt, og både Bjurstrøm og Statsministeren som har pekt henne ut til jobben kan risikere tap av omdømme, dersom hun ikke leverer til forventningene når hun først tiltrer.", "Fem uker etter det gode valgresultatet må Stoltenberg og regjeringen levere på løftene, og opposisjonen har gitt beskjed om at de skal følge nøye med på satsingsområdene helse og arbeid.\n\nHelseministeren var ikke til stede under den muntlige spørretimen, og den nye arbeidsministeren tiltrer ikke på før om to måneder.\n\nHelsedepartementet blir i mellomtiden styrt av Rigmor Aasrud, som man frykter får for mye å gjøre.\n\nStoltenberg innrømmer at sykefraværet er for høyt, og NAV-reformen er langt fra fullført.\n\nDerfor blir det mye jobb for den påtroppende arbeidsministeren, som for tiden er forhandlingsleder.\n\nSpørsmålet er om den politiske hverdagen kan bli for mye for arbeidsminister Bjurstrøm." ]
spbm~20050822-508220303.txt	Aktiv verdiskapningspolitikk for distriktene \| Tradisjonelt har det i mange kystsamfunn vært et sterkt initiativ og en evne til å etablere nye bedrifter. Fremveksten til norsk havbruksnæring er et godt eksempel på hvordan privat initiativ har utviklet sterke bedrifter og næringer. I en tid med økende internasjonal konkurranse vil det være behov for at nye ideer blir omdannet til forretningsmessige løsninger. For å skape sterke og robuste kystsamfunn er det viktig at myndighetene fokuserer på å gi rammevilkår som skaper grunnlag for lønnsomme bedrifter. Fremskrittspartiet mener dette best kan gjøres ved at marine og maritime næringer i større grad gis rammevilkår på linje med ordinære næringer og at det skilles mellom nærings- og distriktspolitikk. Dersom næringens rammebetingelser først og fremst har til hensikt å skape en robust og konkurransedyktig næring, så vil dette gi som resultat økonomisk vekst, nye arbeidsplasser og mange livskraftige lokalsamfunn. Dagens distriktspolitikk er feilslått ved at man ikke tar hensyn til at næringer og markedene er i stadig endring.	[ "Dagens distriktspolitikk er feilslått ved at man ikke tar hensyn til at næringer og markedene er i stadig endring.\n\nFor å skape sterke og robuste kystsamfunn er det viktig at myndighetene fokuserer på å gi rammevilkår som skaper grunnlag for lønnsomme bedrifter.\n\nFremskrittspartiet mener det best kan gjøres ved at marine og maritime næringer i større grad gis rammevilkår på linje med ordinære næringer og at det skilles mellom nærings- og distriktspolitikk.\n\nDersom næringens rammebetingelser først og fremst har til hensikt å skape en robust og konkurransedyktig næring, så vil dette gi økonomisk vekst, nye arbeidsplasser og mange livskraftige lokalsamfunn som resultat.", "Gi den marine og maritime næringen rammebetingelser på linje med ordinære næringer, så vil det bli arbeidsplasser og livskraftige kystsamfunn i distriktene.\n\nDet mener Frp, som peker på at det i en tid med økende internasjonal konkurranse er behov for at nye ideer blir omdannet til forretningsmessige løsninger og lønnsomme bedrifter.\n\nNorsk havbruksnæring er et eksempel på at et privat initiativ har utviklet sterke bedrifter og næringer.\n\nFremskrittspartiet vil skille mellom næringspolitikk og distriktspolitikk.", "Langs kysten i Norge har det tradisjonelt sett vært initiativ til å etablere nye bedrifter.\n\nFramveksten til havbruksnæringen er et godt eksempel på hvordan nye ideer blir til sterke bedrifter.\n\nFor å skape sterke kystsamfunn må man ha rause rammevilkår til næringen.\n\nFremskrittspartiet foreslår å gi den maritime næringen de samme vilkårene som andre næringer, og å skille mellom distrikts- og næringspolitikk.\n\nDagens distriktspolitikk feiler, og tar ikke hensyn til at næringen og markedet er i konstant endring." ]
ap~20091016-3323000.txt	Det notoriske rovdyr \| Serievoldtekt. Ikke til å leve med. Et skille. En ønsket utvikling? Et spark. Smitteeffekt. Slått ut. Begravende journalistikk. Sosialarbeider. Respekt som menneske. Aftenpostens intervju med en meddommer i samvittighetskval er ikke gravende journalistikk, det er begravende journalistikk. Oslo tingrett avsa fredag 9. oktober dom i den såkalte serievoldtektssak som Aftenposten har dekket. Dommen er ikke rettskraftig. Jeg går ikke inn på dommens materielle innhold, dvs. rettens vurderinger av skyldspørsmål og vedrørende straffeutmåling. I formell henseende fremstår dommen som uklanderlig: Logisk og enkelt bygget opp, ryddig, lettlest. Og med et tindrende særpreg: Dommer Finn Eilertsen avstår, selvfølgelig bevisst, fra å «sette ord på» det inntrykk retten for sitt vedkommende måtte ha dannet seg av de handlinger retten finner bevist og av lovovertrederen. Dommeren lar gjerningsbeskrivelsen tale for seg uten karakteristikk og uten å ty til de moralsk fordømmende ord. Den ene av de to meddommere, Espen Thomassen, finner åpenbart rettens nøkterne tone og saklighetsnivå uforståelig, nærmest ikke til å leve med: Dette uaktet at også han selv har underskrevet dommen. Allerede søndag 11. oktober ser vi i Aftenposten Espen Thomassen på vei ut av tinghuset i Oslo, ferdig med sin meddommergjerning, fotografert i farger over syv spalter, bærende på en veske med sine notater og solbriller og med et passe vemodig-aggressivt uttrykk i ansiktet. Thomassen er på vei til sin neste gjerning. Gjerningen er å berette for verden hvordan han, meddommeren, opplevet tiltalte og prosessen. Det ble rene ord: «Han var et notorisk rovdyr. Det var grusomt å høre på.» Aftenpostens oppslag i denne sak representerer et skille i norsk kriminaljournalistikk. Vi skal heretter forvente i mer omtalte saker ikke bare å bli kjent med domstolens faktabeskrivelse og rettslige vurderinger; helst samtidig, eller i hvert fall snarest mulig, må vi få, etter hvert kreve å få, en beskrivelse fra i hvert fall én meddommer hvordan saken for vedkommende har vært opplevet. Som vi spør, vil vi også få svar. I rene ord. Meddommerens lovbestemte posisjon innen retten utvides til en ekstern og selvvalgt, etterfølgende forkynnelsesfunksjon om meddommerens egne standpunkt og oppfatninger. Det er naturlig, når vi nå har fått det første eksempel, at spørsmålet stilles hvorvidt dette er en utvikling vi ønsker. Eksempelet kommer, av alle medier, i Aftenposten, som i sitt utrolige mangfold og med sitt alvor vel må vurderes som landets mest seriøse avis. Og Aftenposten leverer, også her. Oppslaget representerer en nærmest genuin journalistisk åpning på den nye tid: I en litt stakkato og hjerte-arytmisk tone beskrives Thomassen hvordan også han nærmest oppleves å være et offer (!). Offeret får fritt og ustoppelig frembringe sine samvittighets-aggressive og aksjonsivrige tirader mot tiltalte: «... han behandler menneskene som dyr». Hvordan behandler meddommeren dyr? Og hvordan behandler han et menneske? At meddommeren nærmest mini-portrettintervjues som en meddommer i samvittighetskval, gjør ikke saken enklere, ikke mer forståelig. Sparket mot tiltalte blir ikke mildere selv om det er et samvittighetsspark; kanskje verre. Det blir mer forsettlig. Det blir et spark som straff, i moralens navn og på vegne av oss alle. Det er et spark i strid med våre rettsprinsipper, det er statens myndighetsorgan som straffer, ikke den enkelte meddommer etter utført jobb i statens tjeneste, ikke meddommeren som: «... ønsket å tro på ofrene», ikke meddommeren som under sakens gang «leste... om saken i avisene», formentlig da mest Inge D. Hanssens kommentarspalte «i retten» i Aftenposten, en spalte der det almene fordømmelsesnivå sjelden er lavt. Meddommerens utspill har en selvfølgelig smitteeffekt. Jeg føler meg også selv litt smittet; jeg spør: Er det flere rovdyr i denne sak? Fremtrer meddommerens beretning som troverdig? Nærmere spesifisert: Er det mulig å leve som voksent menneske på Søndre Nordstrand i Norge i dag og å være totalt mentalt uforberedt på hva en kvinne utsatt for seksuelt overgrep kan ha å berette? Er det mulig å være uvitende om innholdet i en moralsk-sosial samfunnsdebatt som har røsket opp i landet flere tiår? Meddommeren etterlyser nå debatt. Etter ti dager i retten etterlyses den debatt vi andre enten har vært deltagere i, på skole, arbeidssted, i nabolag, på hobbytreff eller offentlig, eller mer eller mindre passive og uvillige tilhørere til. Så slått ut var meddommeren av det han opplevet i retten, at da han gikk gjennom sine notater fra rettsforhandlingene, trodde han ikke det som sto der var sant. Han angir selv å være en person med sterk psyke. Meddommere med svak psyke må ligge livløse ved tilsvarende rettsforhandlingers avslutning. Aftenpostens oppslag reiser vesentlige habilitetsspørsmål vedrørende meddommerordningen; det gjelder tilsvarende for jurymedlemmer. Jeg lar dette ligge, og også spørsmål for øvrig som naturlig kan stilles. Jeg minner kun om begrepet skjult agenda. Oppslaget har intet å gjøre med det man kan kalle gravende journalistikk. Det er begravende journalistikk. Man går ikke foran med lommelykt for å finne urett; man går bak og heller pepper i en gjerningsmanns sår, som allerede er åpne og objekt for samfunnsforakt. Man bryter anstendighet for å si seg enig i det alle er enige om. Avisen er veivelger i en utvikling der en straffedømts gjerninger blir en mental unnskyldning for egne overgrep mot gjerningsmannen. Aftenposten får støtte av Domstoladministrasjonens direktør, Tor Langbach: «Jeg forstår lett at det gjør inntrykk og er utfordrende å sitte som meddommer i en slik sak. Selv meddommere med lang fartstid ville blitt berørt av å sitte å høre på historiene som er kommet frem i denne rettssaken. Dette rører ved de dypeste verdiene og holdningene vi har.» Hva er dette? Skal Domstoladministrasjonens direktør opptre som sosialarbeider og stryke med hånden en meddommer som ser det som sin plikt for all verden å fremkomme med sine private straffutmålingsbetraktninger? Er det Domstoladministrasjonens oppgave å offergjøre også meddommeren? Skal vi synes synd på vedkommende fremfor å ære ham som valgt innehaver av en av samfunnets viktigste funksjoner? Viktigst: Skal Domstoladministrasjonens direktør gå ut med uttalelser i en høyst aktuell, ikke-rettskraftig avgjort straffesak. Jeg tar høyde for at Tor Langbach muligens ikke er kjent med i hvilken kontekst hans uttalelser skal benyttes. Det bør han, hensett til sin stilling, til enhver tid ha plikt til å vite. For ordens skyld: Jeg har selv tidligere, og nær opp til hovedforhandlingen, vært forsvarer for tiltalte. Og for at også jeg å komme med en bekjennelse: Gjennom halvannet års kontakt har jeg ikke en eneste gang sett rovdyret i ham, dette uaktet de handlinger som har vært grunnlaget for vår kontakt.	[ "Aftenpostens intervju med en meddommer i samvittighetskval er ikke gravende journalistikk.\n\nOslo tingrett avsa fredag 9. oktober dom i den såkalte serievoldtektssak som Aftenposten har dekket.\n\nDommen er ikke rettskraftig.\n\nDommer Finn Eilertsen avstår fra å «sette ord på» det inntrykk retten for sitt vedkommende måtte ha dannet seg av de handlinger retten finner bevist og av lovovertrederen.\n\nDen ene av to meddommere, Espen Thomassen, finner rettens nøkterne tone og saklighetsnivå uforståelig.\n\nGjennom å uttale seg til media blir meddommerens lovbestemte posisjon innen retten utvidet til en ekstern og selvvalgt, etterfølgende forkynnelsesfunksjon om meddommerens egne standpunkt og oppfatninger.", "Den tidligere forsvareren til en mann tiltalt og dømt for serie-voldtekt kritiserer Aftenpostens dekning av rettssaken.\n\nDet ble avsagt dom fredag 9. oktober, hvor dommer Finn Eilertsen lot gjerningsbeskrivelsen tale for seg selv, uten å legge til ytterligere fordømmende ord.\n\nMeddommer Espen Thomassen ble 11. oktober portrettert i Aftenposten, hvor han omtaler tiltalte og arbeidet med saken: “Han var et notorisk rovdyr. Det var grusomt å høre på.”\n\nDommen er ikke enda rettskraftig, når Aftenposten gjennom sin dekning av saken åpner opp for at ikke bare staten skal utdele straff, men at den enkelte statlige tjenestemann, kan dele ut straff i form av utlevering og fordømmelse i massemediene.", "Aftenposten har drevet med tvilsom journalistikk i dekningen av den såkalte serievoldtektssaken.\n\nSelve dommen er ikke enda rettskraftig.\n\nMeddommer Espen Thomassen kaller en av de tiltalte for et notorisk rovdyr, og uttalelsen kan være et brudd på rettsprinsippene.\n\nSlike uttalelser, nesten i form av et portrettintervju, skaper habilitetsproblemer og setter selve meddommerordningen i fare.\n\nI tillegg er det merkelig at direktøren i Domstoladministrasjonen støtter Thomassen i etterkant av avisoppslagene.\n\nEr det riktig at en direktør uttaler seg i en pågående straffesak?" ]
db~20081206-3954583.txt	Søvnløs Svindal knuste konkurrentene i super-G \| - Fant aldri hvilepulsen etter utforseieren. Det var et aldri så lite eventyr da Aksel Lund Svindal kunne krone den lange og målbevisste veien tilbake fra skadene han pådro seg i Beaver Creek med seier i utforløypa «Birds of prey» fredag. Lørdag beviste Svindal at triumfen på langt nær var noe blaff, og gikk like gjerne hen og vant super-G-øvelsen dagen derpå i ren utklassingsstil. Det var imidlertid ingen selvfølge at alpinhelten skulle lykkes i VM-løypa fra 1999, oppladningen til rennet var nemlig alt annet enn ideell. Den vanligvis så sindige NERO-løperen hadde problemer med å komme seg ned på jorda igjen etter utforseieren. - Dette hadde jeg ikke regnet med. Etter seieren på fredag var det veldig vanskelig å få sove. Jeg var høyt oppe og sov ikke i det hele tatt. Jeg følte aldri at jeg fikk hvilepuls i løpet av natten, sier Svindal til Dagbladet.no. - Smart og taktisk \| Søvnproblemer til tross - Svindal så på ingen måter preget ut. Romerikingen var utilnærmelig i den nedre delen av løypa og så nærmeste konkurrent Hermann Maier tape halvsekundet fra siste mellomtid og ned. «The Herminator» måtte se seg slått med 45 hundredeler i mål. - Jeg var smart gjennom hele løypa, og kjørte taktisk i den vanskelige delen der mange kjørte ut. Da jeg kom i mål visste jeg at jeg hadde gjort et bra løp. Det første man lærer i alpint er aldri å juble før du har sett på lystavla i mål, men for å si det på en annen måte hadde jeg blitt veldig overrasket om tiden min ikke hadde vært god. Det var ikke mange feilene jeg gjorde nedover, oppsummerer Svindal. Tre på rad? Da Aksel Lund Svindal vant verdenscupen i 2007, var det etter en vanvittig sluttspurt under avslutningshelgen i Lenzerheide med tre strake seire. Nå har han to på rad, og med storslalåm på programmet i morgen, er det lov å drømme om et ekte hattrick også i Colorado. - Man skal ikke si at det ikke mulig å vinne i morgen. Storslalåmformen er veldig god og akkurat nå ser alt veldig bra ut. Jeg skal ihvertfall prøve, lover Svindal Dagbladet.no. Om ikke skulle bli seier, er landslagssjef Marius Arnesen strålende fornøyd med helgen og at Svindal er tilbake i toppen av verdenscupsirkuset. - Det er ikke mulig å slutte å la seg imponere av Aksel Lund Svindal. Det er veldig sjeldent at samme mann vinner to konkurranser etter hverandre i verdenscupen, og at han skulle klare det etter utladningen på fredag, er helt ekstremt, understreker Arnesen overfor Dagbladet.no \| - Stein for stein \| Ei heller pappa Bjørn Svindal sparer på superlativene når han skal omtale sønnen, og er selvfølgelig lykkelig over å kunne bevitne sønnens maktdemonstrasjon fra paddocken i Beaver Creek. - Dette begynner å ligne på Lenzerheide. Dit dro jeg ikke, fordi jeg var sikker på at han var sjanseløs i sammendraget (mot Benjamin Raich journ. anm.) etter rennene på Kvitfjell. Derfor er jeg veldig glad for at jeg er her, sier Bjørn Svindal til Dagbladet.no mens sønnen Aksel klatrer opp til det øverste trinnet på seierspallen. - Se på den seierspallen: To legender (Hermann Maier og Michael Walchhofer journ. anm.) og Aksel er foran dem. Det blir ikke bedre enn dette, konstaterer pappa Svindal. Få vet bedre enn Bjørn Svindal hva Aksel har gått gjennom det siste året, og da smaker det ekstra godt å se at det målbevisste arbeidet har gitt umiddelbare resultater og verdenscupledelse allerede før jul. - Han har vært ekstremt målbevisst siden han begynte å trene igjen i februar. Han har virkelig bygd stein for stein, men det er Aksel. Han har et ekstremt fokus og vet at bare det beste og vondeste er nok, avslutter Bjørn Svindal. PS! Kjetil Jansrud kjørte inn til en meget sterk 19. plass fra høyt startnummer.	[ "Aksel Lund Svindal kunne krone seg med seier i utforløypa «Birds of Prey» fredag.\n\nLørdag vant Svindal også super-G-øvelsen i ren utklassingsstil.\n\nEtter seieren fredag var det vanskelig å sovne, så oppladingen til lørdagens renn var ikke ideell.\n\nNærmeste konkurrent, Hermann Maier, tapte halvsekundet fra siste mellomtid og ned.\n\nKjetil Jansrud kjørte inn til en meget sterk 19. plass fra høyt startnummer.\n\nLandslagssjef Marius Arnesen er strålende fornøyd med helgen og at Svindal er tilbake i toppen av verdenscupsirkuset.\n\nNå har Svindal to på rad, og med storslalåm på programmet i morgen, er det lov å drømme om et ekte hattrick i Colorado.", "Søvnløs Svindal knuste konkurrentene i Super-G.\n\nFredag seiret Aksel Lund Svindal i utforløypa “Birds of prey”, og viste at han er tilbake i verdenstoppen etter skadene.\n\nLørdag utklasserte Svindal konkurrentene og vant super-G-øvelsen, til tross for at gledesrusen over fredagsseieren hadde holdt ham våken hele natten.\n\nNå har Svindal to seiere på rad, og lover å gjøre sitt beste i morgendagens storslalåm.\n\nKjetil Jansrud kjørte inn til en meget sterk 19. plass fra et høyt startnummer.\n\t\n", "Aksel Lund Svindal knuste konkurrentene i Super-G i Beaver Creek.\n\nSeieren var ikke selvsagt, og Svindal hadde en lite ideell start på helgen da han sov lite og med høy puls natt til lørdag, etter å ha vunnet på fredag.\n\nHovedkonkurrenten Hermann Maier måtte se seg slått med 45 hundredeler.\n\nLund Svindal vant verdenscupen i fjor med en voldsom sluttspurt med tre strake sigrar. Nå har han to seiere på rad, og det er lov å drømme om ekte hattrick når det er storslalåm på programmet i morgen.\n\nDen nest beste nordmannen var Kjetil Jansrud på 19.plass." ]
db~20081118-3759012.txt	Frp-ordfører fikk nytt hjerte \| Tønsberg-ordfører Per Arne Olsen (Frp) har gjennomgått en vellykket hjertetransplantasjon ved Rikshospitalet. - Selve operasjonen har vært vellykket, sier ordførerens bror Pål W. Olsen til Tønsbergs Blads nettutgave. Han lever også med et transplantert hjerte. Per Arne Olsen er tidligere hjerteoperert. Under en utredning ved Rikshospitalet tidligere i høst fikk 47-åringen beskjed om at en transplantasjon var eneste utvei, ifølge lokalavisen.	[ "Tønsberg-ordfører Per Arne Olsen (FrP) har gjennomgått en vellykket hjertetransplantasjon ved Rikshospitalet.\n\nUnder en utredning på Rikshospitalet tidligere i høst fikk 47-åringen beskjed om at en transplantasjon var eneste utvei, ifølge lokalavisen.\n\nOlsen er tidligere hjerteoperert.", "Tønsberg-ordfører Per Arne Olsen (Frp) har fått nytt hjerte.\n\nHjertetransplantasjonen til 47-åringen ble gjennomført ved Rikshospitalet.\n\nInngrepet var vellykket.\n\nOlsen er tidligere hjerteoperert, men fikk under utredning tidligere i høst beskjed om at transplantasjon var nødvendig.", "Tønsberg-ordførar Per Arne Olsen fra Framstegspartiet har fått nytt hjerte på Rikshospitalet.\n\nOperasjonen var vellykket, opplyser broren hans, som også har vært gjennom en hjertetransplantasjon.\n\nOrdføreren er tidligere hjerteoperert, men fikk før i høst beskjed om at transplantasjonen var eneste utvei." ]
ap~20081210-1411542.txt	Museumsparadokser \| Verdensarv. Aldri har så mye fortid og samtid vært ivaretatt på museer. Selve vår sivilisasjon er blitt det museet vi bor i. Hvorfor preges vi da av historieløshet? Jeg skal ikke kaste meg inn i norsk museumsdebatt, den lever fint her i avisen uten meg. Men når det nå sies at museene må fornye seg, stusser jeg litt. Må de virkelig dét? Jeg synes de er ganske nye, alle sammen, tidligst fra 1500-tallet. Før den tid fantes ikke ett museum i verden. Først på 1800-tallet ble museer vanlige foreteelser. Jeg synes dessuten at et skikkelig museum skal være litt kjedelig. Det er pussig med museer. Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har besøkt, men det er bare en håndfull utstilte gjenstander jeg husker. Jeg har sett tusen potteskår. Jeg husker ikke ett. Allikevel fortsetter jeg å gå i museer. Ganske hastig gjennom flere av salene. Ofte er museumsbygningen interessant i seg selv, alltid finner jeg noe minneverdig, alltid har jeg glede av å komme ut igjen. Da befinner jeg meg fortsatt i et museum, synes jeg, i et bymiljø som også er ivaretatt, mer eller mindre nennsomt. Skal man se Leonardos berømte veggmaleri av Jesu siste måltid med disiplene, nytter det ikke lenger å spasere gjennom Milanos gater og tro at man slipper inn i det gamle refektoriet hvor munkene i sin tid satt til bords med skikkelsene på fresken. Det er slik «Nadverden» er tenkt, som en utvidelse av det lille rommet, som en utvidelse av dominikanernes daglige bordfellesskap. Det var derfor jeg ville se det om igjen, ikke fordi det var blitt restaurert siden sist, og ikke fordi noen røverroman av Dan Brown hadde inspirert meg. Apropos ham: Jeg måtte snu i døren. Billetter må bestilles minst én måned i forveien, sa damen i luken. De skuelystne slippes nøye planlagt inn til klenodiet i puljer på 25, hvert 45. minutt, syntes jeg hun sa. Det kom en busslast med japanere til klosteret mens jeg sto der. De måtte fordeles på to puljer. Billetter hadde de bestilt for et halvt år siden. Takk for meg, og hils Leonardo! Langsomt risikerer universalgeniets mesterverk på veggen å forsvinne. Prosessen har pågått siden han malte det for over 500 år siden, og mye rart har vært gjort for å stanse forsvinningsnummeret. Også den nyeste restaureringen har vært kontroversiell. Men snart blir det forbudt å puste der inne. Det er blitt ett av kulturbevaringens paradokser at meningen med å fremvise verdensarven trues av arvens egen attraksjon i verden. Enkelte skatter er blitt mer tilgjengelige enn de tåler. Det er ikke bare de slemme naturkreftene som truer Venezia. Også turismen utsetter eventyrbyen for slitasje. Men paradokset er dobbelt: Masseturismen er også den eneste kraft på kloden som «naturlig» genererer penger til bevaring. Hvorfor bevilge bevaringspenger til skatter som ingen skal få se og oppleve som felles kulturarv? Museene i verden skriker etter bevilgninger. De er vår hukommelse. De tar vare på fortiden, og må selv tas vare på. Men samtiden blir fortere fortid enn noensinne. Vår tid går fortere enn tidligere tider. Derfor har vi noe så paradoksalt som et museum for samtidskunst. Derfor har vi forlengst plassert dampmaskiner og elektriske sporvogner på museene, symaskiner, vaskemaskiner, månelandingsfartøyer. Vi samler på oss selv. Her i Milano står nye vesker i utstillingsvinduene, nye sko, nye slips, som om det ikke var ferske merkevarer vi ble tilbudt, men de mest bevaringsverdige museumsgjenstander. Vi har lært det av Holocaust og Hiroshima, det skal ingenting til, med ett tastetrykk kan kulturer og folkeslag, erindringer og levende liv være utradert. Desto mer paradoksalt at politikk og pedagogikk har historieløsheten som rettesnor. Enda vi ingenting gjør som ikke er historisk betinget. Det beste, de viktigste lærdommene, lærer vi ikke noe av. Enda vi bor i byer og land som er våre vitale museer. Jeg ser at ruinene i Baalbek snart risikerer å bli ruiner igjen, rester av rester i Libanon, levninger som snart ikke har sten på sten tilbake av felles kulturerfaring, egyptisk, gresk, romersk, et museum utendørs. Plaffes det ned, er det også av historiske grunner. Ondt blod er også et arvestykke. Levende, men uten lærdommens livgivende vekst. Hver dag fører jeg mitt personlige museumsliv. De nærmeste dager skal jeg gjøre det i Mantova, midt i 1300-tallet, likeledes i Bergamo, Verona, Venezia. Jeg skal være blant de få som lever. Men jeg skal spise mat etter århundregamle oppskrifter, hilse i urgamle høflighetsformer på folk jeg ikke kjenner. Italia er som et museum. Her kommer historiens tog meg i møte, et opptog av døde, av dem som levde. De er hva vi blir: I beste fall lærerike potteskår. Jeg går til Museo del Castello Sforzesco i Milano. Frivillig. Istedenfor å se «Nadverden» av Leonardo. Passerer fragmenter av lombardisk middelalder, et søylekapitél her, en gotisk figur der. Akkurat så kjedelig skal et museum være. Til randen oppfylt av gjentagelser, av det som var normalt. Slik er det også med leiligheten fra Wessels gate, rekonstruert på Folkemuseet på Bygdøy. Slik blir det trivielle unikt. Men så står jeg der, plutselig, like overfor Michelangelos svanesang, hans Pietá Rondanini, et ufullført verk i marmor, som han arbeidet på i sine fem siste leveår, trolig også i sine aller siste dager, til han døde nesten 89 år gammel. Antagelig måtte Michelangelo ha oppgitt det, også dersom han hadde fått mer levetid. Han løser knapt noe oppdrag, skal ikke levere, har ikke deadline. Gubben eksperimenterer, forsker for sin egen del i lutter kamp med materien, med sitt eget talent. Enda han har gjort det før, sogar i samme stil. Kristi legeme hengende, dødere enn dødt, holdt oppe av en skikkelse som skal bli en altfor sped jomfrumor. Det er virkelig verdensarv.	[ "Når det sies at museene må fornye seg, stusser jeg litt.\n\nJeg synes de er ganske nye, alle sammen, tidligst fra 1500-tallet.\n\nUtenfor museumsbygning befinner jeg meg fortsatt i et museum, synes jeg, i et bymiljø som også er ivaretatt, mer eller mindre nennsomt.\n\nDet er blitt ett av kulturbevaringens paradokser at meningen med å fremvise verdensarven trues av arvens egen attraksjon i verden.\n\nEnkelte skatter er blitt mer tilgjengelige enn de tåler.\n\nMen paradokset er dobbelt: Masseturismen er også den eneste kraft på kloden som «naturlig» genererer penger til bevaring.\n\nMuseene i verden skriker etter bevilgninger.\n\nDe er vår hukommelse. De tar vare på fortiden, og må selv tas vare på.", "«Jeg synes at et skikkelig museum skal være litt kjedelig», skrives det i et leserinnlegg, som en kommentar imot oppfordringen museer har fått til å fornye seg.\n\nI historisk sammenheng er museer ganske nye, tidligst fra 1500-tallet.\n\nEnkelte fortidsskatter er blitt gjort mer tilgjengelig enn de tåler, og falmer eller tæres ned.\n\nDet er et paradoks at masseturismen utløser eksponeringen, samtidig som det er inntektskilden som genererer penger til bevaring av kulturminnene.", "Man stusser litt når man hører at museum må fornye seg, ettersom de i utgangspunktet er ganske nye.\n\nMuseum trenger penger for å ta vare på fortiden, for at ikke historien skal viskes bort.\n\nSiden tiden vi lever i går fortere enn noen gang, finnes det også samtidsmuseum, der man kan se på gjenstander som ikke er gamle og historiske, men som navnet tilsier, finnes i samtiden.\n\nMuseum skal være kjedelige og repetitive, for på denne måten blir det trivielt unikt." ]
ap~20081210-1546270.txt	Borat sårer nasjonens stolthet \| Ville protestere. En «norsk» reaksjon. Et rikt land. Sacha Baron Cohen har fått adrenalinet til å flomme i Kasakhstan. Hadde det vært annerledes i Norge, hvis filmen om Borat hadde gjort narr av budeier og hardingfele? Melonas kan spøke med norske bunader. Kanskje ville ikke utenlandske komikere blitt like godt mottatt. - Et svin av en mann, sa Kasakhstans London-ambassadør om Borat. Eller var det Sacha Baron Cohen han siktet til? Det gjør kanskje ingen forskjell. For i Kasakhstan er harmen stor. Folk skjønner at de blir ledd av ute i den store verden, men begriper ikke helt hvorfor. Denne mangelen på forståelse gjelder ikke bare kasakhstanere som aldri har satt sine ben utenfor det «primitive» Sentral-Asia. Ukemagasinet Der Spiegel inviterte tre studenter fra Kasakhstan til å se filmen om Borat i Hamburg. Alle hadde bodd flere år i Tyskland. - Et kinobesøk som utviklet seg til tortur, heter det i reportasjen. Mens folk i salen mistet pusten av latter, satt kasakhstanerne «rette i ryggen og så vantro på at landet deres ble revet i filler». Da Borat sa at alle kvinner i Kasakhstan er slaver, tenkte Perisat (24) et øyeblikk på å reise seg og si noe, men ble sittende. Hun syntes også dårlig om at «nasjonalsymbolet vårt ble misbrukt». Og hun vil ikke kritisere det autoritære styresettet til landets leder Nursultan Nasarbajev: - Naturligvis elsker jeg presidenten vår, sa hun etter forestillingen. Gulsum (28) satt som forstenet og så filmen uten å fortrekke en mine. - Kasakhstans verdighet er krenket. Grensene for humor er overskredet, kommenterte hun. Hva kan vi slutte oss til av disse reaksjonene? At kasakhstanere mangler humoristisk sans? At de kan studere til doktorgraden og likevel ikke forstå noe av verden omkring seg? Såret nasjonalstolthet er en følelse vi her i Norge burde kjenne meget godt. I mesteparten av sin historie har Norge vært et avsidesliggende og fattig land som andre smilte litt av. Det er ikke minst derfor vi har en tendens til kraftpatriotisme og selvskryt. Akkurat som Kasakhstan nå om dagen. Ingen liker å bli gjort narr av - selvsagt ikke. Men det nytter lite å reagere med forbud og fordømmelser. En av dem som har tatt poenget, er Bulat Atabajev (52). Han har like godt invitert Sacha Baron Cohen til Kasakhstan. Innbydelsen kom i et intervju med den tyske ukeavisen Die Zeit. - Folkene i regjeringen har ikke humor. All kritikk blir straks oppfattet som hån, sier Atabajev. Selv har han et avslappet forhold til nasjonens ære: - Hvem i Europa vet vel hvor Kasakhstan ligger? Mange forveksler oss med Mongolia. Men det gjør ingenting, sier teatersjefen fra «kulturhovedstaden» Almaty (bedre kjent under sitt gamle navn Alma-Ata). - Vi har et ordtak hos oss. Når folk kaster stein etter deg, skal du invitere dem til å spise med deg. Jeg vil gjerne invitere Cohen til en stor Kasakhstan-rundtur. Og han kan bare drive med påfunnene sine, lover Atabajev. Akkurat det siste har neppe støtte fra høyeste hold. Men hvis myndighetene i Kasakhstan bare kunne senke skuldrene litt, ville de oppdage at oppstyret rundt Borat også har ført med seg positive ting. For eksempel har internasjonale medier de siste ukene hatt bred omtale av landet. Mye har dreid seg om olje, gass og lovende økonomiske utsikter. Uten Borat hadde vi neppe sett særlig mange artikler om Kasakhstan. Så Sacha Baron Cohen burde egentlig være en velkommen gjest. Atabajev har serveringen klar: - Hestekjøtt er en spesialitet. Det må han absolutt prøve. Dessuten må han drikke gjæret hestemelk. Det er sunt for lungene. Vi har et kursted der tuberkulose blir behandlet med denne drikken.	[ "Sacha Baron Cohen har fått adrenalinet til å flomme i Kasakhstan.\n\nFolk i Kasakhstan skjønner at de blir ledd av ute i den store verden, men begriper ikke helt hvorfor.\n\nDet gjelder både kasakhstanere som aldri har satt sine ben utenfor Sentral-Asia som tre kasakhstanske studenter i Tyskland som Der Spiegel inviterte til å se filmen på kino i Hamburg.\n\nPerisat (24) syntes dårlig om at Borat sa at alle kvinner i Kasakhstan er slaver og at nasjonalsymbolet ble misbrukt.\n\nBulat Atabajev (52) har invitert Cohen til Kasakhstan gjennom et intervju i den tyske ukeavisen Die Zeit og trekker frem at Kasakhstan de siste ukene har fått mye oppmerksomhet i internasjonale medier som følge av Borat.", "Harmen er stor i Kasakhstan etter at Sacha Baron Cohen i form av filmkarakteren Borat får hele verden til å le på Kasakhstans bekostning.\n\nNordmenn kan gjøre narr av budeier og hardingfele, men det er langt fra sikkert utenlandske komikere hadde blitt like godt mottatt.\n\nI filmen ble det hevdet at alle kvinner i Kasakhstan er slaver, og nasjonalsymbolet til landet ble misbrukt.\n\n- Kasakhstans verdighet er krenket, uttalte kasakhstanske og tysk-bosatte Gulsum (28), som så filmen på kino på oppfordring fra det tyske ukemagasinet Der Spiegel.\n\nTeatersjefen fra “kulturhovedstaden” Almaty, Bulat Atabajev (52), har et annet syn på saken, og mener filmen har gitt internasjonal oppmerksomhet til landet.", "Folket i Kasakhstan reagerer svært negativt på hvordan landet deres blir portrettert i filmen Borat.\n\nDe forstår at de blir ledd av i utlandet, men skjønner ikke hvorfor.\n\nTyske Der Spiegel inviterte tre kasakhstanere som bor i Hamburg til å se filmen på kino, og ifølge reportasjen gikk det fra å være et kinobesøk til å bli et mareritt.\n\nDa andre i salen lo så tårene sprutet, satt de tre kasakhstanerne stille i stolen, uten å dra på smilebåndet.\n\nBulat Atabjev har invitert skuespilleren bak Borat til Kasakhstan, og mener at regjeringen ikke har humor. Han påpeker at det har blitt skrevet mye om Kasakhstan i det siste, som sannsynligvis ikke hadde skjedd om det ikke hadde vært for filmen." ]
spbm~20050822-508220313.txt	Kunnskapsløft eller grønnsaker? Svar til Bekkemellem Orheim \| Karita Bekkemellem Orheims innlegg i Sunnmørsposten 19. august bekrefter nok en gang at Arbeiderpartiet ikke har noen politikk for de sentrale utfordringene i norsk skole. Ap er for mer mat i skolen, bedre skolebygg og utvidet skoledag. Alt dette er det bred enighet om, selv om sosialistene lover mer gratis mat enn regjeringen gjør. Men det er ikke det viktigste nå. Hovedutfordringen for skolen er å sørge for at alle elever, uansett bakgrunn, lærer å lese, skrive og regne skikkelig og tilegner seg de grunnlegende ferdighetene de trenger for å mestre livet. Det dreier seg altså om kunnskap og kompetanse, ikke kalorier. Alle vet nå at sosialistene vil fjerne friskoleloven. Den berører cirka to prosent av elevene. Men fortsatt er det ingen som vet hva sosialistene vil gjøre med den offentlige skolen, der 98 prosent av elevene går. Regjeringens skolereform Kunnskapsløftet skal gjennomføres fra 2006. Hva skjer med Kunnskapsløftet dersom Ap, SV og Sp vinner valget? Ap og SV har blant annet varslet at de vil utsette hele Kunnskapsløftet, endre læreplanene, fjerne kravene til studiekompetanse og fjerne opptakskravene til lærerutdanningen. De er uenige seg imellom blant annet om de nasjonale prøvene, 2. fremmedspråk, åpenheten om resultater i skolen, karakterer, eksamen og krav til timetall - for å nevne noe. Så hvilken skolepolitikk får velgerne hvis de stemmer på de røde? Det vil forbli en godt bevart hemmelighet helt til Ap, SV og Sp svarer.	[ "Svar til Karita Bekkemellem Orheims innlegg i Sunnmørsposten 19. august.\n\nOrheims innlegg bekrefter nok en gang at Arbeiderpartiet ikke har noen politikk for de sentrale utfordringene i norsk skole.\n\nAp er for mer mat i skolen, bedre skolebygg og utvidet skoledag, men det er ikke det viktigste nå.\n\nHovedutfordringen for skolen er å sørge for at alle elever, uansett bakgrunn, lærer å lese, skrive og regne skikkelig og tilegner seg de grunnleggende ferdighetene de trenger for å mestre livet.\n\nRegjeringens skolereform Kunnskapsløftet skal gjennomføres fra 2006, men Ap og SV har blant annet varslet at de vil utsette hele Kunnskapsløftet.", "Hvilken skolepolitikk velgerne får når de stemmer på Ap, SV eller Ap, er en godt bevart hemmelighet.\n\nDet påstås det gjennom et tilsvar til innlegget Karita Bekkemellem Orheim hadde i Sunnmørsposten 19. august.\n\nDe sosialistiske partiene er enige om å fjerne friskoleloven, noe som berører ca. 2% av elevene.\n\nFor den offentlige skolen, hvor 98% av elevene går, har de sosialistiske partiene varslet at de ønsker endringer på mange områder fra dagens praksis og vedtatte politikk, samtidig som de er uenige med hverandre om retning og tiltak.", "Karita Bekkemellem Orheim bekrefter i Sunnmørsposten at Ap ikke har en politikk for de sentrale utfordringene i norsk skole.\n\nDe snakker mye om mat i skolen, men hopper over de viktigste utfordringene den norske skolen står ovenfor, nemlig lesing, skriving og regning.\n\nSosialistene vil fjerne friskoleloven, som bare påvirker to prosent av elevene i skolen i dag.\n\nKunnskapsløftet skal egentlig gjennomføres i 2006, men om den rødgrønne blokken vinner frem ønsker de å skrote hele planen.\n\nSå hvilken skolepolitikk får man gjennom å stemme på Ap, SV eller Sp? Det forblir nok hemmelig en stund til." ]
spbm~20050822-508220311.txt	Karita har ikke støtte av Jens i gass-saken \| Det er lett å være tøff i kjeften når man heter Karita Bekkemellem Orheim og skal vinne velgere. Da utsteder man gjerne garantier overfor folk i Møre og Romsdal og ultimatum overfor SV og Sp. Her skulle det bli gasskraftverk med en gang - om nødvendig måtte Ap bryte ut av en sosialistisk regjering og gå sammen med gasskrafttilhengerne Høyre og Frp. Dessverre har hun ikke støtte av sjefen, Jens Stoltenberg. Han vil nemlig ikke love at SV og Sp ikke hindrer nye konsesjoner til gasskraftverk. Så her er enda et viktig område med rød-grønn usikkerhet, både internt i Ap og mellom partiene.	[ "Det er lett å være tøff i kjeften når man heter Karita Bekkemellem Orheim og skal vinne velgere.\n\nHun vil ha gasskraftverk med en gang. Om nødvendig måtte Ap bryte ut av en sosialistisk regjering og gå sammen med gasskrafttilhengerne Høyre og Frp.\n\nOrheim har ikke støtte fra sjefen, Jens Stoltenberg.\n\nStoltenberg vil ikke love at SV og Sp ikke hindrer nye konsesjoner til gasskraftverk.\n\nGasskraftverk er enda et viktig område med rød-grønn usikkerhet, både internt i Ap og mellom partiene.", "Karita Bekkemellem Orheim garanterer gasskraftverk når hun frir til velgerne i Møre og Romsdal, men hun har ikke støtte av sjefen, Jens Stoltenberg.\n\nOrheim har sagt at Ap må bryte ut av sosialistisk regjering, og slå seg sammen med gasskrafttilhengerene Høyre og Frp om det blir nødvendig.\n\nStoltenberg vil ikke love at Sp og SV ikke vil hindre nye konsesjoner til gasskraftverk.", "Karita Bekkemellem Orheim har ikke støtten til Jens Stoltenberg i gass-saken i Møre og Romsdal.\n\nHun har gitt garantier for å få på plass gasskraftverk, og gitt et ultimatum overfor SV og Sp.\n\nBekkemellem Orheim får ikke støtte av lederen i Ap, Jens Stoltenberg, som ikke vil love at SV og Sp ikke hindrer nye konsesjoner til gasskraftverk.\n\nDette er et nytt eksempel på rød-grønn uenighet, både internt i Ap og mellom partiene." ]
kk~20110827-59218.txt	Kliner til for endring \| Protesterer: Hundretusenvis i gatene. Generalstreik. Kampen mot Chiles regjerings privatiseringsagenda øker i intensitet. Noe i lufta: Hundretusenvis av chilener demonstrerer mot privatiseringspolitikken til landets regjering. Foto: Ivan Alvarado, Reuters/Scanpix \| - Så lenge landets ledelse ikke svarer på våre krav, vil denne bevegelsen fortsette. Det sa Camila Vallejo til Reuters torsdag. Hun er lederen for studentbevegelsen som denne uka har ledet an i massive protester mot Chiles høyrekonservative regjering. Det som for tre måneder siden begynte som isolerte boikotter av undervisningen av studenter som krevde reformer av Chiles utdanningssystem, har utviklet seg til en massebevegelse. Denne uka har hundretusenvis av mennesker deltatt i demonstrasjoner i hovedstaden Santiago og i andre byer over hele landet. Chiles fagforeninger gjennomførte onsdag og torsdag generalstreik. Brei front \| Protestene rommer krav om store endringer i regjeringen til Sebastian Piñeras sentraliserte og privatiseringsbaserte måte å styre landet på. Demonstrantene krever mer penger til utdanning, helsesektor og pensjoner og endringer i landets grunnlov. Bevegelsen som drevet fram protestene har sin bakgrunn i studentforeninger, fagforeninger, offentlig ansatte og ulike sentrum-venstre opposisjonspartier. Ledere for fagforeningene hevdet at så mange som 600.000 mennesker deltok i protester over hele Chile torsdag. Demonstrasjonene foregikk i stor grad fredfullt. Det kom likevel til sammenstøt mellom mindre grupper av demonstranter og politi. Over 450 mennesker ble arrestert og et titall mennesker ble skadet. Sviktende stige \| Både under diktaturet til Augusto Pinochet og i tida etter diktaturets fall i 1990 har Chiles ledere holdt fram utdanning som stigen unge chilenere skal kunne klatre opp og inn i nye sosiale klasser med. Dagens unge chilenere har innsett at for mange mangler denne stigen de første trinnene. - De vet at chilenske universiteter er blant de dyreste i verden og at å avansere innenfor høyere utdanning avhenger mer av hvilket universitet du eksamineres fra, enn av din egen innsats, sier Bernardo Navarrete, en politisk analytiker ved Universitet i Santiago. Chiles utdanningssystem preges, på samme måte som det chilenske samfunnet for øvrig, av skyhøy ulikhet. Utdanning ble under Augusto Pinochet sitt diktatur på 1980-tallet i økende grad overlatt til private skoler og universiteter. Lite har endret seg siden den gang. Kvaliteten på utdanningen unge får i dagens Chile avhenger av hvor mye de kan betale for den. Bare 15 prosent av utdanningen blir finansiert av det offentlige og mange unge pådrar seg stor gjeld etter studietida. Ønsker ny grunnlov \| Sentralt i protestene står Chiles fagforeninger. De er blant dem som krever at grunnloven endres for å møte Chiles store sosiale problemer. - Det finnes et stort demokratisk underskudd i Chile. Vi må jobbe hardt for få på plass en ny grunnlov, sier lederen for landets største fagforening Central Única de Trabajadores (CUT), Cristian Cuevas, til tv-kanalen Telesur. En ny grunnlov vil etter demonstrantenes ønske skape rom for direkte demokrati ved å gi velgere mulighet til å delta i folkeavstemninger.	[ "Demonstrantene i Chile krever mer penger til utdanning, helsesektor, pensjoner og endringer i landets grunnlov.\n\nBevegelsen er drevet frem av studentforeninger, fagforeninger, offentlig ansatte og ulike sentrums-venstre opposisjonspartier.\n\nCamilla Vallejo er leder for studentbevegelsen som denne uka har ledet an i massive protester mot Chiles høyrekonservative.\n\nSå lenge landets ledelse ikke svarer på våre krav, vil denne bevegelsen fortsette, sa Vallejo til Reuters torsdag.\n\nDemonstrasjonene foregikk i stor grad fredfullt, men det kom til noen sammenstøt mellom mindre grupper demonstranter og politi.\n\nOver 450 mennesker ble arrestert og et titall mennesker ble skadet.", "Hundretusenvis av mennesker har tatt til gatene i Chile denne uken, i demonstrasjon mot sentraliserings- og privatiseringspolitikken som regjeringen fører.\n\nDet som for tre måneder siden startet som isolerte boikotter utført av studenter som krevde reformer i utdanningssystemet, har spredd seg til å bli en bevegelse av protesterende studentforeninger, fagforeninger, offentlige ansatte og opposisjonspartier.\n\nDemonstrantene krever mer penger til utdanning, helsesektor og pensjoner, og de vil endre grunnloven, slik at det blir mulighet for å holde folkeavstemninger.\n\nChilenske universiteter er blant de dyreste i verden, og utdanningssystemet og det chilenske samfunnet preges av skyhøy ulikhet.", "Flere hundre tusen mennesker demonstrerte i gatene mot den økende privatiseringen i regi av den høyrekonservative regjeringen i Chile.\n\nDemonstrantene har bakgrunn i studentforeninger, fagforeninger og offentlige tilsatte, og de krever mer penger til utdanning, helse, og endringer i grunnlova.\n\nSiden diktaturet falt i Chile i 1990 har utdannelse vært veien opp og frem, men de chilenske universitetene er blant de dyreste i verden, som gjør at utdanningen er preget av skyhøy ulikhet.\n\nBare 15 prosent av utdanninger er offentlig finansiert, og mange studenter får høy gjeld etter endt studie.\n\nDemonstrantene vil også ha ny grunnlov for å gi velgerne mulighet til mer direkte demokrati, i form av folkeavstemninger." ]
db~20081117-3745306.txt	Verdens beste jobb \| «Football Manager 2009» gjør alt riktig \| «Football Manager 2009» er tilbake med nok en fritidsknuser. Det femte spillet i serien med navnet «Football Manager» fortsetter der 2008-utgaven slapp, og gir oss enda mer. For bare uker siden spilte jeg «FM 2008» og fikk beskjeden «What Are Humans?» på spillets status da jeg skulle lagre. Spilltiden var nærmere 50 dager, noe som igjen innebærer 1200 timer som manager for diverse lag overalt i verden. Og dette var bare et av flere spill som ble igangsatt i løpet av året. Dette underbygger min og andres påstand om at dette er mer enn et spill, dette er en jobb. For de av dere som skulle være ny i «Football Manager» sin verden, kan vi fortelle at spillserien har vart i 16 år. Sports Interactive har vært ansvarlig for spillserien i alle år, men skilte i 2004 lag med spillutviklerne Eidos og skiftet da navn fra «Championship Manager» til «Football Manager». Eidos gir fortsatt ut spill ved navn «Championship Manager», men har aldri oppnådd samme suksess som Sports Interactives spillserie. 3D-motor \| Det er mange nye spennende funksjoner på årets utgave av «Football Manager» («FM»), den største nyheten er selvsagt spillets 3D-kampmotor. Du kan nå se kampene i mye større grad og detalj. 3D-kampmotor i managerspill er på ingen måte en stor nyhet, både «Championship Manager» serien til Eidos og Fifa Manager har hatt slike spillmotorer. Men ingen har kunne skilte med en så vellykket motor som «FM 2009», «Sports Interactive» har jobbet med dette i over tre år før de valgte lansering, og det har gjorde de lurt i. Det eneste å utsette på 3D-motoren er at den har litt problemer når man velger vindu- og ikke fullskjermsmodus. Man kan også velge kameravinkling i kampen, samt har man TV-skjerm som gir deg full oversikt over kampbildet. Det beste med å velge TV-skjerm er at man har muligheten til å velge bokser som tar grunnlag i kampbildet. Min favoritt er den som måler spillernes selvtillit i kampbildet, og forteller deg hvem som gjorde feil og spiller uten selvtillit. Assistent gull verdt \| Hvis 3D-motoren er spillets største nyhet, er din assisterende manager den beste. Hvis du er nybegynner kan din høyre hånd fort bli den nye stjernen. Før, etter og underveis i kampen har du øyeblikkelig feedback fra sidemannen din på benken, han gir det taktiske råd og forteller deg hvilke spillere du burde sette inn noen harde taklinger på. Ikke at noen behøver å fortelle deg at du må gå inn hardt på Ronaldo, men det hjelper å bli minnet på det. Aldri før har jeg hatt en så god sesongstart på «Football Manager» før, det har alltid tatt tid å tilpasse taktikk og spillere, men med en god assistent får du verdifull hjelp. Min høyre hånd fortalte meg fort at spillerne ikke taklet det høye tempoet og feilplasserte kortpasningene, mine markeringsspillere var ikke gode nok og spissene mine var ikke raske nok. Under hele kampen kommer altså din mest verdifulle hjelper med gode tips. En annen ting din gode venn hjelper deg med er å finne spillere tilgjengelig for lån i spesifikke posisjoner. Mener han at laget ditt ikke er sterkt nok, kanskje du mangler en venstreback, så kommer han med tips til spillere du kan anskaffe deg innenfor budsjettet. Det jeg kanskje brukte min assisterende manager til mest var å sende han på pressekonferanser. Kjedelige pressekonferanser \| En ny og artig nyhet på FM 2009 er altså disse pressekonferansene, gøy med en gang, for så å bli kjedelig. Er du manager for en mindre klubb er det begrenset hvor spennende det er å møte den samme sportsjournalisten hele tiden. Selv om Mike Poole og meg selv ble svært så gode venner og fikk et respektfullt vennskap, så kunne jeg greid meg uten alle disse møtene. Men ingen jobb kan bare være gøy. For å slippe unna kjedelige pressekonferanser kan man sende ut assistenten, men de kan fort si tåpelige ting som spillere reagerer på. Disse sportsjournalistene glemmer heller ikke og er raskt ute med å holde sleivkjefta kommentarer mot deg ved senere anledninger. «Storm ut» -funksjonen på pressekonferansen er en farlig morsom metode for å avslutte en pressekonferanse, spesielt gøy er tilleggskommentaren du selv kan forfatte. Men vær advart, det kan være potensielt livsfarlig å be en Daily Mirror-journalist «dra til helvete» når han konfronterer deg med en tapt ligacupkamp. Stor fallhøyde \| Som i tidligere «FM» -spill er det stor fallhøyde i de store klubbene, kanskje enda mer denne gang. Velger du din egen alder som manager og lar være å skryte på deg en tidligere karriere som landslagspiller for Norge (69 kamper og 12 mål), stoler som regel spillere i større klubber ikke på deg. Og det tar lang tid å overbevise Premier League-spillere med primadonnanykker. Nedover i divisjonene blir det fort lettere, og gjør du det bra allerede i første sesong blir du fort jaktet på av større klubber. Kanskje litt for ofte. Er du norsk manager i Englands nest øverste divisjon blir du også hele tiden linket til norske klubber. Nei takk til Brann og Vålerenga. Jakten på de store stjernene er jo en av de viktigste sidene som manager, også talentspeiderne har fått en aldri så liten oppussing til det bedre. Speiderne dine forteller deg også hovedstaden i for eksempel Sverige, og hvor mange innbyggere landet har. Det beste ved speiderfunksjonen i år er helt klart at den er mye mer oversiktlig. På nyhetsskjermen får du speidernes oppsummering, hvilke spillere de anbefaler og hvor mye de koster. Fortløpende informasjon fra landene de besøker settes også pris på. Store forbedringer \| Alt i alt er årets utgave en av spillseriens sterkeste noensinne, mye av det jeg har ønsket å sette fingeren på i tidligere utgaver er rettet på og forbedret. Et godt eksempel er karaktersystemet i kamper, der spillerne nå får desimalkarakterer og det er blitt mye vanskeligere å oppnå høye poengsummer. At innbyttere med lite spilletid får ingen karakter i stedet for en laber sekser som tidligere, er også en ønsket oppdatering. Kampbildet til «FM 2009» er utrolig mye mer interessant denne utgaven, med mye større muligheter til å følge og endre spillet underveis. Et annet positivt innslag er harmonien i klubben, som har fått sin egen status på «Board Confidence», går det bra med klubben og du har god stemning i stallen er dette noe pressen fokuserer på. Hardt arbeid belønnes \| «Football Manager» er og blir en jobb, aldri før har det vært mer å gjøre i en klubb som nå. Desto mer tid du bruker på taktikk, treningsopplegg, speiding og forståelse av stallen du besitter, desto bedre resultater får du. I år som tidligere belønnes hardt arbeid. Southampton vant playoff-finalen mot Cardiff og er atter en gang et Premier League-lag med minst budsjett. Nevnte vi at i år kan du også være kvinnelig manager? Media reagerer på kvinneskikkelser i en «mannsdominert» idrett. Versjonen vi testet er den oppdaterte 9.1-utgaven.	[ "Det femte spillet i serien med navnet «Fotball manager» fortsetter der 2008-utgaven slapp, og gir oss enda mer.\n\nKampbildet er mye mer interessant, med større muligheter til å følge og endre spillet underveis.\n\n3D-motoren er spillets største nyhet som gjør at du kan se kampene i mye større grad og detalj.\n\nDin assisterende manager er spillets beste nyhet. Før, etter og underveis i kampen har du øyeblikkelig feedback fra sidemannen din på benken.\n\nEn ny og artig nyhet på «FM 2009» er pressekonferanser. De er gøy med en gang, for så å bli kjedelig.\n\nHardt arbeid belønnes i «FM 2009».", "“Football Manager” er tilbake med en ny fritidsknuser i from av “Football Manager 2009”, femte utgave i spillserien.\n\nGjennom spillet kan man innta rolle som manager for et fotballag, med oppgave å lede laget gjennom å tilpasse trening og taktikk, kjøpe spillere og holde pressekonferanser.\n\nSpillserien har eksistert i 16 år, og den siste utgaven inneholder mange nye funksjoner, som 3D-kampmotor, som lar deg se kampene i større grad og detalj.\n\nDen nye utgaven av spillet inneholder store forbedringer, blant annet en virtuell assistent-trener, som gir nybegynnere så vel som erfarne gamere verdifulle tips.", "Det femte spillet i spillserien “Football Manager” er ute, og bygger videre på de kjente funksjonene i spillet fra 2008.\n\nDet går fort mange hundre timer til dette spillet, og mange mener at det er mer en jobb enn et spill.\n\nNytt av året er 3D-kampmotoren, som gjør at man kan se kampene i større detalj.\n\nI tillegg har man fått en assistenttrener som er gull verdt, spesielt hvis man er lei de samme spørsmålene fra sportsjournalistene etter hver kamp.\n\nAlt i alt er Football Manager 2009 det beste spillet så langt i serien, og mye av det man har ønsket å sette fokus på i tidligere utgaver er tatt hånd om." ]
spbm~20050822-508220304.txt	La Tafjordbygda leve \| Som innbygger i Tafjord synes jeg det er litt frustrerende å lese om de som for enhver pris vil gå imot all utvikling i Tafjord. Ordfører Arne Sandnes gikk ut i media og talte for helårsvei mellom Tafjord og Grotli. Og da spretter det opp den ene forståsegpåeren etter den andre som sier at Tafjordfjella ikke må røres. Hva med oss som bor i Tafjord? Vi opplever daglig at bygda vår dør mer og mer hen. Den ene familien etter den andre flytter fra bygda. Og hvis dette får fortsette vil Tafjordbygda være fraflyttet innen få år. For noen år siden var det 150 innbyggere her. Pr i dag er det ca 80 som bor i Tafjord, og bare i 2005 vil folketallet i bygda gå ned med 10 prosent. Tunnel \| Men fremdeles er det noen som ønsker å bo i Tafjord. Som har etablert seg, og som vil at barna skal vokse opp her. Og hver eneste dag går vi og tenker på hva vi kan gjøre for å snu den trenden vi har i Tafjord. Hva kan vi gjøre for å skape noe i Tafjord som igjen kan føre til at folk flytter til Tafjord i stedet for å flytte fra bygda? Hver dag føler vi fraflyttings-spøkelset på kroppen. Vi har en barnehage i Tafjord med 3 barn. Vi har en skole med 9 elever. At vi i det hele tatt har det er et resultat av positivitet og optimisme både fra innbyggerne i Tafjord og fra kommunepolitikerne i Norddal. Og så lenge det er håp vil vi kjempe for å beholde et levedyktig samfunn i Tafjord. Og så lenge vi opplever optimismen og positive holdninger vil vi gjøre det vi kan for å snu trenden vi ser i bygda. Naturvernforbundet har gått ut i Sunnmørsposten og lagt ned veto mot all berøring av Tafjordfjella. Det forbundet har aldri tatt kontakt med innbyggerne i Tafjord om saken. De viser ingen interesse for å høre med oss hvordan vi ser på saken. Vi kan gjerne samarbeide med Naturvernforbundet for å både sikre den flotte naturen vi har og også sikre et levedyktig samfunn i Tafjord. Men da må Naturvernforbundet ta av seg skylappene og også se på konsekvensene av det de går ut med. En helårsvei mellom Tafjord og Grotli kan stort sett legges i tunnel, og det trenger ikke ødelegge opplevelsene for dem som tar seg en tur i Tafjordfjella noen ganger i året. Men for innbyggerne i Tafjord kan det bety være eller ikke være! Tenk om vi hadde fått en helårsvei til Grotli. Tenk om vi hadde fått tunnel mellom Tafjord og Norddal. Tenk om vi hadde fått Galerie Tafjord. Tenk hva med arbeidsplasser dette kunne skapt. Ikke bare i Tafjord, men også i Fjørå, Valldal, Norddal og Eidsdal. Tenk for en aktivitet vi kunne hatt. Året rundt! Jeg nekter å tro at Naturvernforbundet ønsker at bygdesamfunnet skal bygges ned, men når de går ut i media slik de gjør så leser jeg: «Vi bryr oss ikke hvordan det går med Tafjordbygda bare vi får beholde fjellet!» Det går an å få til noe positivt for alle parter, men ta for all del av skylappene og se hvilke konsekvensene utspillet kan føre til. Og til Arne Sandnes og de andre politikerne i Norddal kommune: Stå på! Det er ikke så mye som skal til før Norddal blir knutepunktet mellom øst og vest. Og da peker pilen bare en vei! Og løsningen går helt klart mellom Tafjord og Grotli.	[ "Ordfører Arne Sandnes gikk ut i media og talte for helårsvei mellom Tafjord og Grotli, men flere sier at Tafjordfjella ikke må røres.\n\nNaturvernforbundet har gått ut i Sunnmørsposten og lagt ned veto mot all berøring av Tafjordfjella, men forbundet har aldri tatt kontakt med innbyggerne i Tafjord.\n\nHvis fraflyttingen fortsetter, vil Tafjordbygda være fraflyttet om få år.\n\nFor noen år siden var det 150 innbyggere i Tafjord, nå er det 80 innbyggere.\n\nTafjord har en barnehage med tre barn og en skole med 9 elever.\n\nHver dag går de som bor i Tafjord og tenker på hvordan trenden med fraflytting kan snus.\n\nSå lenge det er håp, vil innbyggerne kjempe for et levedyktig samfunn i Tafjord.", "Tafjord har barnehage med 3 barn og skole med 9 elever, men når bygda vil kjempe mot fraflyttings-spøkelset blir de motarbeidet av forståsegpåere utenfra.\n\nEtter at ordfører Arne Sandnes gikk ut i media og talte for helårsvei mellom Tafjord og Grotli, har det dukket opp motstand ved Naturvernforbundet, med tydelig melding om at Tafjordsfjellene må få stå urørt.\n\nI dag er det ca. 80 mennesker som bor i Tafjord, og bare i 2005 vil folketallet i bygda gå ned med 10%.\n\nInnbyggerne kritiserer at Naturvernforbundet uttaler seg bombastisk uten å ha vært i kontakt med lokalbefolkningen.\n\nEn helårsvei mellom Tafjord og Grotli kan for det meste legges i tunnel, slik at både naturen og bygda kan bevares.\n\n", "En innbygger i Tafjord har sett seg lei på alle som til enhver pris vil sette en brems på utviklingen i kommunen.\n\nTafjord er preget av mye fraflytting, og da trengs tiltak som gjør at folk blir værende i den lille kommunen.\n\nNaturvernforbundet har lagt ned veto mot all berøring av Tafjordfjellene, men dette er ikke en organisasjon som har kontakt med innbyggerne om saken.\n\nEn tunnel og helårsvei mellom Tafjord og Norddal hadde hatt svært positive ringvirkninger både i Tafjord, og kommunene rundt." ]
ap~20081210-1564010.txt	Svak tenkning \| Gavepakke. Hektisk. 2. akt. Elementært. Det store statskirkespørsmålet er ikke hva slags kristendom vi skal ha, men hva slags stat Norge skal være. Kirkedebatten er i ferd med å bli underlig. Helt frivillig går Kirken inn for å redusere egne privilegier. Kirkens egne råd og utvalg sier at det er problematisk at moderne samfunn blander religion og stat på politisk toppnivå. Statskirken er ikke bare en uskyldig anakronisme, men et demokratisk dilemma. Ordningen bør revideres. Med slik argumentasjonslinjen inviterer både Gjønnes-utvalget og Kirkemøtet til prinsipiell politisk debatt om teokrati, demokrati, likestilling og religionsfrihet. Det er profesjonelt gjort, og ville under normale forhold blitt oppfattet som en gavepakke til norske politikere. Men hva skjer? Det viser seg at ledende norske politikere - og LO-folk, av alle - i stedet vil diskutere teologi. Trond Giske, Martin Kolberg og Gerd-Liv Valla har klart å sabotere den politiske debatten om hva slags stat vi skal ha - til fordel for en kvasiteologisk diskusjon om hva slags kristendom vi skal ha. Ifølge Arbeiderpartiets generalsekretær og lederen i LO kan staten borge for bedre kristendom enn kirkens ledere. For Gerd-Liv Valla er det viktigere å fastholde betydningen av overdimensjonerte enkeltsaker knyttet til kjønn og seksualitet enn å vurdere statskirken som institusjon. Sist fredag var det høringsfrist, og avsluttet dermed første akt i dette underlige skuespillet. Men ved å plumpe ut med Arbeiderpartiets klassiske styringsvilje har Kolberg og Valla antagelig bidratt til å forverre situasjonen for statskirketilhengere både i Kirken og politikken. «Det er beklagelig, men det gir altså en meget klar beskjed om hva dette handler om. Det handler om makt i Kirken», uttaler biskop Olav Skjevesland. «Giske er reaksjonær», sier biskop Bernt Eidsvig i Den katolske kirke. Indirekte har Giske, Valla og Kolberg sørget for å aktivisere hele fløyen av kirkefolk som ikke bekymrer seg for de politisk-demokratiske sidene ved saken, men for Kirkens selvstendighet. Dermed er statskirkedebatten - igjen - redusert til et spørsmål om hva som er best for Kirken: Å være selvstyrt eller statsstyrt. Fortsetter dette, betyr det at Norge er ute av stand til å føre en politisk debatt om forholdet mellom stat og religion. Norge tilhører en meget liten og pussig gruppe land som blander religion og politikk. Iran, Danmark og Saudi-Arabia er eksempler på land med lignende styringsmodeller. Det er ikke lenger mulig å identifisere denne posisjonen som progressiv, hvor gjerne Ap enn vil. Kanskje er det også feil å fremstille statskirken som en åpen og inkluderende ordning elsket av folk flest, når den faktisk ekskluderer stadig flere borgere og ikke vekker synderlig engasjement. Eksempelvis har forvinnende få av Aps egne lokallag bidratt med høringsuttalelser i denne saken.	[ "Norge tilhører en meget liten og pussig gruppe land som blander religion og politikk.\n\nKirkens egne råd og utvalg sier at det er problematisk at moderne samfunn blander religion og stat på politisk toppnivå.\n\nDet er profesjonelt gjort av Gjønnes-utvalget og Kirkemøtet å invitere til prinsipiell politisk debatt om teokrati, demokrati, likestilling og religionsfrihet.\n\nDet viser seg at ledende norske politikere og LO-folk i stedet vil diskutere teologi.\n\nTrond Giske, Martin Kolberg og Gerd-Liv Valla har klart å sabotere den politiske debatten om hva slags stat vi skal ha - til fordel for en kvasiteologisk diskusjon om hva slags kristendom vi skal ha.", "Norge er i selskap med land som Iran, Danmark og Saudi-Arabia, og inngår i en liten gruppe nasjoner som blander religion og politikk.\n\nStatskirken er et demokratisk dilemma som bør revideres ifølge Gjønnes-utvalget og Kirkemøtet.\n\nUtsagnet var en gavepakke til norske politikere, som med Trond Giske, Martin Kolberg og Gerd-Liv Valla i spissen, istedenfor å hoppe på muligheten, bommet på ballen, og endte opp med å diskutere teologi.\n\nEn diskusjon om hvilken stat vi vil ha, ble til en diskusjon om hvilken kristendom vi vil ha.\n\nDermed er situasjonen forverret for statskirke-tilhengere både i kirken og i politikken.\n\nSist fredag var høringsfrist i saken.", "Debatten om Norge skal ha statskirke eller ikke er i ferd med å bli en merkelig en.\n\nKirken går frivillig inn for å redusere egne privilegier.\n\nPolitikere i Ap og LO vil heller diskutere teologi enn teokrati og demokrati.\n\nDerfor er debatten om statskirken igjen redusert til en debatt om hva som er best for kirken; om den er statsstyrt eller selvstyrt.\n\nHvis dette fortsetter, kan man ende opp med en situasjon der Norge er ute av stand til å føre en debatt om forholdet mellom kirke og stat." ]

configs: - config_name: default data_files: - split: dev path: "NorSumm_dev.json" - split: test path: "NorSumm_test.json"

Dataset Card for Dataset Name

This repository contains the Norwegian Summarisation Benchmark Dataset, which consists of 378 human-authored summaries from prominent Norwegian news sources across various domains. The dataset is designed to benchmark the abstractive summarisation capabilities of generative language models. NorSumm is the first manually created Norwegian news summarization datasat, created from scratch in Norwegian. The dataset consists of 378 manually generated summaries for 63 new articles. Each news article has been summarised by three native Norwegian speakers, and each generated summary has been translated to either Norwegian written form (Bokmål or Nynorsk) depending on which language the original summary has been written in.

The accompanying paper by Touileb et al. (2025) provides a comprehensive account of the data creation process and evaluates the performance of existing open large language models for Norwegian on this dataset. Additionally, it offers insights from a manual human evaluation, comparing human-authored summaries to those generated by models. The findings suggest that the dataset presents a challenging benchmark for assessing the summarisation capabilities of LLMs in Norwegian.

Source data

We used a subset of news articles from the Norwegian event extraction dataset EDEN (Touileb et al., 2024), as the source for summarisation. Due to the time-intensive nature of creating summaries, we only created summaries for the development and test splits of EDEN, comprising 30 and 33 news articles, respectively.

Dataset Description

The dataset contains pairs of articles and six generated summaries (generetaed by three individual people, in both Bokmål and Nynorsk). The news articles represen the Bokmål portion of the Norwegian Dependency treebank data NDT.

Curated by: Human annotators.
Funded by: MediaFutures: Research Centre for Responsible Media Technology & Innovation, University of Bergen.
Shared by: WP5 -- Norwegian language technology, at MediaFutures
Language(s) (NLP): Norwegian Bokmål and Nynorsk.
License: CC0-1.0

Dataset Sources [optional]

Repository: https://github.com/SamiaTouileb/NorSumm
Paper [optional]: Touileb et al. (2025). Benchmarking Abstractive Summarisation: A Dataset of Human-authored Summaries of Norwegian News Articles. Accepted at NoDaLiDa2025.

Uses

The dataset is intended to be used for NLP model benchmarking.

Terms of use

The license is the same as the underlying Norwegian Dependency Treebank and is Creative Commons (CC) Licence Name: Creative_Commons-ZERO (CC-ZERO).

Who are the annotators?

We hired three annotators with strong academic backgrounds related to journalism, all Norwegian native speakers. They were fairly compensated following an hourly contract, and were hired for a period of 6 months. All annotators have a background in media science or journalism.

Citation [optional]

BibTeX:

@article{touileb2025benchmarking, title={Benchmarking Abstractive Summarisation: A Dataset of Human-authored Summaries of Norwegian News Articles}, author={Touileb, Samia and Mikhailov, Vladislav and Kroka, Marie and {\O}vrelid, Lilja and Velldal, Erik}, journal={arXiv preprint arXiv:2501.07718}, year={2025} }

APA:

Touileb, S., Mikhailov, V., Kroka, M., Øvrelid, L., & Velldal, E. (2025). Benchmarking Abstractive Summarisation: A Dataset of Human-authored Summaries of Norwegian News Articles. arXiv preprint arXiv:2501.07718.

Dataset Card Authors

Samia Touileb

Dataset Card Contact

Samia Touileb

Downloads last month: 103

Size of downloaded dataset files:

496 kB

Size of the auto-converted Parquet files:

496 kB

Number of rows:

126