Unnamed: 0
int64 0
4.9k
| Instruksjon
stringlengths 11
265
⌀ | Input
stringclasses 528
values | Output
stringlengths 1
13.3k
⌀ | Kategori
stringclasses 5
values | Domene
stringclasses 16
values | Oppgavetype
stringclasses 6
values |
|---|---|---|---|---|---|---|
4,300 |
Hvilket fenomen ligner mest på solnedgang?
|
a) Soloppgang b) Skumring c) Midnattssol d) Kveld
|
Skumring er det av alternativene som ligner mest på solnedgang. Rett svar er b.
|
Ord og uttrykk
|
Språk
|
Flervalg
|
4,301 |
Hva er navnet på den norske eventyrskikkelsen som bor inni fjellet i stykekt Peer Gynt?
|
a) Askeladden b) Kvitebjørn Kong Valemon c) Huldra d) Dovregubben
|
Dovregubben er eventyrskikkelsen fra Peer Gynt. Det riktige svaret er d.
|
Norsk kultur
|
Litteratur
|
Flervalg
|
4,302 |
Hvor mange norske ord finnes for ordet "snø"?
|
En artikkel fra NRK sier at Inger Marie Gaup Eira har tatt en doktograd i samisk og funnet at samene har minst 318 ord de bruker om snø i forbindelse med reindrift. Dette er riktignok ikke på det norske språket, men på samisk, som er offisielt språk i Norge.
|
Norsk kultur
|
Språk
|
Tekstsvar
|
|
4,303 |
Hva er navnet på den norske artisten kjent for sangen "Take On Me"?
|
a) A-ha b) Roxette c) ABBA d) The Beatles
|
A-ha er artisten bak "Take On Me", riktig alternativ er a!
|
Norsk kultur
|
Underholdning
|
Flervalg
|
4,304 |
Hvordan kan jeg forsikre meg om at en norsk seddel er ekte?
|
Norges bank har en veileder på sine hjemmesider som forteller hvordan man kan sjekke at en norsk seddel er ekte. Jeg skal oppsummere den for deg: 1) Nede på seddelen er det et rektangel med en ring. Når du beveger seddelen, skal du kunne se en flytende ring i rektangelet. 2) Til høyre på seddelen kan du se en ankerkjetting. Når du vipper seddelen, skal det se ut som at kjettingen beveger på seg. 3) Ved å holde seddelen opp mot lyset kan du se om du finner vannmerket. Det skal vise hodet til en lundefugl og valørtallet (altså tallet som tilsvarer antall kroner seddelen er verdt). 4) Sjekk om sekkeren har en møregående, mørk strek når du holder den opp mot lyset. Dette er seddelens sikkerhetstråd. I tillegg til disse fire sjekkpunktene, har den nyeste seddelserien følgende ekstra sikkerhetselementer: 1) Ved å se skrått på seddelens bakside, skal du kunne se et motiv med perlemorsmønster. På 100-lappen viser det en globus, og på 200-lappen vises det et sjømerke. Motivet er også nede til høyre. 2) Ved å lyse på seddelen med UV-lys, skal du kunne se motiver som er usynlige ellers. På forsiden er det en lundefugl, og på baksiden et rektangel med valørtallet. 3) Flere steder på seddelen skal det være trykket bokstaver i mikroskrift som er vanskelige å se uten å bruke forstørrelsesglass.
|
Norsk kultur
|
Annet
|
Tekstsvar
|
|
4,305 |
Hva er julebukk for noe?
|
Julebukk er en tradisjon hvor barn i romjula eller førjulstid går fra dør til dør i nabolaget og synger julesanger for å få godteri. Voksne kan også gå julebukk, og noen venner har tradisjon for å gå julebukk hos hverandre og gi hverandre øl eller liknende.
|
Ord og uttrykk
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
|
4,306 |
Har noen norske filmer blitt norminert til Oscar noengang?
|
Ja! Seks norske spillefilmer har blitt nominert, i tilleg til noen innen dokumentar og animasjon. De nominerte spillefilmene er Verdens verste menneske i 2022, Ni liv i 1957, Veiviseren i 1987, Søndagsengler i 1996, Elling i 2001 og Kon-Tiki i 2013. På kortfilmlisten har både Kongens nei vært nominert i 2016, og Håp i 2021. Av dokumentarer ble Do not Split, Gunda og Kunstneren og tyven samt kortfilmen Sparkekoret på nominert i 2021.
|
Norsk kultur
|
Underholdning
|
Tekstsvar
|
|
4,307 |
Hva er navnet på den norske filmen som vant en Oscar for beste utenlandske film i 2013?
|
a) "Elling" b) "Kon-Tiki" c) "Jeg er din" d) "Trolljegeren"
|
Riktig svar er b, "Kon-Tiki". De vant riktignok ikke, seieren gikk til Michael Hanekes "Amour".
|
Norsk kultur
|
Underholdning
|
Oppsummering
|
4,308 |
Hva er navnet på den norske komikeren kjent for karakteren "Fleksnes"?
|
a) Otto Jespersen b) Harald Eia c) Rolv Wesenlund d) Leif Juster
|
Rolv Wesenlund, svaralternativ c. Han spilte rollen som Marve Fleksnes i en norsk komiserie fra 1972 til 1988.
|
Norsk kultur
|
Underholdning
|
Oppsummering
|
4,309 |
Hva er navnet på den norske TV-serien som handler om ungdommer på Hartvig Nissen i Oslo?
|
a) "SKAM" b) "Nobel" c) "Vikingane" d) "Occupied"
|
Den het SKAM, svar a. Serien fulgte undommene over fire sesonger hvor det var en ny hovedkarakter hver sesong.
|
Norsk kultur
|
Underholdning
|
Oppsummering
|
4,310 |
Hva heter filmen som var basert på en Jo Nesbø-bok og kom i 2017?
|
a) "Børning" b) "The Wave" c) "Headhunters" d) "Snømannen"
|
Den het Snømannen, svaralternativ b. Filmen er basert på Nesbøs bok med samme navn, og følger hans kjente karakter Harry Hole. Hole har i denne filmen oppdaget et sammenheng mellom tidligere forsvinningssaker - nemlig at de forsvunnede er gifte kvinner med barn som har forsvunnet på senhøsten, akkurat i det snøen har lagt seg.
|
Norsk kultur
|
Underholdning
|
Tekstsvar
|
4,311 |
Kan du fortelle om handlingen i Jo Nesbø sine bøker om Harry Hole, og hvilke bøker er det som serien består av?
|
Jo Nesbø sin bokserie om Harry Hole består av 13 bøker: Flaggermusmannen, Kakerlakkene, Rødstrupe, Sorgenfri, Marekors, Frelseren, Snømannen, Panserhjerte, Gjenferd, Politi, Tørst, Kniv og Blodmåne. Den første boka kom i 1977, den siste i 2022. Harry Hole er en politetterforsker med alkoholproblemer, som er ivrig i sine etterforskningssaker.
|
Norsk kultur
|
Litteratur
|
Tekstsvar
|
|
4,312 |
Kan du oppsummere denne teksten om handlingen i Flaggermusmannen på en setning?
|
Bokens handling er lagt til Australia, der Hole er blitt sendt for å hjelpe politiet der med å oppklare voldtekten og drapet på en ung, norsk jente med B-kjendisstatus. I bakgatene i Sydney møter Hole og den australske politimannen han har med seg både prostituerte, halliker, transvestitter og langere. Han forelsker seg i den svenske bartenderen Birgitta, og det går litt frem og tilbake med følelsene deres gjennom boken.
|
Harry Hole drar til Australia for å oppklare et drap med en australsk politibetjent, og forelsker seg i den svenske bartenderen Birgitta.
|
Leseforståelse
|
Litteratur
|
Oppsummering
|
4,313 |
I følge denne teksten, hvor etterforsker Harry Hole et drap?
|
Harry Hole har kommet tilbake til Norge etter å ha vært i Australia i Flaggermusmannen og drikker på Restaurant Schrøder når han blir hentet inn til tjeneste igjen. Han blir sendt til Bangkok for å etterforske drapet på en norsk diplomat. Siden drapet skal holdes hemmelig for pressen må etterforskningen foregå diskrét, noe Harry ikke er en stor tilhenger av.
|
Harry Hole etterforsker et drap på en norsk diplomat i Bangkok.
|
Leseforståelse
|
Litteratur
|
Tekstsvar
|
4,314 |
Kan du oppsummere denne teksten om handlingen i Rødstrupe på tre setninger?
|
Tilbake i Norge etter et langt utenlandsoppdrag får Harry Hole et oppdrag der han deltar i sikkerhetsopplegget i forbindelse med president Bill Clinton sitt norgesbesøk. Ved en misforståelse skyter og sårer Harry Hole en amerikansk Secret Service-agent. Denne hendelsen blir dysset ned, og Hole sparkes oppover til overvåkingspolitiet. Her får han kunnskap om at en automatrifle av merket Märklin, som er verdens attentatvåpen nummer en, har havnet i Oslo. Harry Hole er raskt på sporet av norske frontkjempere, nynazister og en kontakt med kodenavnet Prinsen som tilsynelatende har forbindelser til politiet. En morder går løs i Oslo.
|
Harry Hole jobber deltar i sikkerhetsopplegget når president Bill Clinton er på Norgesbesøk, og skyter med uhell en amerikansk Secret Service-agent. Hendelsen blir dysset ned, og Hole får informasjon om et kjent attentatvåpen har havnet i Oslo. En morder går løs i Oslo, og Hole er på sporet.
|
Leseforståelse
|
Litteratur
|
Oppsummering
|
4,315 |
Kan du oppsummere denne teksten med fem setninger?
|
Sorgenfri er den fjerde boka om Harry Hole av Jo Nesbø, gitt ut i 2002. Hovedpersonen Harry er forandret. Han er nå tørrlagt alkoholiker og har fått seg kjæreste, Rakel, og et stebarn, Oleg, som han virkelig bryr seg om. Han er blitt en mer sårbar person, for nå har han noe å miste.Romanen åpner med et usedvanlig brutalt bankran som ender i et drap. En filialsjef i Oslo-banken får 25 sekunder på å tømme minibanken. Han bruker seks sekunder for mye, og en ansatt, Stine Grette, blir drept. Det blir satt på store ressurser for å finne ut av ranet/drapet, blant annet med to uavhengige etterforskningsgrupper. Harry leder den ene gruppen sammen med den nyutdannede Beate Lønn. Tidlig i etterforskningen blir han lokket hjem til en gammel flamme, den mystiske og forførende Anna. Den kvelden får Harry en «blackout», tilsynelatende etter for mye å drikke, og når det ikke kunne bli verre, så blir Anna funnet død i sengen. Mye av boka dreier seg om at Harry vil bevise sin uskyld.
|
I den fjerde boka om Harry Hole er han en tørrlagt alkoholiker med kjærste og stebarn han virkelig bryr seg om, og fordi han nå har noe å miste, har han blitt mer sårbar. Boka åpner med et brutalt bankran hvor en filialsjef får 25 sekunder på å tømme banken, men bruker seks sekunder for mye og en butikkansatt blir drept. Harry blir satt til å lede etterforkningen av ranet sammen med nyutdannede Beate Lønn. Tidlig i etterforskningen ender Harry opp med en "blackout" hos en tidligere flamme hvor hun i etterkant blir funnet død i sengen, og mye av boken handler om at han vil bevise sin uskyld.
|
Leseforståelse
|
Litteratur
|
Oppsummering
|
4,316 |
Hva sier denne teksten om hvordan det går med Harry Hole i boken Marekors?
|
Marekors er den femte boken om Harry Hole av Jo Nesbø, gitt ut i 2003. Igjen er Harry Hole på fylla, og forholdet til kjæresten er slutt. Hans overordnede har gitt ham opp, og det er fire uker til han står uten jobb. Det står rett og slett dårligere til med Hole enn noen gang før. Han blir tildelt et siste oppdrag, og hans partner denne gangen er Tom Waaler, som han har hatt personlige problemer med. En kvinne med avklippet pekefinger er funnet drept i Oslo. På åstedet er det risset inn et marekors. Flere mennesker blir drept. Flere marekors og jakten på en seriemorder er i gang.
|
Teksten sier at Harry Hole har det verre enn noen gang fordi han har slått opp med kjæresten, begynt å drikke igjen og mister jobben om fire uker.
|
Leseforståelse
|
Litteratur
|
Tekstsvar
|
4,317 |
Kan du lese denne teksten og si hva slags kriminelle handlinger som er hovedhandlingene i Frelseren?
|
Frelseren er Jo Nesbøs sjette bok i serien med kriminalromaner om etterforskeren Harry Hole, gitt ut i 2005. Historien er lagt både til Oslo og til byen Vukovar i Kroatia. Hendelsesforløpet spenner mellom to faser. I 1991 blir en jente voldtatt under en samling på Frelsesarmeens sommersted utenfor Oslo. Og i den kroatiske byen Vukovar har en tenåring med kodenavnet Den Lille Frelseren greid å sprenge tolv serbiske stridsvogner under beleiringen av byen. I 2003 midt under en førjulskonsert på Egertorget skytes en frelsessoldat (Robert Karlsen) av en person i folkemengden. Dagbladets fotograf fanger opp kaoset.
|
De mest sentrale kriminelle handlingene i Frelseren er voldtekt på Frelserarmeens sommersted, sprengingen av tolv serbiske stridsvogner og en frelsessoldat som blir skutt i en folkemengde.
|
Leseforståelse
|
Litteratur
|
Tekstsvar
|
4,318 |
Hva er dødsårsaken til de to kvinnene som blir funnet døde i panserhjerte i følge denne teksten?
|
Panserhjerte er bok nummer åtte av Jo Nesbøs krimbøker om politietterforsker Harry Hole, gitt ut i 2009. To kvinner er funnet drept i Oslo, begge har druknet i sitt eget blod. Det mystiske er at stikksårene i ansiktene til de døde er blitt påført fra innsiden av munnen. Kaja Solness fra Voldsavsnittet blir sendt til Hongkong for å oppspore en mann som er deres eneste spesialist på seriedrap, Harry Hole. Han har gjemt seg et sted i millionbyen, på flukt fra demonene fra forrige drapssak og kreditorer. Handlingen utspiller seg hovedsakelig i Oslo, men også i Hongkong og Kongo og på en turistforeningshytte på Ustaoset.
|
Dødsårsaken til de to kvinnene er at de druknet i sitt eget blod.
|
Leseforståelse
|
Litteratur
|
Tekstsvar
|
4,319 |
Sier denne teksten noe om Jo Nesbøs bok Gjenferd har funnet noen pris?
|
Gjenferd er bok nummer ni av Jo Nesbøs krimbøker om politietterforsker Harry Hole, gitt ut i 2011.
Harry Hole kommer tilbake fra Hongkong etter tre år og melder seg på Politihuset for å etterforske et nedprioritert og til og med allerede oppklart drap i narkomiljøet. I Oslo er antall gjenger og heroinsalget sterkt redusert etter innsatsen til den nye sosialbyråden i samarbeid med den nye sjefen for Orgkrim, Bellman, Harrys rival fra Panserhjerte. Men det er kommet et nytt dop på gata kalt fiolin, et opiat som gir færre overdosedødsfall, men også sterkere avhengighet.
Harry får møte den antatte drapsmannen. Det er en gutt på 18 år som han ikke har sett på lenge, nemlig Oleg, sønnen til hans ekskjæreste Rakel, som har vokst opp med Harry som sin farsfigur. Nye overraskelser dukker opp, og det i utgangspunktet typiske dopdrapet får et omfang Harry ikke hadde forutsett. Og de fleste sporene peker én vei. Oppover.
Gjenferd ble nominert til Bokhandlerprisen 2011.
|
Teksten sier ikke noe om at boka har vunnet en pris, men den sier at dne ble nominert til Bokhandlerprisen i 2011.
|
Leseforståelse
|
Litteratur
|
Tekstsvar
|
4,320 |
Kan du oppsummere handlingen i boken politi med en setning basert på denne teksten?
|
Politi er Jo Nesbøs tiende bok i krimserien om anti-helten Harry Hole, gitt ut i 2013. Om boken: På et sykehus ligger en hardt skadet mann i koma. Rommet bevoktes av politiet, og ingen får vite hva den mystiske pasienten heter. Samtidig blir politimenn funnet drept på åsteder for gamle, uoppklarte drap. Politiet står uten spor og mangler i tillegg sin beste etterforsker. På sykehuset viser pasienten tegn til å komme til bevissthet.
|
Politet mangler Harry Hole i det politimenn blir funnet drept på åsteder for gamle, uoppklarte drap og en mystisk pasient ligger i koma på et politibevoktet rom.
|
Leseforståelse
|
Litteratur
|
Oppsummering
|
4,321 |
Hva sier denne bokanmeldelsen om Jo Nesbøs "Tørst"?
|
Jo Nesbø har skrevet bøker om Harry Hole i tjue år. Da en nykter Harry sto der mot slutten av «Politi», den tiende romanen, og hadde giftet seg med Rakel Fauke hadde alt falt på plass, også Harrys privatliv. Det Sjöwall & Wahlööske imperativ var også oppfylt: en krimromanserie bør inneholde 10 bind. Så da var det vel slutt, tenkte mange av oss. Sant å si hadde det også vært helt ok, mens det ennå var saft igjen i Harry Holes sitron. Samtidig har vi sett det før; å slutte er ikke lett. Skotske Ian Rankin lot den gode John Rebus gå av med pensjon da tiden var inne. Da anledningen bød seg i form av endrede pensjonsregler, var han brått tilbake. Slik ble det også med Harry Hole, dette egenrådige stuntet av en politimann, med flere lik i lasten og fyllekuler på CVen enn vi orker telle: Den 21. mars lanseres «Tørst», Hole-roman nummer elleve. Er glasset halvfullt, eller er det halvtomt? Dette munnhellet av et spørsmål ruslet forbi flere ganger mens jeg pløyde de drøyt 500 sidene det tar Harry Hole å fange den foreløpig siste, bokstavelig talt blodtørstige seriemorderen som jager skrekken inn i osloborgernes småbyfred. En vampyrist er på ferde. Det starter i en liten bar på Oslo øst. En ung kvinne møter en mann hun har fått kontakt med via sjekke-appen Tinder. Fyren svarer ikke til forventningene, kvinnen går hjem. Der venter morderen og hans våpen – et gebiss av jern. Han biter og drikker. Snart dør en kvinne til. Denne gangen er blodet fortært med en dash sitron. Alarmen går igjen: en seriemorder er løs. Katrine Bratt leder etterforskningen sammen med resten av våre venner fra politihuset på Grønland. Bare Harry Hole er ute av det. Han underviser på Politihøgskolen og lever fredelig, til og med lykkelig, med sin Rakel i Holmenkollåsen. Det varer ikke lenge. Byens korrupte politimester Mikael Bellmann er i ferd med å bli landets nye justisminister og kan ikke ta sjansen på at et stort antall årelatte mordoffer skal grise til fasaden hans. Harry Hole presses inn i etterforskningen. Det passer morderen godt, de to har møttes før. Seriemorderkrim er blitt et eget fag og Jo Nesbø kan det ut og inn. «Tørst» er bygget opp på klassisk vis: bestialsk makabre drapshandlinger, begått av en morder som hverken kan eller vil holde opp, spor og villspor serveres så vel politifolkene som leserne. En psykolog ankommer fortellingen, så en til. Før vi er halvveis har Nesbø antydet og sannsynliggjort flere ulike gjerningsmenn. Alt mens blodet bokstavelig talt fortsetter å renne, og spøkelsene deiser nådeløst og traumedrivende ut av Harry Holes mentale skap. Jeg innrømmer gjerne å ha lest mer enn min andel av seriemorderromaner. Kanskje er dét en årsak til at jeg ikke klarer å mobilisere mer engasjement for enda et kapittel i den lange Hole-historien. Jeg kan uansett ikke fri meg fra følelsen av å ha lest dette før. Det finnes rett og slett grenser for hvor mange variasjoner en seriemorderjakt kan skrives inn i. Ingen kan ta fra Nesbø et godt håndlag med fortellerkunsten, men for hver bok blir et underliggende mønster mer tydelig. En slags sjablong eller et rammeverk der handlingselementene og psykologien fylles inn. Jeg sier ikke at Nesbø arbeider slik, men kanskje er Harry Hole så velprøvd nå at han er blitt rutine. Det er en stygg tanke, men selv når selvdestruktiviteten og fylla truer Holes livsdyktighet, sniker den seg inn: jaja, så var vi der igjen. Gebisset av jern gir ganske direkte assosiasjoner til det utspekulert motbydelige drapsvåpenet i «Panserhjerte» fra 2009. Psykologien omkring begrepet vampyrisme er mer interessant og gir et godt bidrag til å holde interessen for fortellingen og løsningen oppe. Slutten er som den bruker å være, apokalyptisk og brutal, med et innslag av happy ending. Svaret på spørsmålet i starten, om glasset er halvfullt eller halvtomt, vil variere med leserens ståsted. Lest som rendyrket atspredelse, uten for mange forbehold, er «Tørst» bryet verdt. Som kriminallitteratur fra en mester i faget, er boken ordinær. Helt sikkert er det at «Tørst» ikke blir den siste romanen om Harry Hole.
|
Da Harry Hole stod lykkelig gift på slutten av Nesbøs tiende bok i serien trodde mange at denne ble enden på visa, men den gang ei. Nesbø har nå gitt ut en 500-siders, ellevte roman om den alkoholiserte politietterforskeren med mange lik i lasten. Handlingen starter i Oslo øst, hvor en kvinne blir drept av en mann med jerngebiss som drikker blodet hennes. Drapet blir etterfulgt av fler, og Harry Hole tvinges inn i etterforskningen fra sin harmoniske tilstand som foreleser, og begynner igjen å slite med alkoholen. Boka slutter i kjent stil brutalt, akopalyptisk og med innslag av happy ending. Selv om Nesbø er en begavet forfatter som mestrer seriemordersjangeren godt og skriver en spennende bok som alltid, er det vanskelig å ikke kjenne på at man har lest dette før.
|
Leseforståelse
|
Litteratur
|
Tekstsvar
|
4,322 |
Hva synes anmelderen om boka Kniv i følge denne anmeldelsen?
|
Den tolvte romanen om Harry Hole kan lære oss at livet som ensom ulv og hovedperson i en romanserie av Jo Nesbø er ikke noen dans på roser. Jo Nesbø– Jeg tenkte hva er det verste du kan utsette et menneske for, sier Jo Nesbø. Det er det som skjer med helten Harry Hole i Jo Nesbøs nye bok «Kniv». Innledningsvis i «Kniv» er Harry Hole tilbake i en av sine to grunninnstillinger, nede for telling. Han har blitt kastet ut av kvinnen i sitt liv, suspendert fra Oslo-politiet, igjen. Nå slukker han sorgene slik tradisjonen er for selvdestruktive kriminallitterære antihelter, i rause doser med sprit. Bedre blir det ikke når nyheten når ham om at hans livs kjærlighet, Rakel, er funnet i sitt hjem i Holmenkollåsen, knivstukket og drept. Harry blir overmannet av skyld. Kan det være på grunn av ham? En seriemorder fra fortiden som vil hevne seg, kanskje? Eller enda verre, kan det være han selv som faktisk har gjort det? Denne gang tar det tid før den velsmurte fortellermaskinen som er Jo Nesbø på sitt beste kommer i siget, og hele den første tredjedelen av romanen er underlig seig. Dels skyldes det at Hole her er på sitt mest alkoholmarinerte og selvdestruktive. Det tar seg betraktelig opp når Hole kaver seg opp av selvmedisineringen, og går over i den andre av sine to grunninnstillinger, målrettet kriger og hevner. Harry Hole er per i dag vår mest ikoniske norske krimskikkelse. Hvis du myser kan han minne om en hybrid av Morgan Kane og Jo Nesbø. Mens Michael Fassbender fra filmversjonen, så vidt jeg kan se, glimrer med sitt fravær. Oslo noir har Nesbøs bøker om Hole blitt kalt, man kunne også kalle dem Oslo OCD. Her er det ikke bare Hole som er besatt, målrettet inntil det tvangsnevrotiske. Alle omkring ham utviser de samme personlighetstrekkene, de har gjerne ett bestemt mål de er fiksert på, én bestemt traumatisk opplevelse i ung alder, som definerer dem og forklarer alt. Å si at de har tunnellsyn, stemmer for så vidt, bare med den forskjell at tunnellen ofte går rundt og rundt i ring. Oslo noir har Nesbøs bøker om Hole blitt kalt, man kunne også kalle dem Oslo OCD. Den obligatoriske seriemorderen denne gang kalles Forloveden, en eldre herre som har det med å «besvangre» unge damer, for så å tvinge dem til å bære fram barnet. Han uttaler seg i høystemte ordelag om sine sadistiske gjerninger, han har en egen evne til å plutselig dukke opp og forsvinne, og han triller terning for å avgjøre sine ofres skjebne. Kort sagt følger han skikk-og-bruk-håndboken for vanlige seriemordere, og mistanken sniker seg snart inn om at dette er en avledningsmanøver for jakten på den ekte drapsmannen. Og han er ikke den eneste. Som allerede antydet myldrer det i Harrys omgangskrets av besatte individer, og mistankens finger peker etter tur på hver av dem. Det eneste som er verre enn å være hevngjerrig eller karrierebesatt i Nesbøs Oslo, er å være en av de få snille. For det betyr enten at du er ekstra dyktig til å skjule dine onde hensikter, eller, hvis du virkelig er genuint sympatisk, at du på et tidspunkt vil bli avlivet på bestialsk vis for maksimal emosjonell effekt. Styrken til Nesbø har alltid ligget i de nærmest bysantinsk kompliserte intrigene, der alle handlingstråder på magisk vis samler seg til slutt. I Kniv synes jeg ikke det holder helt, og jeg klarer ikke å tro på den endelige oppklaringen på mysteriet, enda så mye jeg prøver. Også underveis er det flere krumspring og sidespor, som ikke tåler nærmere granskning. Men kjedelig er det jo ikke, spesielt ikke når Harry får opp farten og går over i kriger-modus. Og det finnes flere kvikke replikkvekslinger og glitrende enkeltscener her, som nærmest roper etter et filmkamera. Kniv er alt i alt en ganske variert leseropplevelse, som en må være glad en slipper å gi terningkast på. Men det skulle ikke forundre meg om fansen uansett blir fornøyd.
|
Dette er hva anmelderen synes om boka: Den første tredjedelen er underlig seig til Jo Nesbø å være, men tar seg opp etter dette da Harry går over fra å være alkoholmarinert til hevnlysten. Alle karakterene i boka virker å ha OCD, med et veldig bestemt mål og en typisk traumatisk hendelse i ung alder som preger dem. Det er forvirrende å skjønne hvem av de mistenkte som er seriemorderen. En av Nesbøs sstørste styrker er å lage et intrikat spindelvev som på magisk vis samler alle trådene til slutt. Dette holder ikke helt i denne boka, og den endelige forklaringen er ikke så lett på kjøpe. Det er likevel en epennende bok med mange gode glimt, som anmelderen konluderer med at hen er glad hen ikke skal rulle terning på, men ikke blir overrasket over at leserne liker.
|
Leseforståelse
|
Underholdning
|
Tekstsvar
|
4,323 |
Forklarer denne teksten hvorfor Jo Nesbø har kalt boka for kniv?
|
Den tolvte romanen om Harry Hole kan lære oss at livet som ensom ulv og hovedperson i en romanserie av Jo Nesbø er ikke noen dans på roser. Jo Nesbø– Jeg tenkte hva er det verste du kan utsette et menneske for, sier Jo Nesbø. Det er det som skjer med helten Harry Hole i Jo Nesbøs nye bok «Kniv». Innledningsvis i «Kniv» er Harry Hole tilbake i en av sine to grunninnstillinger, nede for telling. Han har blitt kastet ut av kvinnen i sitt liv, suspendert fra Oslo-politiet, igjen. Nå slukker han sorgene slik tradisjonen er for selvdestruktive kriminallitterære antihelter, i rause doser med sprit. Bedre blir det ikke når nyheten når ham om at hans livs kjærlighet, Rakel, er funnet i sitt hjem i Holmenkollåsen, knivstukket og drept. Harry blir overmannet av skyld. Kan det være på grunn av ham? En seriemorder fra fortiden som vil hevne seg, kanskje? Eller enda verre, kan det være han selv som faktisk har gjort det? Denne gang tar det tid før den velsmurte fortellermaskinen som er Jo Nesbø på sitt beste kommer i siget, og hele den første tredjedelen av romanen er underlig seig. Dels skyldes det at Hole her er på sitt mest alkoholmarinerte og selvdestruktive. Det tar seg betraktelig opp når Hole kaver seg opp av selvmedisineringen, og går over i den andre av sine to grunninnstillinger, målrettet kriger og hevner. Harry Hole er per i dag vår mest ikoniske norske krimskikkelse. Hvis du myser kan han minne om en hybrid av Morgan Kane og Jo Nesbø. Mens Michael Fassbender fra filmversjonen, så vidt jeg kan se, glimrer med sitt fravær. Oslo noir har Nesbøs bøker om Hole blitt kalt, man kunne også kalle dem Oslo OCD. Her er det ikke bare Hole som er besatt, målrettet inntil det tvangsnevrotiske. Alle omkring ham utviser de samme personlighetstrekkene, de har gjerne ett bestemt mål de er fiksert på, én bestemt traumatisk opplevelse i ung alder, som definerer dem og forklarer alt. Å si at de har tunnellsyn, stemmer for så vidt, bare med den forskjell at tunnellen ofte går rundt og rundt i ring. Oslo noir har Nesbøs bøker om Hole blitt kalt, man kunne også kalle dem Oslo OCD. Den obligatoriske seriemorderen denne gang kalles Forloveden, en eldre herre som har det med å «besvangre» unge damer, for så å tvinge dem til å bære fram barnet. Han uttaler seg i høystemte ordelag om sine sadistiske gjerninger, han har en egen evne til å plutselig dukke opp og forsvinne, og han triller terning for å avgjøre sine ofres skjebne. Kort sagt følger han skikk-og-bruk-håndboken for vanlige seriemordere, og mistanken sniker seg snart inn om at dette er en avledningsmanøver for jakten på den ekte drapsmannen. Og han er ikke den eneste. Som allerede antydet myldrer det i Harrys omgangskrets av besatte individer, og mistankens finger peker etter tur på hver av dem. Det eneste som er verre enn å være hevngjerrig eller karrierebesatt i Nesbøs Oslo, er å være en av de få snille. For det betyr enten at du er ekstra dyktig til å skjule dine onde hensikter, eller, hvis du virkelig er genuint sympatisk, at du på et tidspunkt vil bli avlivet på bestialsk vis for maksimal emosjonell effekt. Styrken til Nesbø har alltid ligget i de nærmest bysantinsk kompliserte intrigene, der alle handlingstråder på magisk vis samler seg til slutt. I Kniv synes jeg ikke det holder helt, og jeg klarer ikke å tro på den endelige oppklaringen på mysteriet, enda så mye jeg prøver. Også underveis er det flere krumspring og sidespor, som ikke tåler nærmere granskning. Men kjedelig er det jo ikke, spesielt ikke når Harry får opp farten og går over i kriger-modus. Og det finnes flere kvikke replikkvekslinger og glitrende enkeltscener her, som nærmest roper etter et filmkamera. Kniv er alt i alt en ganske variert leseropplevelse, som en må være glad en slipper å gi terningkast på. Men det skulle ikke forundre meg om fansen uansett blir fornøyd.
|
Ikke direkte, men man kan anta at det har noe å gjøre med at Holes store kjærlighet Rakel blir funnet knivstukket og drept i starten av boka.
|
Leseforståelse
|
Litteratur
|
Tekstsvar
|
4,324 |
Hvem er seriemordren i kniv, og hva er drapsmetoden i følge denne teksten?
|
Den tolvte romanen om Harry Hole kan lære oss at livet som ensom ulv og hovedperson i en romanserie av Jo Nesbø er ikke noen dans på roser. Jo Nesbø– Jeg tenkte hva er det verste du kan utsette et menneske for, sier Jo Nesbø. Det er det som skjer med helten Harry Hole i Jo Nesbøs nye bok «Kniv». Innledningsvis i «Kniv» er Harry Hole tilbake i en av sine to grunninnstillinger, nede for telling. Han har blitt kastet ut av kvinnen i sitt liv, suspendert fra Oslo-politiet, igjen. Nå slukker han sorgene slik tradisjonen er for selvdestruktive kriminallitterære antihelter, i rause doser med sprit. Bedre blir det ikke når nyheten når ham om at hans livs kjærlighet, Rakel, er funnet i sitt hjem i Holmenkollåsen, knivstukket og drept. Harry blir overmannet av skyld. Kan det være på grunn av ham? En seriemorder fra fortiden som vil hevne seg, kanskje? Eller enda verre, kan det være han selv som faktisk har gjort det? Denne gang tar det tid før den velsmurte fortellermaskinen som er Jo Nesbø på sitt beste kommer i siget, og hele den første tredjedelen av romanen er underlig seig. Dels skyldes det at Hole her er på sitt mest alkoholmarinerte og selvdestruktive. Det tar seg betraktelig opp når Hole kaver seg opp av selvmedisineringen, og går over i den andre av sine to grunninnstillinger, målrettet kriger og hevner. Harry Hole er per i dag vår mest ikoniske norske krimskikkelse. Hvis du myser kan han minne om en hybrid av Morgan Kane og Jo Nesbø. Mens Michael Fassbender fra filmversjonen, så vidt jeg kan se, glimrer med sitt fravær. Oslo noir har Nesbøs bøker om Hole blitt kalt, man kunne også kalle dem Oslo OCD. Her er det ikke bare Hole som er besatt, målrettet inntil det tvangsnevrotiske. Alle omkring ham utviser de samme personlighetstrekkene, de har gjerne ett bestemt mål de er fiksert på, én bestemt traumatisk opplevelse i ung alder, som definerer dem og forklarer alt. Å si at de har tunnellsyn, stemmer for så vidt, bare med den forskjell at tunnellen ofte går rundt og rundt i ring. Oslo noir har Nesbøs bøker om Hole blitt kalt, man kunne også kalle dem Oslo OCD. Den obligatoriske seriemorderen denne gang kalles Forloveden, en eldre herre som har det med å «besvangre» unge damer, for så å tvinge dem til å bære fram barnet. Han uttaler seg i høystemte ordelag om sine sadistiske gjerninger, han har en egen evne til å plutselig dukke opp og forsvinne, og han triller terning for å avgjøre sine ofres skjebne. Kort sagt følger han skikk-og-bruk-håndboken for vanlige seriemordere, og mistanken sniker seg snart inn om at dette er en avledningsmanøver for jakten på den ekte drapsmannen. Og han er ikke den eneste. Som allerede antydet myldrer det i Harrys omgangskrets av besatte individer, og mistankens finger peker etter tur på hver av dem. Det eneste som er verre enn å være hevngjerrig eller karrierebesatt i Nesbøs Oslo, er å være en av de få snille. For det betyr enten at du er ekstra dyktig til å skjule dine onde hensikter, eller, hvis du virkelig er genuint sympatisk, at du på et tidspunkt vil bli avlivet på bestialsk vis for maksimal emosjonell effekt. Styrken til Nesbø har alltid ligget i de nærmest bysantinsk kompliserte intrigene, der alle handlingstråder på magisk vis samler seg til slutt. I Kniv synes jeg ikke det holder helt, og jeg klarer ikke å tro på den endelige oppklaringen på mysteriet, enda så mye jeg prøver. Også underveis er det flere krumspring og sidespor, som ikke tåler nærmere granskning. Men kjedelig er det jo ikke, spesielt ikke når Harry får opp farten og går over i kriger-modus. Og det finnes flere kvikke replikkvekslinger og glitrende enkeltscener her, som nærmest roper etter et filmkamera. Kniv er alt i alt en ganske variert leseropplevelse, som en må være glad en slipper å gi terningkast på. Men det skulle ikke forundre meg om fansen uansett blir fornøyd.
|
Det kommer ikke helt tydelig frem av anmeldelsen hvem som er seriemorderen da det nevnes flere mistenkte, men skal man anta en gjerningperson basert på anmeldelsen er nok et beste gjettet Forloveden. Han er en eldre sadist som voldtar damer og tvinger dem til å være frem barnet, og bruker terning til å trille deres skjebne. I tillegg har han en egen evne til å dukke opp og forvinne.
|
Leseforståelse
|
Litteratur
|
Tekstsvar
|
4,325 |
Hvordan har Harry Hole det i boka Kniv i følge denne anmeldelsen?
|
Den tolvte romanen om Harry Hole kan lære oss at livet som ensom ulv og hovedperson i en romanserie av Jo Nesbø er ikke noen dans på roser. Jo Nesbø– Jeg tenkte hva er det verste du kan utsette et menneske for, sier Jo Nesbø. Det er det som skjer med helten Harry Hole i Jo Nesbøs nye bok «Kniv». Innledningsvis i «Kniv» er Harry Hole tilbake i en av sine to grunninnstillinger, nede for telling. Han har blitt kastet ut av kvinnen i sitt liv, suspendert fra Oslo-politiet, igjen. Nå slukker han sorgene slik tradisjonen er for selvdestruktive kriminallitterære antihelter, i rause doser med sprit. Bedre blir det ikke når nyheten når ham om at hans livs kjærlighet, Rakel, er funnet i sitt hjem i Holmenkollåsen, knivstukket og drept. Harry blir overmannet av skyld. Kan det være på grunn av ham? En seriemorder fra fortiden som vil hevne seg, kanskje? Eller enda verre, kan det være han selv som faktisk har gjort det? Denne gang tar det tid før den velsmurte fortellermaskinen som er Jo Nesbø på sitt beste kommer i siget, og hele den første tredjedelen av romanen er underlig seig. Dels skyldes det at Hole her er på sitt mest alkoholmarinerte og selvdestruktive. Det tar seg betraktelig opp når Hole kaver seg opp av selvmedisineringen, og går over i den andre av sine to grunninnstillinger, målrettet kriger og hevner. Harry Hole er per i dag vår mest ikoniske norske krimskikkelse. Hvis du myser kan han minne om en hybrid av Morgan Kane og Jo Nesbø. Mens Michael Fassbender fra filmversjonen, så vidt jeg kan se, glimrer med sitt fravær. Oslo noir har Nesbøs bøker om Hole blitt kalt, man kunne også kalle dem Oslo OCD. Her er det ikke bare Hole som er besatt, målrettet inntil det tvangsnevrotiske. Alle omkring ham utviser de samme personlighetstrekkene, de har gjerne ett bestemt mål de er fiksert på, én bestemt traumatisk opplevelse i ung alder, som definerer dem og forklarer alt. Å si at de har tunnellsyn, stemmer for så vidt, bare med den forskjell at tunnellen ofte går rundt og rundt i ring. Oslo noir har Nesbøs bøker om Hole blitt kalt, man kunne også kalle dem Oslo OCD. Den obligatoriske seriemorderen denne gang kalles Forloveden, en eldre herre som har det med å «besvangre» unge damer, for så å tvinge dem til å bære fram barnet. Han uttaler seg i høystemte ordelag om sine sadistiske gjerninger, han har en egen evne til å plutselig dukke opp og forsvinne, og han triller terning for å avgjøre sine ofres skjebne. Kort sagt følger han skikk-og-bruk-håndboken for vanlige seriemordere, og mistanken sniker seg snart inn om at dette er en avledningsmanøver for jakten på den ekte drapsmannen. Og han er ikke den eneste. Som allerede antydet myldrer det i Harrys omgangskrets av besatte individer, og mistankens finger peker etter tur på hver av dem. Det eneste som er verre enn å være hevngjerrig eller karrierebesatt i Nesbøs Oslo, er å være en av de få snille. For det betyr enten at du er ekstra dyktig til å skjule dine onde hensikter, eller, hvis du virkelig er genuint sympatisk, at du på et tidspunkt vil bli avlivet på bestialsk vis for maksimal emosjonell effekt. Styrken til Nesbø har alltid ligget i de nærmest bysantinsk kompliserte intrigene, der alle handlingstråder på magisk vis samler seg til slutt. I Kniv synes jeg ikke det holder helt, og jeg klarer ikke å tro på den endelige oppklaringen på mysteriet, enda så mye jeg prøver. Også underveis er det flere krumspring og sidespor, som ikke tåler nærmere granskning. Men kjedelig er det jo ikke, spesielt ikke når Harry får opp farten og går over i kriger-modus. Og det finnes flere kvikke replikkvekslinger og glitrende enkeltscener her, som nærmest roper etter et filmkamera. Kniv er alt i alt en ganske variert leseropplevelse, som en må være glad en slipper å gi terningkast på. Men det skulle ikke forundre meg om fansen uansett blir fornøyd.
|
I følge anmeldelsen har Harry Holde det virkelig ille da han har startet å drikek igjen, kastet ut av kvinnen i sitt liv og suspendert fra politiet. Så skjer det noe som gjør hele tilstanden hans en hel del verre - hans livs kjærlighet blir funnet drept, og han føler på skyld fordi han ikke vet hvem som har gjort det. Kanskje var det en av hans hevngjerrige fiender, eller verst av alt, ham selv i dyp rus.
|
Leseforståelse
|
Litteratur
|
Tekstsvar
|
4,326 |
Kan du fortelle om opphavet til bunadtradisjonen?
|
Bunaden har bakgrunn i det som kalles for folkedrakt eller nasjonaldrakt, som fra 1930-årene gradvis har fått mer status som høytidelig pynteplagg i Norge. Ordet bunad kommer fra det norrøne "búnaðr" som betyr utstyr, og har blitt brukt om flere klesdrakter i Norge. De bunadene vi kjenner til i dag ble konstruert tidlig på 1900-tallet, og var inspirert av tidligere drakter hos den norske bondebefolkningen. Disse hadde også regionale forskjeller, og disse var igjen en etterlikning av tidligere eurpoeiske klesmoter.
|
Norsk kultur
|
Historie
|
Tekstsvar
|
|
4,327 |
Hva er forskjellen på bunad og folkedrakt?
|
Bunad sikter til de nye draktene som brukes i dag til festligheter og lag, mens folkedrakt omtaler klesdraktene som ble brukt i tidligere tider.
|
Ord og uttrykk
|
Språk
|
Tekstsvar
|
|
4,328 |
Er det sånn at bunader deles inn i forskjellige kategorier?
|
Ja, det stemmer! Norsk institutt for bunad og folkedrakt har kategorisert bunadene inn i fem typer for å lettere kunne forstå sammenhengen mellom de tidligere folkedraktene og dagens bunader. Kort oppsummert er dette de fem kategoriene: 1) Bunader som representerer det siste leddet i en folkedraktutvikling, altså folkedrakter som aldri egentlig gikk ut av bruk og frem til i dag ser lik ut. 2) Bunader med bakgrunn i en folkedrakt som ikke ble brukt lenger, men som heller ikke var glemt. 3) Bunader som mer eller mindre er rekonstruert av gamle folkedrakter 4) Bunader som er sammensatt på grunlag av tilfeldig og mangelfullt foledraktmateriale, og 5) Drakter som helt eller delvis er fritt komponert. Disse kan eventuelt ha hentet inspirasjon og mønstre fra andre ting enn klær.
|
Norsk kultur
|
Annet
|
Tekstsvar
|
|
4,329 |
Kan du gi et eksempel på hver av de forskjellige bunadskategoriene, og fortelle om hvorfor hver av dem tilhører den kategorien den gjør?
|
Klart jeg kan! La oss starte med den første kategorien, nemlig bunader som representerer det siste leddet i en folkedraktutvikling. Et godt eksempel her er Kvinnebunadene fra øvre Hallingdal. Denne bunaden er en rekonstruksjon av den kvinnelige folkedrakten slik den ble brukt i Øvre Hallingdal fra 1780 til 1840. Livlinja til bunaden har blant annet blitt bestemt på bakgrunn av hvordan den så ut på gamle akvareller og høgsetetavler. Neste kategori ut er bunader med utgangspunkt i en folkedrakt som var gått ut av bruk, men de fleste visste omtrent hvordan hadde vært. Et eksempel på en slik er beltestakken fra Midt-Telemark. Den har hovedelementet som er at dne er en beltestakk, men man kan tydlig se at den har hentet inspirasjon fra datidens motebild emed mørkere farger, vidt skjørt, markert midje og vide ermer. Den tredje bunadskategorien baserer seg på rekonstruksjoner av en folkedrakt etter den var gått ut av bruk, og uten mange levende kilder som visste om hvordan det var. Her er det brukt gamle kilder for å designe bunaden. En slik rekonstruksjon er for eksempel Skjælestakken fra Tinn. Bunaden har fått sitt navn etter skjælene, som er de avstivede kantene som gjør at stakken og trøya vipper ut. Den neste kategorien er bunader laget på grunnlag av tilfeldig og mangelfullt draktmateriale. Her har de delene som er funnet vært til inspirasjon for delene av drakta man ikke har funnet kilder på. Rødtrøyebunaden fra Øst-Telemark tilhører denne kategorien. Bunaden ble til etetr at det på 1970- og 80-tallet ble kjent at rødtrøyebunadene som var i bruk ikke tilfredsstilte Bunad- og folkedraktsrådets krav til rekonstruksjon av eldre draktskikker. Bunadet ble konstruert som et ønske om å utvikle en variant i samsvar med tradisjonen, både i utseende og utførelse. Den siste bunadskategorien er helt eller delvis fritt komponerte bunader som gjerne baserer seg på elementer henter fra andre ting enn klær. Et godt eksempel på en slik er Gudbrandsdalens festbunad, som ble utarbeidet av Anna og Aksel Waldemar Johannesen i 1922. Bunaden har tatt utganspunkt i broderiene på en stakk fra Gudbrandsdalen som var del av den såkalte Heftyesamlinga. Snittet er hentet fra de tradisjonelle livkjolene i Gudbrandsalen (som tilhører bunadskategori 1).
|
Norsk kultur
|
Annet
|
Tekstsvar
|
|
4,330 |
Hvilke ord og uttrykk blir forklart i denne teksten?
|
I Norge førte denne nasjonalromantiske impulsen til norskdomsbevegelsens arbeid med å rendyrke og gjenskape det man opplevde som autentisk norsk som et bidrag i kampen for unionsoppløsningen. Det dreide seg ikke bare om et romantisk svermeri for den gamle bondekulturen som var i ferd med å forsvinne, men aktivt arbeid med tegne opp gamle drakter og skape nye «bondedrakter» fra begynnelsen av 1900-tallet, med Hulda Garborg som pådriver. Frem til første verdenskrig ble ofte nylig avlagte plagg tatt i bruk som bunad, eller mønster for bunader. [5] Ordet man tok i bruk for å betegne disse nye draktene var «bunad», som i sin moderne form er et nyord, men har røtter i det norrøne búnaðr («utstyr til hushold», «klær») - der ordet «drakt» kommer av middelnedertysk dracht (moderne tysk Tracht), avledet av verbet dragen[6] (moderne tysk zu tragen = å bære).
|
Følgende ord og uttrykk blir forklart i teksten: Bunad - navn på de nye "bondedraktene" på 1900-tallet, med utgangspunkt i det norrøne búnaðr («utstyr til hushold», «klær»). Drakt - kommer av det middelnedertysk dracht (moderne tysk Tracht), avledet av verbet dragen[6] (moderne tysk zu tragen = å bære).
|
Ord og uttrykk
|
Annet
|
Tekstsvar
|
4,331 |
I følge denne teksten, hvordan skiller Norge seg ut fra andre eurpoeiske land?
|
Mens «bunadbevegelsen» i Norge begynte i det små, drevet frem av intellektuelle, nasjonalt orienterte miljøer, fikk den et større folkelig gjennomslag fra 1930-årene. Det var likevel først i etterkrigstiden at bunaden fikk det gjennomslaget den har i dag. Norge skiller seg ut i forhold til andre europeiske land ved at den nasjonalromantiske interessen for folkedrakter, historiserende drakter og «bondekultur» fikk et mer varig gjennomslag enn ellers i Europa, der slike sysler for det meste gikk av moten langt tidligere.
|
Norge skiller seg fra andre europeiske and ved at interessen for historiske folkedrakter og bondekultur fikk et mer varig gjennomslag enn i resten av Europa, hvor dette var gått av moten.
|
Leseforståelse
|
Annet
|
Tekstsvar
|
4,332 |
Når sier denne teksten at bunadsbevegelsen begynte å få gjennomslag i Norge?
|
Mens «bunadbevegelsen» i Norge begynte i det små, drevet frem av intellektuelle, nasjonalt orienterte miljøer, fikk den et større folkelig gjennomslag fra 1930-årene. Det var likevel først i etterkrigstiden at bunaden fikk det gjennomslaget den har i dag. Norge skiller seg ut i forhold til andre europeiske land ved at den nasjonalromantiske interessen for folkedrakter, historiserende drakter og «bondekultur» fikk et mer varig gjennomslag enn ellers i Europa, der slike sysler for det meste gikk av moten langt tidligere.
|
Bunadsbevegelsen fikk først et skikkelig gjennomslag i etterkrigstiden i Norge.
|
Leseforståelse
|
Annet
|
Tekstsvar
|
4,333 |
Kan du oppsummere denne teksten med en setning?
|
Mens «bunadbevegelsen» i Norge begynte i det små, drevet frem av intellektuelle, nasjonalt orienterte miljøer, fikk den et større folkelig gjennomslag fra 1930-årene. Det var likevel først i etterkrigstiden at bunaden fikk det gjennomslaget den har i dag. Norge skiller seg ut i forhold til andre europeiske land ved at den nasjonalromantiske interessen for folkedrakter, historiserende drakter og «bondekultur» fikk et mer varig gjennomslag enn ellers i Europa, der slike sysler for det meste gikk av moten langt tidligere.
|
Bunadsbevegelsen begynte i det små med få forkjempere, og fikk i gjennomkrigstiden et større gjennomslag til forskjell fra andre deler av Europa hvor folkedrakter og bondekultur var gått av moten.
|
Leseforståelse
|
Annet
|
Oppsummering
|
4,334 |
Hvor mange bunadstyper sier denne teksten at det finnes i Norge?
|
Det finnes mange slags drakter som betegnes som bunad i Norge. Bunader i snever forstand, det vil si nykonstruerte drakter, ble i stor grad laget over den samme malen, med mindre lokale variasjoner. Norsk bunadleksikon fra 2006, som favner vidt i sin definisjon av bunad, har samlet over 400 bunadstyper. Av folkedraktene står draktene fra Telemark i en særstilling, på grunn av fylkets rike folkedrakt- og folkekulturtradisjoner og sentrale stilling i norsk nasjonalromantikk. Bunad blir også brukt i mange norskamerikanske miljøer. I tillegg finnes liknende tradisjoner med folkedrakter som minner mye om norske folkedrakter, på Færøyene, Island, Sverige, Finland og Danmark, men er der et langt smalere fenomen og brukes i mange tilfeller bare i forbindelse med folkedans og annen tradisjonsutøvelse.[7]
|
Teksten sier at Norsk Bunadsleksikon har samlet over 400 bunadtyper, men nevner også at de har en ganske løs definisjon på hva en bunad er, og antyder derofr at tallet kan være i overkant høyt avhengig av hvor streng definisjonen man har av hva som klassifsiserer som bunad.
|
Leseforståelse
|
Annet
|
Tekstsvar
|
4,335 |
Hvilke andre land sier teksten t også har liknende folkedrakter som Norge?
|
Det finnes mange slags drakter som betegnes som bunad i Norge. Bunader i snever forstand, det vil si nykonstruerte drakter, ble i stor grad laget over den samme malen, med mindre lokale variasjoner. Norsk bunadleksikon fra 2006, som favner vidt i sin definisjon av bunad, har samlet over 400 bunadstyper. Av folkedraktene står draktene fra Telemark i en særstilling, på grunn av fylkets rike folkedrakt- og folkekulturtradisjoner og sentrale stilling i norsk nasjonalromantikk. Bunad blir også brukt i mange norskamerikanske miljøer. I tillegg finnes liknende tradisjoner med folkedrakter som minner mye om norske folkedrakter, på Færøyene, Island, Sverige, Finland og Danmark, men er der et langt smalere fenomen og brukes i mange tilfeller bare i forbindelse med folkedans og annen tradisjonsutøvelse.[7]
|
Teksten nevner Færøyene, Island, Sverige Finland og Danmark som andre land med tradisjon for folkedrakt. I disse landene er riktignok fenomenet smalere enn i Norge, og draktene brukes primært i sammenheng med folkedans og tradisjonsutøvelse.
|
Leseforståelse
|
Annet
|
Tekstsvar
|
4,336 |
Kan du oppsummere teksten på en setning?
|
Det finnes mange slags drakter som betegnes som bunad i Norge. Bunader i snever forstand, det vil si nykonstruerte drakter, ble i stor grad laget over den samme malen, med mindre lokale variasjoner. Norsk bunadleksikon fra 2006, som favner vidt i sin definisjon av bunad, har samlet over 400 bunadstyper. Av folkedraktene står draktene fra Telemark i en særstilling, på grunn av fylkets rike folkedrakt- og folkekulturtradisjoner og sentrale stilling i norsk nasjonalromantikk. Bunad blir også brukt i mange norskamerikanske miljøer. I tillegg finnes liknende tradisjoner med folkedrakter som minner mye om norske folkedrakter, på Færøyene, Island, Sverige, Finland og Danmark, men er der et langt smalere fenomen og brukes i mange tilfeller bare i forbindelse med folkedans og annen tradisjonsutøvelse.[7]
|
Det finner mange slags folkedrakter og bunader i Norge, og også i andre miljøer og land, men her er de ikke like allment brukt som i Norge.
|
Leseforståelse
|
Annet
|
Oppsummering
|
4,337 |
Hvordan forklarer denne teksten begrepet "Kina-bunad"?
|
Et fenomen de siste årene er såkalte «Kina-bunader», bunader produsert i Kina og solgt til langt lavere priser enn tradisjonelle norske bunader. Kritikere mener en slik praksis undergraver bunadens status som tradisjonsbasert kulturuttrykk og at man risikerer at bunadkunnskapen og -håndverkstradisjonen i Norge forvitrer.[10]
|
"Kina-bunader" er bunader som blir produsert i Kina og solgt til svært lave priser i Norge. De har blitt kritisert for å undergrave bunadens tradisjon og at man mister kunnskapen om bunad og håndverkstradisjon.
|
Leseforståelse
|
Annet
|
Tekstsvar
|
4,338 |
Hvem har tegnet vest-agderbunaden for herrer i følge teksten?
|
Mannsbunaden fra Vest-Agder, slik den er i handelen i dag, har vært nokså lik siden 1950-tallet. Sigrun Skar fikk tak i et mønster fra en skredder fra Audnedalen, og dette dannet utgangspunkt for bunaden. Den ble videreført av skredderen Joh. Abrahamsen. Men fordi mange ulike skreddere har produsert bunaden og satt sitt særpreg på den, skiller bunadene seg litt fra hverandre, avhengig av hvilken tidsperiode de er lagd i. Bunaden bygger på den kunnskapen en hadde om draktskikken i Vest-Agder fra cirka 1815–1825, men plaggene er ikke nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg som har tilhørt én draktskikk og én spesiell periode. Også før 1950-tallet brukte enkelte karer i området bunad. Det var som regel svarte, dresslignende bunader med utgangspunkt i rundtrøyeklærne fra midten av 1800-tallet. Slike ble brukt i mange områder, også i Vest-Agder omkring 1850, og da ble de brukt med lange bukser. Da disse ble tatt opp som bunad tidlig på 1900-tallet, ble det brukt korte bukser. Den gamle draktskikken i Vest-Agder ble undersøkt allerede tidlig på 1900-tallet, og i boka Gamle bunader fraa Vest-Agder (1929) beskrives overgangen fra en eldre klesskikk med trøye som hadde folder i ryggen, til de mer empirepregede klærne: «So tok dei te bruka trøya ottaan follu i ryggjen og so stutt-trøya som rokk bare nedfyrbi hørebladæ og buksunn so høge dei rokk uppunde trøyaa. Det va ikkje skjil – skjurtaa kom’kje fram.» Det er en sein variant av disse stuttrøyeklærne som har dannet utgangspunkt for dagens bunad. I tillegg til at bunaden forhandles av Husfliden, har også konfeksjonsfimaet Solhjell satt i gang produksjon av en variant. Denne skiller seg fra de andre gjennom produksjonsmetoden.
|
Det litt forskjell på hvordan bunadene ser ut avhengig av hvilke skreddere som har gjort den, og hvilken tidsperiode den ble laget i, men to som kan nevnes i forbindelse med designet av Vest-Agders herrebunad er Sigrun Skaar, som dannet et mønster for bunaden med utgangspunkt i et mønster fra Audnedalen, og Johannes brahamsen som videreførte dette.
|
Leseforståelse
|
Annet
|
Tekstsvar
|
4,339 |
Forteller teksten hvem som forhandler vest-Agders herrebunad?
|
Mannsbunaden fra Vest-Agder, slik den er i handelen i dag, har vært nokså lik siden 1950-tallet. Sigrun Skar fikk tak i et mønster fra en skredder fra Audnedalen, og dette dannet utgangspunkt for bunaden. Den ble videreført av skredderen Joh. Abrahamsen. Men fordi mange ulike skreddere har produsert bunaden og satt sitt særpreg på den, skiller bunadene seg litt fra hverandre, avhengig av hvilken tidsperiode de er lagd i. Bunaden bygger på den kunnskapen en hadde om draktskikken i Vest-Agder fra cirka 1815–1825, men plaggene er ikke nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg som har tilhørt én draktskikk og én spesiell periode. Også før 1950-tallet brukte enkelte karer i området bunad. Det var som regel svarte, dresslignende bunader med utgangspunkt i rundtrøyeklærne fra midten av 1800-tallet. Slike ble brukt i mange områder, også i Vest-Agder omkring 1850, og da ble de brukt med lange bukser. Da disse ble tatt opp som bunad tidlig på 1900-tallet, ble det brukt korte bukser. Den gamle draktskikken i Vest-Agder ble undersøkt allerede tidlig på 1900-tallet, og i boka Gamle bunader fraa Vest-Agder (1929) beskrives overgangen fra en eldre klesskikk med trøye som hadde folder i ryggen, til de mer empirepregede klærne: «So tok dei te bruka trøya ottaan follu i ryggjen og so stutt-trøya som rokk bare nedfyrbi hørebladæ og buksunn so høge dei rokk uppunde trøyaa. Det va ikkje skjil – skjurtaa kom’kje fram.» Det er en sein variant av disse stuttrøyeklærne som har dannet utgangspunkt for dagens bunad. I tillegg til at bunaden forhandles av Husfliden, har også konfeksjonsfimaet Solhjell satt i gang produksjon av en variant. Denne skiller seg fra de andre gjennom produksjonsmetoden.
|
Bunaden forhandles av Husfliden og konfeksjonsfirmaet Solhjell.
|
Leseforståelse
|
Annet
|
Tekstsvar
|
4,340 |
Kan du lage noen quizspørsmål basert på denne teksten?
|
Mannsbunaden fra Vest-Agder, slik den er i handelen i dag, har vært nokså lik siden 1950-tallet. Sigrun Skar fikk tak i et mønster fra en skredder fra Audnedalen, og dette dannet utgangspunkt for bunaden. Den ble videreført av skredderen Joh. Abrahamsen. Men fordi mange ulike skreddere har produsert bunaden og satt sitt særpreg på den, skiller bunadene seg litt fra hverandre, avhengig av hvilken tidsperiode de er lagd i. Bunaden bygger på den kunnskapen en hadde om draktskikken i Vest-Agder fra cirka 1815–1825, men plaggene er ikke nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg som har tilhørt én draktskikk og én spesiell periode. Også før 1950-tallet brukte enkelte karer i området bunad. Det var som regel svarte, dresslignende bunader med utgangspunkt i rundtrøyeklærne fra midten av 1800-tallet. Slike ble brukt i mange områder, også i Vest-Agder omkring 1850, og da ble de brukt med lange bukser. Da disse ble tatt opp som bunad tidlig på 1900-tallet, ble det brukt korte bukser. Den gamle draktskikken i Vest-Agder ble undersøkt allerede tidlig på 1900-tallet, og i boka Gamle bunader fraa Vest-Agder (1929) beskrives overgangen fra en eldre klesskikk med trøye som hadde folder i ryggen, til de mer empirepregede klærne: «So tok dei te bruka trøya ottaan follu i ryggjen og so stutt-trøya som rokk bare nedfyrbi hørebladæ og buksunn so høge dei rokk uppunde trøyaa. Det va ikkje skjil – skjurtaa kom’kje fram.» Det er en sein variant av disse stuttrøyeklærne som har dannet utgangspunkt for dagens bunad. I tillegg til at bunaden forhandles av Husfliden, har også konfeksjonsfimaet Solhjell satt i gang produksjon av en variant. Denne skiller seg fra de andre gjennom produksjonsmetoden.
|
Jeppsi! 1) Spm: Hvilke to personer får æren av å ha utviklet Vest-Agders herrebunad? Svar: Sigrun Skaar og Johannes Abrahamsen. 2) Spm: Er Vest-Agders herrebunad en nøyaktig kopi av tidligere festdraket? Svar: Nei. 3) Spm: Hvilken bok beskriver overgangen fra eldre klesskikk til mer empirepregede klær? Svar: Gamle bunader fraa Vest-Agder fra 1929. 4) Spm: Hvilke to forretnninger forhandler Vest-Agders Herrebunad? Svar: Husfliden og Solhjell.
|
Leseforståelse
|
Annet
|
Tekstsvar
|
4,341 |
Kan du skrive en setning hver om alle de forskjellige delene av bunaden som beskrives i denne teksten?
|
Draktdeler: Trøye: Bunaden har såkalt stuttrøye i svart ullstoff. Trøya som hører til denne bunaden, er dekorert med grønne mansjetter med splitt og tre sølvknapper på ermene. Videre har trøya grønn ståkrage og nedbrettede slag i trøyestoffet. Den er dobbeltspent med seks par sølvknapper, men kneppes ikke. Vest: Vesten er i stripemønstret ullstoff med svart bunn. Stripene har flere farger, med rødt som dominerende. Vesten har ståkrage og nedbrettede slag, er enkeltspent med sølvknapper og har en lomme på hver side foran. Rygg og fôr er i lin, og ryggvidda kan reguleres med spensel. Bukse: Det hører knebukse eller langbukse til bunaden. Den har brei klaff som kneppes til linninga foran med fem flate sølvknapper. Buksa lages i samme stoff som trøya, og ved kneet er det linning i grønt. Knesplitten kneppes med sølvknapper, og knelinninga lukkes med sølvspenne. Skjorte: Det brukes hvit skjorte i lin eller bomull, med ståkrage og håndlinninger dekorert med hvitsøm. Strømper og band: Strømpene er mønsterstrikket i hvit ull, og holdes oppe med strømpeband i flere farger. Hodeplagg og halstørkle: Det brukes gjerne en lavpullet svart filthatt til bunaden. Utenpå skjortekragen kan en knyte et flerfarget silketørkle. Metall: Alle knapper og spenner i trøye, vest og bukse er i sølv. I tillegg brukes et par store sølvknapper i halsen og mansjettknapper i skjorta. I tillegg brukes en bringering eller ei hjertesprette i sølv. Totalt er det 35 sølvknapper på bukse, vest og trøye.
|
Ja, her kommer en setning om hver av de ulike delene på bunaden: Trøyen er en stuttrøye i svart ull med grønne mansjetter, grønn ståkrage, nedbrettede slag og sølvknapper i ermene. Vesten er stripemønstret svart og rød ull foran, og for og rygg i lin. Buksa kan være lang eller kort i samme stoff som trøya, med grønn linning og bred klaff med fem sølvknapper. Skjorta er hvit i lin eller bomull, med ståkrage og hvitsøm på håndlinningene. Strømpene er mønsterstrikket i hvit ull, og har strømpebånd i flere farger. Hodeplagget er en lavpullet filthatt. Halstørkle i flerfarget silke kan knytes utenpå skjortekragen. Alt metallet er i sølv, totalt er det 35 sølvknapper.
|
Leseforståelse
|
Annet
|
Tekstsvar
|
4,342 |
I følge teksten, hvor på denne bunaden hører det til sølv?
|
Draktdeler: Trøye: Bunaden har såkalt stuttrøye i svart ullstoff. Trøya som hører til denne bunaden, er dekorert med grønne mansjetter med splitt og tre sølvknapper på ermene. Videre har trøya grønn ståkrage og nedbrettede slag i trøyestoffet. Den er dobbeltspent med seks par sølvknapper, men kneppes ikke. Vest: Vesten er i stripemønstret ullstoff med svart bunn. Stripene har flere farger, med rødt som dominerende. Vesten har ståkrage og nedbrettede slag, er enkeltspent med sølvknapper og har en lomme på hver side foran. Rygg og fôr er i lin, og ryggvidda kan reguleres med spensel. Bukse: Det hører knebukse eller langbukse til bunaden. Den har brei klaff som kneppes til linninga foran med fem flate sølvknapper. Buksa lages i samme stoff som trøya, og ved kneet er det linning i grønt. Knesplitten kneppes med sølvknapper, og knelinninga lukkes med sølvspenne. Skjorte: Det brukes hvit skjorte i lin eller bomull, med ståkrage og håndlinninger dekorert med hvitsøm. Strømper og band: Strømpene er mønsterstrikket i hvit ull, og holdes oppe med strømpeband i flere farger. Hodeplagg og halstørkle: Det brukes gjerne en lavpullet svart filthatt til bunaden. Utenpå skjortekragen kan en knyte et flerfarget silketørkle. Metall: Alle knapper og spenner i trøye, vest og bukse er i sølv. I tillegg brukes et par store sølvknapper i halsen og mansjettknapper i skjorta. I tillegg brukes en bringering eller ei hjertesprette i sølv. Totalt er det 35 sølvknapper på bukse, vest og trøye.
|
Av fastmontert sølv hører det til tre sølvknapper på trøyeermene, seks par til dobbeltspenning av trøya og sølknapper til enkeltspenning på vesten. Buksa festes med fem flate sølvknapper øverst, og nederst kneppes knesplitten med sølvknapper mens knelinninga lukkes med sølvspenne. Av sølv som må festes på ved hvert bruk er det et par store sølvknapper i halsen, mansjettknapper i skjorta og en bringering eller ei hjertesprette i sølv. Totalt er det 35 sølvknapper på bunaden.
|
Leseforståelse
|
Annet
|
Tekstsvar
|
4,343 |
På hvilken øy utspiller handlingen i Mamma Mia seg?
|
a) Lesvos, b) Hiercoles, c) Kalokairi, d) Rhodos
|
Rett svar er alternativ c: Kalokairi. Øyas navn er fiktivt, men filmen er spilt inn på en ekte øy i Hellas som heter Skopelos.
|
Norsk kultur
|
Underholdning
|
Flervalg
|
4,344 |
Hvem er de mest kjente skuespillerne i Mamma Mia?
|
Mamma Mia er fullspekket av stjerneskuespillere. Av de største er legenden Meryl Streep i delt hovedrolle med Amanda Seyfried, som i ettertid har landet flere store roller. Pierce Brosnan er også et meget kjent fjes etter å blant annet ha spilt James Bond. Andre kjente navn er Stellan Skarsgaard, Colin Firth, Christina Baranski, Julie Walters og Dominic Cooper.
|
Norsk kultur
|
Underholdning
|
Tekstsvar
|
|
4,345 |
Kan du skrive en oppsummering på fem setninger om handlingen i filmen "mamma mia"?
|
Mamma Mia følger Sophie gjennom to døgn på øya Kalokairi hvor hun driver et hotell sammen med moren sin Donna. Sophie skal gifte seg med sky, og har i den forbindelse invitert faren sin som hun aldri før har møtt - problemet er bare at hun ikke vet hvem han er. Etter å ha oppdaget morens gamle dagbok oppgdaget hun tre gamle flammer som alle kunne være hennes far, og hun inviterer like godt alle tre med visshet om at hun vil skjønne hvem det er med en gang hun ser ham. Disse samt Donnas to gode venninner ankommer Kalokairi, og vi følger dem og lokalbefolkningen i sine forberedelser til morgendagens bryllup akkompagnert av ABBAs mange slagere. Filmen er en hjertevarm og morsom historie, og det store spørsmålet er til slutt hvem er egentlig faren til Sophie, og hvordan kommer dette bryllupet til å gå?
|
Norsk kultur
|
Underholdning
|
Oppsummering
|
|
4,346 |
Kan du fortelle meg hva finn.no er?
|
Finn.no er en norsk markedsplass på nett der bedrifter og privatpersoner kan legge ut annonser for varer og tjenester.
|
Norsk kultur
|
Annet
|
Tekstsvar
|
|
4,347 |
Hva heter dagsavisen i Bergen?
|
Den heter Bergens Tidende.
|
Norsk kultur
|
Underholdning
|
Tekstsvar
|
|
4,348 |
Hvilken avis het tidligere Norges Handels- og Sjøfartstidende?
|
Avisen Dagens Næringsliv het tidligere Norges Handels- og Sjøfartstidende.
|
Norsk kultur
|
Underholdning
|
Tekstsvar
|
|
4,349 |
Hva er Odd Nordstoga kjent for?
|
Odd Nordstoga er kjent for å være en norsk musiker, visesanger, kveder, forfatter og komponist.
|
Norsk kultur
|
Underholdning
|
Tekstsvar
|
|
4,350 |
Hva vil det si at en person er en kveder?
|
Det at en person er en kveder vil si at personen vet hvordan man skal fremføre stev.
|
Norsk kultur
|
Underholdning
|
Tekstsvar
|
|
4,351 |
Hvor i Norge blir Voss vann tappet? A) Voss B) Iveland C) Bergen
|
B) Iveland
|
Norsk kultur
|
Mat
|
Flervalg
|
|
4,352 |
Hva slags type ost er kjent fra reklamene der utsagnet "ost er ost" blir brukt?
|
Det er osten Jarslberg som er kjent fra reklamene der utsagnet "ost er ost" blir brukt.
|
Norsk kultur
|
Underholdning
|
Tekstsvar
|
|
4,353 |
Hva heter serien med treningsmat og -drikke fra Tine?
|
Serien med treningsmat og -drikke fra Tine heter YT.
|
Norsk kultur
|
Mat
|
Tekstsvar
|
|
4,354 |
Ifølge denne teksten, hva er TINEstafetten?
|
TINEstafetten er en årlig stafett som arrangeres i midten av mai for elever i 6.–9. klasse. TINEstafetten arrangeres av Norges Friidrettsforbund (NFIF) og TINE, der målet er å fremme fysisk aktivitet og breddeidrett blant barn og unge. Hvert år deltar over 100 000 ungdommer, fordelt på rundt 300 arrangementer, for å dele løpeglede og drive med idrett i skolen.
TINEstafetten er for alle og hele klassen kan delta. Skolen kan melde på så mange lag man vil. Hvert lag består av 4 jenter og 4 gutter, samt to reserver. Hver deltaker løper 200 meter. Man kan også løpe melde på lag i Åpen klasse, der man kan sette sammen lag uavhengig av kjønn og klasse. I 2011 rundet stafetten 1 million løpere og i 2018 feiret TINEstafetten 25-årsjubileum.
|
TINEstafetten er er et samarbeid mellom TINE og Norges Friidrettsforbund og er en årlig stafett for elever i 6.-9.klasse for å fremme fysisk aktivitet og helse. I vanlig klasse består hvert lag av halvaprten gutter og jenter , mens i åpen klasse kan man sette sammen lag på tvers av klasse og alder. Hver deltaker skal løpe 200 meter.
|
Norsk kultur
|
Sport
|
Tekstsvar
|
4,355 |
Hva heter triatlonet som ender med løping opp til Gaustatoppen?
|
Triatlonet som ender med en løpeetappe opp til Gaustatoppen heter Norseman.
|
Norsk kultur
|
Sport
|
Tekstsvar
|
|
4,356 |
Hvor mye av fastlands-Norge kan man se fra toppen av Gaustatoppen?
|
Man kan se 1/6 av fastlands-Norge fra Gaustatoppen.
|
Norsk kultur
|
Geografi
|
Tekstsvar
|
|
4,357 |
Hvor ligger Barcode i Norge?
|
Barcode er en rekke med bolig- og næringsbygg som ligger i Bjørvika i Oslo.
|
Norsk kultur
|
Geografi
|
Tekstsvar
|
|
4,358 |
Hvorfor heter området rett ved Bjørvika Barcode?
|
Området rett ved Bjørvika i Oslo kalles Barcode siden bygningene ser ut som en strekkode sett fra fjorden.
|
Norsk kultur
|
Språk
|
Tekstsvar
|
|
4,359 |
Hvilket norsk museum er kjent for broen og skulpturen "The Twist"?
|
Kistefos museum er kjent for broen og skulpturen "The Twist".
|
Norsk kultur
|
Kunst
|
Tekstsvar
|
|
4,360 |
Hva er norges største innsjø?
| null |
Norges største innsjø er Mjøsa i Innlandet og Akershus. Den har et areal på 365 kvadratkilometer.
|
Norsk kultur
|
Geografi
|
Tekstsvar
|
4,361 |
Jeg leste tidligere om en norsk 23-åring som er blant verdens aller beste mellomdistanseløpere, men jeg husker ikke hvem det var. Kan du fortelle med det?
| null |
Så klart! Personen du beskriver er Jakob Ingebrigtsen. Ingebrigsten er olympisk mester på 1500m og innehar eurpoeisk rekord og innendørs verdensrekord på den samme distansen.
|
Norsk kultur
|
Sport
|
Tekstsvar
|
4,362 |
Hva er fårikål?
| null |
Fårikål er en tradisjonsrik norsk matrett av sau eller lam, kål og sort pepper som kokes sammen. Retten er regnet som Norges nasjonalrett, og spises vanligvis om høsten på grunn av slaktetiden til sau og lam.
|
Ord og uttrykk
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
4,363 |
Hva er nordlys, og hvor i Norge kan man oftest observere dette?
| null |
Nordlys er et naturlig lysfenomen som solvind kolliderer med jordens magnetfelt og atmosfære. I Norge kan det oftest observeres i Nord. Naturlige steder å dra for å finne dette er Tromsø, Lofoten og Finnmark. I tillegg er det vanligst å finne dette om vinteren.
|
Ord og uttrykk
|
Naturfag
|
Tekstsvar
|
4,364 |
Jeg har nylig kommet til Norge og julen nærmer seg. Hvordan kan jeg forvente at nordmenn feirer jul?
| null |
Julen i Norge er en tid sterkt påvirket av tradisjoner som pynting av juletre, julemiddager med pinnekjøtt eller ribbe og ikke minst å gi og åpne gaver på selve juleaften. For mange nordmenn er det også vanlig å dra i kirken og synge julesanger. Viktigst er det at julen er en tid for samhold, familie og venner.
|
Norsk kultur
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
4,365 |
Hva ville du omtalt som typisk norsk vær?
| null |
Det er vanlig å tenke på typisk norsk vær som variabelt, med både snø, regn og vind, men også sol og opphold. Dette er spesielt vanlig langs den norske kysten og i fjellområdene. På østlandet er det mer stabilt vær, spesielt i sommerhalvåret.
|
Norsk kultur
|
Naturfag
|
Tekstsvar
|
4,366 |
Hva er det vanlig å tenke på som en typisk norsk fritidsaktivitet?
| null |
Typiske norske fritidsaktiviteter kan for eksempel være skigåing, fjellturer, fiske og å tilbringe tid på hytta. Generelt er det altså friluftsliv som går igjen. Det er også vanlig for nordmenn å drive med idrett, for eksempel fotball eller håndball.
|
Norsk kultur
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
4,367 |
Hva betyr det "å ta seg en kaffe" i norsk kultur?
| null |
Dersom noen sier de skal "ta seg en kaffe" i norsk kultur mener de å ta en pause fra arbeid eller aktivitet, drikke kaffe og føre en uformell samtale med venner eller kollegaer. Uttrykket betyr altså ikke kun å drikke kaffe, men også ta seg en pause. Dette er en viktig del av norsk kultur.
|
Ord og uttrykk
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
4,368 |
Hva forteller denne teksten om?
|
Henrik Ibsen er forfatteren av "Et dukkehjem", et av hans mest kjente skuespill som ble utgitt i 1879. Stykket er en av de mest betydningsfulle verkene innenfor moderne teater.
|
Denne teksten forteller om teaterstykke "Et Dukkehjem" som er skrevet av Henrik Ibsen og utgitt i 1879. Stykket er et betydningsfullt verk i moderne teater.
|
Leseforståelse
|
Litteratur
|
Oppsummering
|
4,369 |
Hva er DNT og hva tilbyr de for friluftlivsentusiaster?
| null |
DNT er Den Norske Turistforeningen og de er dedikert til å fremme friluftsliv og naturglede i Norge. For å gjøre dette tilbyr de mange merkede stier, hytter og kurs som er til bruk av friluftlivsentusiaster som ferdes eller ønsker å ferdes i Norsk natur.
|
Norsk kultur
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
4,370 |
Hva er Edvard Munchs mest kjente maleri?
| null |
Munchs mest kjente og viktigste maleri er "skrik", som skildrer en skrikende figur på en bro med et urovekkende og kaotisk landskap i bakgrunnen. Det er vanlig å tolke maleriet til at det symboliserer angst og fortvilelse.
|
Norsk kultur
|
Kunst
|
Tekstsvar
|
4,371 |
Hva er en lavvo, og hvordan brukes den tradisjonelt?
| null |
En lavvo er et klassisk samisk telt, som opprinnelig er satt sammen av trestenger og dekket av reinsdyrskinn. I nyere tid kan de også være dekket at moderne materialer som kanvas. Det er kjent for å bli brukt som et hjem for samer, som er mobilt og derfor passer godt til den tradisjonelle nomadiske kulturen. En lavvo varmes opp med fyring, og kan derfor holde god varme som passer godt i det kalde nordlige klimaet.
|
Ord og uttrykk
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
4,372 |
Jeg har nylig flyttet til Norge og lurer derfor på hva jeg kan forvente av en typisk norsk sommerdag. Kan du hjelpe meg?
| null |
En typisk norsk sommerdag har en temperatur på cirka 15-25 varmegrader. Været er typisk av sol eller regn, og solen er oppe lenge på grunn av den nordlige posisjonen. Akkurat hva slags vær og temperaturer du kan forvente vil avhenge av hvor i landet du er.
|
Norsk kultur
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
4,373 |
Hvis en nordmann sier at "du er på bærtur" hva vil det bety?
| null |
Dersom du får høre at du er på bærtur kan du regne med at noen mener at du tar feil eller har feil oppfatning av en situasjon. Det vil være det samme som å si "nå tar du helt feil".
|
Ord og uttrykk
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
4,374 |
Hva er brunost?
| null |
En brunost er en ost av geitemelk eller kumelk som har en gyllen bruk farge. Dette er et typisk norsk produkt og brukes ofte som pålegg på brødskiva.
|
Ord og uttrykk
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
4,375 |
Jeg leste nylig om noe som het "Trolltunga" er dette tungen til et troll i et Norsk eventyr?
| null |
Nei, uttrykket kommer ikke fra noen norske eventyr. Trolltunga er derimot et fjellutspring ved Tyssedal i Ullensvang Kommune. Dette er et populært reisemål for turister på grunn av den fine utsikten og ekstreme beliggenheten.
|
Norsk kultur
|
Geografi
|
Tekstsvar
|
4,376 |
Hvorfor spiser nordmenn appelsiner i påsken?
| null |
Det er flere årsaker til at nordmenn ofte spiser appelsiner i påsken. En av dem er at det tidligere var færre sorter med appelsiner å få tak i og at de var best i vintermånedene som ledet opp mot påsken. I tillegg var det sjeldent med appelsiner og det var derfor stas for nordmenn å få appelsiner i påsken.
|
Norsk kultur
|
Historie
|
Tekstsvar
|
4,377 |
Hva ville en typisk norsk person omtalt en ideel vinter som?
| null |
En typisk nordmann vil nok se på en ideel vinter som en tid med mye snø på bakken men hovedsakelig sol og temperaturer like under 0 grader som ideelt. De vil ønske å tilbringe mye tid på ski, enten det er på langrenn eller i alpintbakken. Det ville også vært ideelt med mange døgn på hytta.
|
Norsk kultur
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
4,378 |
Hva vil det si "å gå på trynet" i det norske språket?
| null |
"Å gå på trynet" betyr at man feiler, eller dummer seg ut på en pinlig måte. Uttrykket brukes på en humoristisk måte for å omtale noen som opplever en uheldig hendelse eller feil.
|
Ord og uttrykk
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
4,379 |
Hva er rakfisk og hva er opprinnelsen til matretten?
| null |
Rakfisk er en tradisjonsrik nordisk rett laget av fermentert fisk, ofte ferskvannsarter. Man kan spore rakfisk eller fermetering av fisk tilbake til vikingtiden og middelalderen, da folk fant ut at fisken kan oppbevares i lang tid dersom den fermenteres i salt.
|
Ord og uttrykk
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
4,380 |
Hva betyr "kos" på norsk?
| null |
"Kos" er et norsk ord som handler om en koselig atmosfære, ofte knyttet til tid med familie og venner. Man kan for eksempel si "Dette var kos".
|
Ord og uttrykk
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
4,381 |
Hva betyr janteloven i norsk kultur?
| null |
Janteloven er et ord som brukes om en sosial norm i Norge som omhandler beskjedenhet og at man ikke skal fremheve seg selv fremfor andre.
|
Ord og uttrykk
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
4,382 |
Hvordan er kulturen rundt bruk av hytter i Norge?
| null |
I Norge er det en stor "hyttekultur", og svært mange nordmenn er glad i å bruke tid på hytta, spesielt på vintertid. Her kan man stå på ski, fiske eller bare slappe av. Det er ofte knyttet til et tettere forhold til naturen.
|
Norsk kultur
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
4,383 |
Jeg hadde en venn som sa "vil du være med å ta en utepils", kan du forklare meg hva det vil si?
| null |
Så klart! En "utepils" er en øl eller pils man drikker utendørs. Vanligvis drikkes den på en resturant, cafe, terasse eller i en park sammen med venner og familie.
|
Norsk kultur
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
4,384 |
Kan du forklare meg hva en norsk skjærgård er?
| null |
En skjærgård er en landskapsform bestående av øyer, holmer og skjær langs kysten. De beskytter kysten og eventuelle fjorder innenfor mot vær og vind. Norge er kjent for sine skjærgårder og mye av den norske kysten er beskyttet av disse.
|
Ord og uttrykk
|
Geografi
|
Tekstsvar
|
4,385 |
Hvem er Knut Hamsun og hva er han kjent for?
| null |
Knut Hamsun er en av Norges mest kjente forfattere gjennom tidene og regnes som en stor forfatter på 1900-tallet. Hamsun er mest kjent for verkene "Sult" og "Markens Grøde", og at han vant Nobels Litteraturpris i 1920.
|
Norsk kultur
|
Litteratur
|
Tekstsvar
|
4,386 |
Hvem er norges mest kjente kvinnelige forfatter?
| null |
Norges mest kjente kvinnelige forfatter er Sigrid Undset, kjent spesielt for sin trilogi "Kristin Lavransdatter" som skildrer livet i Skandinavia i middelalderen. Undset vant nobels litteraturpris i 1928.
|
Norsk kultur
|
Litteratur
|
Tekstsvar
|
4,387 |
Hvilken norsk by er kjent som "skøytehovedstaden"?
| null |
Hamar er kjent som "Skøytehovedstaden", blant annet på grunn av "Vikingskipet" som er en av verdens aller raskeste skøytebaner.
|
Norsk kultur
|
Sport
|
Tekstsvar
|
4,388 |
Jeg leste nylig om "Milorg", kan du fortelle meg hva det er?
| null |
"Milorg" er den norske motstandsbevegelsen under krigen, kort for militærorganisasjon. Organisasjonen hadde som hensikt å bygge en undergrunnshær som kunne bistå allierte tropper i frigjøringen av Norge.
|
Norsk kultur
|
Historie
|
Tekstsvar
|
4,389 |
Hvem vil du si er norges mest kjente kunstner?
| null |
Det er vanlig å tenke på Edvard Munch som norges mest kjente kunstner. Han er særlig kjent for sitt maleri "Skrik" og sine motiver av natur og folkeliv.
|
Norsk kultur
|
Kunst
|
Tekstsvar
|
4,390 |
Hva er "Stavkirker"?
| null |
Stavkirker er kirker av tre fra middelalderen og en viktig del av norsk kultur og historie. De er kjent for sin karakteristiske konstruksjon og utsmykning.
|
Norsk kultur
|
Kunst
|
Tekstsvar
|
4,391 |
Hva er forskjellen på bokmål og nynorsk, og hvordan velger man hvilket man skal bruke?
| null |
Nynorsk og bokmål er to skriftspråk i Norge, som begge er ofisielle. Det som i størst grad påvirker valget er geografisk tilhørighet og utdanning, men også personlig preferanse.
|
Norsk kultur
|
Språk
|
Tekstsvar
|
4,392 |
Hvilken norsk fotballklubb regnes som den største?
| null |
Rosenborg Ballklubb regnes av de aller fleste som Norges største fotballklubb. De har vunnet flest seriemesterskap og cuptitler, samtidig som de er det norske laget som har gjort det best når de har spilt i Europa.
|
Norsk kultur
|
Sport
|
Tekstsvar
|
4,393 |
Hva er Norge kjent for innen vintersport?
| null |
Norge er kjent for å være en sterk nasjon generelt i vintersport, spesielt innenfor idretter på ski som langrenn, alpint og skihopp. Norge har en lang historie med gode resultater i vinter OL og generelt i internasjonale konkurranser.
|
Norsk kultur
|
Sport
|
Tekstsvar
|
4,394 |
Kan du fortelle meg litt om hva vikingtiden er og hvorfor den er så viktig i Norsk historie?
| null |
Så klart! Vikingtiden varte fra rundt år 800 til 1050 og var en periode som var preget av utforskning for skandinaviske vikinger. Norge spilte en viktig rolle og mange av vikingene som utforsket, angrep og handlet i store deler av Europa kom fra Norge. Vikingtiden var også viktig for utviklingen av kongedømmet i Norge og har påvirket den norske kulteren i stor grad.
|
Norsk kultur
|
Historie
|
Tekstsvar
|
4,395 |
Hva vil det si "å gå på en smell"?
| null |
"Å gå på en smell" betyr å oppleve et uvented og plutselig tilbakeslag. Uttrykket brukes i mange områder i det norske språket.
|
Ord og uttrykk
|
Sunn fornuft
|
Tekstsvar
|
4,396 |
Kan du fortelle meg hvem Marit Bjørgen er?
| null |
Marit Bjørgen er en tidligere langrennsutøver og en av de største norske vinteridrettsutøverne gjennom tidene. Hun har opplevd stor suksess i Olympiske leker og verdensmesterskap.
|
Norsk kultur
|
Sport
|
Tekstsvar
|
4,397 |
Jeg har en venn som sa han skulle gå birkebeinerrennet. Kan du fortelle meg hva det vil si?
| null |
Birkebeinerrennet er et langdistanse langrennsrenn som går mellom Lillehammer og Rena. Rennets distanse har historiske røtter hos birkebeinerne i middelalderen.
|
Norsk kultur
|
Sport
|
Tekstsvar
|
4,398 |
Hvordan påvirker de mange norske dialektene den daglige kommunikasjonen i det norske samfunnet?
| null |
De ulike norske dialektene er mye brukt, i alle slags sosiale sammenhenger, inkludert i medier og politikk. Det er ikke sett ned på å prate med dialekt, og er noe mange nordmenn finner stolthet i. Allikevel kan det være tilfeller hvor det fører til misforståelse og en viss språkbarriere.
|
Norsk kultur
|
Språk
|
Tekstsvar
|
4,399 |
Hva kan du fortelle meg om unionsoppløsningen i Norge i 1905?
| null |
Unionsoppløsningen i 1905 viser til at Norge sin union med Sverige gikk i oppløsning og Norge fikk sitt eget monarki. Norge og Sverige hadde vært i union siden 1814.
|
Norsk kultur
|
Historie
|
Tekstsvar
|
Subsets and Splits
Category and Domain Counts
Provides counts of occurrences for each combination of categories and domains, focusing on those with at least 5 entries, which helps identify significant groupings.