mimir-project/mimir-instruction · Datasets at Hugging Face

Unnamed: 0 int64 0 4.9k	Instruksjon stringlengths 11 265 ⌀	Input stringclasses 528 values	Output stringlengths 1 13.3k ⌀	Kategori stringclasses 5 values	Domene stringclasses 16 values	Oppgavetype stringclasses 6 values
4,000	Fullfør navnet på eventyret: Kari ...	null	Kari Trestakk	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,001	Fullfør navnet på eventyret: Kvitebjørn kong ...	null	Kvitebjørn kong Valemon	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,002	Fullfør navnet på eventyret: Mumle ...	null	Mume Gåsegg	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,003	Fullfør navnet på eventyret: Presten og ...	null	Presten og klokkeren	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,004	Fullfør navnet på eventyret: De tre kongsdøtre i berget ...	null	De tre kongsdøtre i berget det blå	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,005	Fullfør navnet på eventyret: De skulle ha åker i ...	null	De skulle ha åker i sameie	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,006	Fullfør navnet på eventyret: Bamse ...	null	Bamse Brakar	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,007	Fullfør navnet på eventyret: Haren som hadde vært ...	null	Haren som hadde vært gift	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,008	Fullfør navnet på eventyret: Mikkel ville smake ...	null	Mikkel vil smake hestekjøtt	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,009	Fullfør navnet på eventyret: Reve- ...	null	Reve-enka	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,010	Fullfør navnet på eventyret: Reven som ...	null	Reven som gjeter	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,011	Fullfør navnet på eventyret: Reven snyter bjørnen for ...	null	Reven snyter bjørnen for julekosten	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,012	Fullfør navnet på eventyret: Slip granrot og ta i ...	null	Slipp granrot og ta i revefot	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,013	Fullfør navnet på eventyret: De vedder om flesk og ...	null	De vedder om flesk og humlebol	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,014	Fullfør navnet på eventyret: Tyrihans som fikk kongsdatteren til ...	null	Tyrihans som fikk kongsdatteren til å le	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,015	Fullfør navnet på eventyret: Gjete kongens ...	null	Gjete kongens harer	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,016	Fullfør navnet på eventyret: Østenfor sol og vestenfor ...	null	Østenfor sol og vestenfor måne	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,017	Fullfør navnet på eventyret: Prinsessen som ingen kunne ...	null	Prinsessen som ingen kunne målbinde	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,018	Fullfør navnet på eventyret: Soria Moria ...	null	Soria Moria slott	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,019	Fullfør navnet på eventyret: Tomme...	null	Tommeliten	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,020	Fullfør navnet på eventyret: Herre...	null	Herreper	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,021	Fullfør navnet på eventyret: Følges...	null	Følesvennen	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,022	Fullfør navnet på eventyret: De tre bukkene...	null	De tre bukkene Bruse	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,023	Fullfør navnet på eventyret: Dumme menn og troll til ...	null	Dummen menn og troll til kjerringer	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,024	Fullfør navnet på eventyret: God dag, mann! - ...	null	God dag, mann! - Økeskaft	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,025	Fullfør navnet på eventyret: Gutten med ...	null	Gutten med øldunken	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,026	Fullfør navnet på eventyret: Herremanns...	null	Herremannsbruden	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,027	Fullfør navnet på eventyret: Kjerringa mot ...	null	Kjerringa mot strømmen	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,028	Fullfør navnet på eventyret: Den syvende far i ...	null	Den syvende far i huset	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,029	Fullfør navnet på eventyret: Hvorfor bjørnen er ...	null	Hvorfor bjørnen er stubbrumpet	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,030	Fullfør navnet på eventyret: Hårslå, som aldri ville hjem ...	null	Hårslp, som aldri ville hjem gå	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,031	Fullfør navnet på eventyret: Kull...	null	Kullbrenneren	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,032	Fullfør navnet på eventyret: Grisen og levemåten ...	null	Grisen og levemåten hans	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,033	Fullfør navnet på eventyret: Mannen som skulle stelle ...	null	Mannen som skulle stelle hjemme	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,034	Fullfør navnet på eventyret: Panne...	null	Pannekaken	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,035	Fullfør navnet på eventyret: Veslefrikk med ...	null	Veslefrikk med fela	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,036	Håndball er en populær norsk sport. Hva heter de ulike spillerposisjonene?	null	I håndball har du to vinger, som også kalles kanter. Man har tre bekker, høyre bekk, venstre bekk og midtbekk. Man har en linjespiller, eller strekspiller, og den siste posisjonen er målvakt.	Ord og uttrykk	Sport	Tekstsvar
4,037	Finnes det noen kjente norske kvinnelige håndballspillere?	null	Ja, mange! Norge er kjent for å ha et svært bra håndballag på kvinnesiden. Noen av de mest kjente spillerne er Heidi Løke, Stine Bredal Oftedal og Henny Ella Reistad, som alle har blitt kåret til "IHF World Player of the Year".	Ord og uttrykk	Sport	Tekstsvar
4,038	Hva er IHF?	null	IHF står for The International Handball Federation, og er kjent på norsk som det internasjonale håndballforbundet	Ord og uttrykk	Sport	Tekstsvar
4,039	Finnes det noen kjente norske mannlige håndballspillere?	null	Det finnes mange kjente norske håndballspillere, og noen av de mest kjente er Sander Sagosen og Torbjørn Bergerud.	Ord og uttrykk	Sport	Tekstsvar
4,040	Hvilke regler finnes det i håndball?	null	Håndball er en kompleks sport med mange regler, men noen av de mest kjente reglene er reglene for "skritt", "tramp", "dobbeltstuss", og "fot" eller "spark".	Ord og uttrykk	Sport	Tekstsvar
4,041	Forklar hva "fot" eller "spark" er i håndball.	null	"Fot" eller "spark" er når håndballen treffer en spiller nedenfor kneet, som er en ulovlig berøringssone for ballen.	Ord og uttrykk	Sport	Tekstsvar
4,042	Forklar hva "tramp" er i håndball.	null	"Tramp" er når en spiller skyter på mål, men i forsøket tråkker på eller over 6-meters linjen rundt mål. Skuddforsøket er da ugyldig.	Ord og uttrykk	Sport	Tekstsvar
4,043	Forklar hva "skritt" er i håndball.	null	"Skritt" i håndball er når en spiller tar flere enn 3 skritt med ballen i hendene uten å stusse den.	Ord og uttrykk	Sport	Tekstsvar
4,044	Forklar hva "dobbeltstuss" er i håndball.	null	"Dobbeltstuss" i håndball er når en spiller spretter eller stusser ballen, tar den opp i hendene slik at hen har ballkontroll for så å sprette eller stusse den på nytt. Det er ikke lov ifølge håndball-reglene.	Ord og uttrykk	Sport	Tekstsvar
4,045	Fullfør det typisk norske uttrykket: "Ut på tur, aldri ...	null	Ut på tur, aldri sur	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,046	Fullfør det typisk norske uttrykket: "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige ...	null	Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,047	Hvem er de mest kjente skikkelsene i norske eventyr?		Espen Askeladden er trolig den aller mest kjente.	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,048	Hvilke litterære virkemidler ble brukt under barokken?	null	Den omfattende bruken av språklige virkemidler er faktisk så vanlig å finne innenfor barokk litteratur, at vi kan kalle den et barokt trekk i seg selv. Metaforer, sammenligninger, allusjoner, symboler, personifikasjoner, besjelinger, enderim, allitterasjonsbruk og så videre, gjennomsyrer vanligvis strofene i barokke dikt. Jo flere slike en forfatter får plass til i en tekst, jo bedre, ser det ut til at man tenker. Det er ofte imponerende hvor mange slike virkemidler en barokk forfatter kan klare å presse inn i en og samme strofe.	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,049	Nevn de viktigste trekkene i renessansen? Og hvorvidt vi hadde renessanse i Norge?	null	Renessansen er en historisk epoke som starter i Nord-Italia en gang mellom 1350 og 1450, og som for alvor preger Europa på 1500-tallet. Man interesserer seg i renessansen for antikken, altså de gamle grekerne og romerne, og lar seg inspirere av denne. Renessansen viser seg i en mengde ulike tekster på 1500-tallet, og på starten av 1600-tallet rundt omkring i Europa. Navn som William Shakespeare, Michel de Montaigne, Miguel de Cervantes og Francesco Petrarca er berømte navn fra epoken. Det er vanskelig å påstå at vi hadde noen skikkelig renessanse i Norge. Vi lå langt utenfor sentrum av Europa, og var som nasjon svekket etter de store pestene midt på 1300-tallet. I 1536 ble vi også formelt underlagt Danmark, og året etter gikk vi fra å være katolikker til å bli protestanter – uten at nordmenn fikk være med å bestemme. Vi fikk heller aldri noen vitenskap eller kunst som utfordret kirken. Å snakke om renessansen i Norge blir dermed neppe helt riktig. Det nærmeste vi kommer renessanse i Norge er kanskje det at vi hadde enkelte humanister. Vi har personligheter som prestene Absalon Pederssøn Beyer, Peder Claussøn Friis, og noen flere som var humanister i den forstand at de hadde fått opplæring i humanistiske fag som retorikk, historie og språk, og at de skrev tekster hvor de brukte denne kunnskapen. Her til lands er det imidlertid ikke snakk om noen edle forkjempere for vitenskapen og menneskeverdet. Det finnes fortellinger om hvordan prester i Bergen på 1500-tallet løp etter hverandre med øks på gaten, og Peder Claussøn Friis gikk selv en gang til angrep på lensmannen i byen, med kniv. Det var langt fra norske humanister til europeiske storheter som Galileo eller Erasmus av Rotterdam. Menneskesynet er mer positivt i renessansen enn tidligere. Det fokuseres på alt mennesket er i stand til å klare, og dette fører til større ambisjoner på menneskehetens vegne, i kunst, arkitektur, vitenskap, politikk, og så videre. Når det gjelder kunst, får vi også et ideal om harmoni og balanse, siden man i renessansen mente at dette var noe grekerne og romerne hadde hatt i sin kunst. Renessansen kjennetegnes også ved en større interesse for individet. Der man i middelalderen mest hadde forstått seg selv i lys av hvilken familie og hva slags samfunnsgruppe man tilhørte, begynner flere i renessansen å forstå seg selv som unike personligheter, annerledes enn alle andre. Forenklet sagt hadde middelalderen vært en tid med et ganske dystert menneskesyn sett med moderne øyne, og mindre ambisjoner på menneskehetens vegne. Det viktigste hadde vært å komme til himmelen, ikke å skape store ting her på jorden. I renessansen begynner man for alvor å forstå hva grekerne og romerne hadde fått til i antikken. Man gjenoppdaget den gamle sivilisasjonen. Man fant tekster som hadde vært gjemt bort i klostre i flere Gjenoppdagelse av antikken hundre år, og man fant 1500 år gammel antikk kunst som var langt mer imponerende enn det mennesket var i stand til å lage på deres egen tid. Dette, sammen med at mange norditalienske byer hadde svært mye penger, førte til en oppjustering av menneskets ambisjoner. Ser man på kunst fra 1300-tallet og fra slutten av 1400-tallet i Nord-Italia, er forskjellen slående. Renessansen er epoken hvor vi får kjente kunstnere som Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael. I renessansen får vi også det som gjerne kalles striden mellom tro og viten. Den katolske kirken hadde i stor grad hatt monopol på sannheten om verden og naturen vi lever i. I løpet av 1500-tallet og starten av 1600-tallet utfordres kirken av vitenskapene. Mest kjent er kampen mellom et geosentrisk verdensbilde, der man tenker at jorden er sentrum av universet, og et heliosentrisk verdensbilde, der man tror at solen er i sentrum. Kirken støttet det førstnevnte synet, mens enkelte vitenskapsmenn, som nå baserte sin tro på observasjoner og utregninger istedenfor hva som stod i gamle bøker, kom frem til at kirkens bilde måtte være feil. Forskere som Giordano Bruno og Galileo Galilei ble henholdsvis drept og holdt fanget på grunn av de utfordrende meningene de hadde. Likevel, vitenskapen kunne kun bremses, ikke stoppes. Denne striden mellom tro og viten er noe som har preget europeisk historie helt frem til moderne tid, men det er i renessansen at den starter for alvor. På samme tid foregikk det også en kamp om hvorvidt Gud eller mennesket skulle være viktigst for menneskers oppfatning av virkeligheten. De som satte mennesket i sentrum kalles gjerne humanister. Disse holdt ikke først og fremst på med astronomi, men i stedet ofte med litteratur, historie, filosofi, og så videre. De ville også finne frem til kunnskap ved å gjøre egne undersøkelser, og erfaring skulle være viktigere enn hva autoriteter sa når man ville finne ut av hva som var sant. Det samme synet hadde man på tekster fra antikken. Istedenfor å lese ferdige, offisielt godkjente tolkninger av hva romere og grekere hadde ment, ville man nå begynne å lese kildetekstene selv, og gjøre seg opp sin egen mening om dem. Ad fontes – til kildene, var humanismens slagord. Vi ser her et klart brudd med middelalderen. I middelalderen hadde man i større grad satt Gud i sentrum, og man hadde stolt på autoriteter.	Norsk kultur	Litteratur	Tekstsvar
4,050	Hvordan var Danmark-Norge på slutten av 1600-tallet?	null	Mens barokken som epoke pågikk var Norge en del av Danmark-Norge. Kongen satt i København, og var fra og med 1661 eneveldig, noe som betyr at han satt med all makt. Til syvende og sist var kongen den som bestemte alt. Han ga lovene, utøvde makten, og var den øverste dommeren i riket – og det var ikke lov å kritisere ham. I protestantiske land som Danmark-Norge var kongen også formelt sett den øverste lederen for kirken. I katolske land var paven øverste kirkeleder, her til lands anerkjente man ikke paven i Roma. Kongen var den som stod på toppen, rett under Gud selv. Dette betød at prestene i Danmark-Norge formelt sett jobbet for myndighetene. De var altså ikke bare åndelige ledere, men også statsansatte, som måtte gjøre som myndighetene sa. For å forstå barokken her til lands er det også viktig å vite at samfunnet på denne tiden var svært religiøst. Gud var streng, det fantes en reell mulighet for å havne i Helvete etter døden, og Djevelen kunne uten at man visste om det være til stede i forkledning, for å prøve å friste en til å gjøre noe galt. Religionen spilte altså en større rolle i folks bevissthet enn hva som er vanlig i dag. Det var forventet at man møtte opp i kirken på søndager, og som vi har nevnt, skyldte man prester og øvrigheter respekt. I tillegg var folk overtroiske sett med moderne øyne. I løpet av en periode på litt over 70 år ble for eksempel over 300 mennesker dømt til døden for trolldom eller magi her til lands, og rundt 600 frikjent etter å ha blitt anklaget for det samme. I Norge regner man med at det bodde rundt 460 000 innbyggere, noe som betyr at det var langt mellom folk. Ekspertene regner med at det i hver tredje husstand fantes én person som i større eller mindre grad kunne lese. Når det gjelder litteratur- og bokliv var det på slutten av 1600-tallet streng sensur. Alle bøker som ble gitt ut måtte først leses og godkjennes av myndighetene. Fant man noe i dem som man ikke likte, ble bøkene heller ikke utgitt. Blant de litt høyere opp i samfunnet som likte å lese, var avskrifter populært. Dikt av kjente poeter som Dorothe Engelbretsdatter og mindre kjente diktere som Petter Dass, ble ofte kopiert for hånd, og sendt rundt blant venner og bekjente. Dass klarte for eksempel kun å få publisert ett eneste lite dikt mens han var i live, men vi vet at mange av diktene hans sirkulerte som håndskrifter rundt omkring i Nord-Norge, og også i andre deler av landet.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,051	Hva er retorikk?	null	Det finnes mange definisjoner på hva retorikk er, men en enkel og praktisk definisjon er at retorikk er kunsten å overtale eller overbevise, ved hjelp av språk, lyd eller bilder. Retorikk handler om overtalelse. All språkbruk er egentlig retorisk. Politikere bruker retorikk når de holder taler foran store folkemengder, redaktører bruker retorikk når de skriver lederartikler i avisene sine, og reklamebyråer benytter seg av retorikk når de lager kampanjer for å selge ulike produkter. Retorikk er også noe som brukes av folk flest i hverdagen. Vi bruker retorikk når vi prøver å overbevise kjæresten vår om at det er hans eller hennes tur til å ta oppvasken, og lærere tar i bruk retorikk når de benytter seg av språk eller audiovisuelle hjelpemidler på en bevisst måte, for å hjelpe folk til å forstå noe nytt. Så lenge vi bruker språk for å oppnå en eller annen effekt, benytter vi oss i bunn og grunn av retorikk. Retorikken oppstod som disiplin hos de gamle grekerne. I deler av den greske verden hadde man varianter av demokrati eller folkestyre, og på slike steder hadde man mye å vinne på å være god til å overtale. Demokratiet i Athen mellom 508 og 322 før vår tid er nok det mest skinnende eksempelet. Den første læreboken i retorikk ble skrevet av filosofen Aristoteles en gang på 300 tallet f.Kr., men det fantes omfattende kunnskap om talekunst blant grekerne lenge før denne boken ble skrevet. Senere tok romerne over. De overtok kunnskapen om talekunst som grekerne hadde hatt, og videreutviklet den. Kjente greske talekunstnere er Demostenes, Isokrates og Lysias. Kjente romerske retorikere er blant annet Cicero og Quintilian. Svært mange eksamensoppgaver i videregående skole ber deg bruke begreper fra retorikken for å analysere tekster, taler eller sammensatte tekster - altså tekst og bilde. Skal du svare godt på slike oppgaver, må du kjenne til og være i stand til å bruke de tre begrepene etos, patos og logos. Dette er tre appellformer, tre overtalelsesmidler, man kan benytte seg av når man vil argumentere for noe eller få frem et budskap. Etos; Å argumentere ved hjelp av etos er på en eller annen måte å argumentere ved hjelp av troverdighet. Jo større troverdighet du har, desto større tillit har gjerne mottakerne til budskapet du kommer med. Dette gjelder for politikere, for personer som forsvarer seg i retten, og for bedrifter som prøver å overbevise folk om å kjøpe et produkt. Patos; Å argumentere ved hjelp av appellformen patos vil si å spille på tilhørerne eller lesernes følelser. I en tilstand der man er følelsesmessig engasjert, kan ting som vanligvis ikke treffer oss noe særlig, plutselig virke både logisk, riktig og viktig. Som den greske retorikeren Aristoteles sier, bedømmer vi jo ikke tingene «... på samme måte når vi er tverre som når vi er glade, og ser ikke saken i samme lys når vi er vennlig stemt som når vi har motvilje mot noen.». Logos; Å argumentere ved hjelp av logos vil si å appellere til «sunn fornuft», til «saken selv», eller til «ren logikk». I setningen «Hvis noen angriper meg, bør jeg få forsvare meg», argumenteres det ved hjelp av logos. De fleste vil nemlig være enig i at det er rimelig å slå tilbake hvis man blir angrepet. Det ligger i saken selv, det er sunn fornuft. Mange vil nok synes at det er urettferdig å komme med en lov som gjør at vanlige folk må betale mer skatt, mens samfunnets rikeste får skattelette. Det virker ikke riktig eller logisk at det skal være slik. En politiker som påpeker dette appellerer både ved hjelp av patos og logos samtidig: patos fordi opplevd urettferdighet vekker følelser, og logos fordi det virker ufornuftig å ta fra de som har lite, og gi til dem som har mye.	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,052	Hva er kairos?	null	Det greske ordet kairos betyr noe slikt som «den retoriske situasjonen» eller «anledningen», «øyeblikket», eller the moment på engelsk. I retorikken tenker man ikke at en tale er god eller dårlig i seg selv. Den er god eller dårlig ut fra en bestemt situasjon. Man må se an situasjonen når man bestemmer seg for hva man vil si. Hva snakkes det om? Hva gjelder saken? Hvem skal det snakkes til? Hvem er det som snakker? Når og hvor skal det snakkes? Under hvilke omstendigheter? Hvordan er stemningen eller atmosfæren på det tidspunktet en tale holdes eller en tekst gis ut? Hva har dominert mediabildet den siste tiden før en tale holdes eller en tekst gis ut? Har det skjedd ting i det siste som påvirker hva man kan og ikke kan si? Slike spørsmål er det vanligvis helt nødvendig å ta hensyn til både når man prøver å analysere en tale eller en retorisk tekst, og hvis man skal holde en tale selv. Situasjonen påvirker nemlig hva som kan eller bør sies, så vel som vel som måten det er lurt å si det på. Den 1. oktober 2014 holdt Satya Nadella, sjefen i Microsoft, et foredrag på et møte for over 7500 kvinner i IT-bransjen. Der rådet han kvinner som var redde for å be om lønnsforhøyelse på jobben sin til ikke å be om det, men heller stole på at systemet ville gi dem riktig lønn etter hvert. Ifølge ham ville dette gi «god karma». For noen tiår siden hadde det kanskje vært mulig å si noe slikt, men i 2014 kom reaksjonene ganske raskt. Utsagnet fikk med én gang en masse negative reaksjoner på sosiale medier, for mange mennesker følte det var uakseptabelt at kvinner og menn får ulike råd i arbeidslivet. Det er mulig at Nadella ble misforstått, men skaden skjedde likevel. Han hadde feilbedømt den retoriske situasjonen, kairos. Problemet var ikke bare hvem som var publikum og tidspunktet ordene ble sagt på. Også hvem som sa dem hadde betydning. Nadella er mann, og hadde visstnok selv en årslønn på rundt 600 millioner kroner, der han satt og ba kvinner være tålmodige. Hadde det vært en kvinne som satt der i hans sted, hadde nok reaksjonene likevel kommet, men Nadellas kjønn så vel som hans høye inntekt er i høyeste grad faktorer som påvirket situasjonen, og dermed mottagelsen ordene hans fikk. Dagen etterpå måtte Microsoft-sjefen gå ut og si at han hadde tatt feil, og at kvinner burde be om lønnsforhøyelse. Hvem som snakket, hvem som var publikum på og tidspunktet ordene ble sagt på hadde her noe så si for hvordan budskapet ble mottatt. Til sammen utgjorde disse faktorene talens kairos, dens retoriske situasjon. Når kosttilskuddsprodusenten Vitaepro reklamerte for produktet sitt ved hjelp av bokseren Cecilia Brækhus, så var en viktig del av reklamekampanjens Kairos det at Brækhus til da var ubeseiret i karrieren sin, og at hun er en vinner, med enorm suksess. En annen faktor er selve idretten hun driver med. Hun er en bokser, noe som vil si at hun både er raskt, sterk og utholdende. Dette jo egenskaper publikum som tar kosttilskudd gjerne ønsker seg. Å bruke en sjakkspiller, eller en som er god i curling kunne nok også ha fungert, men kanskje ikke like bra. Kairos er noe som hele tiden er i forandring. Dersom Brækhus plutselig hadde tapt tre kamper på rad, eller hvis hun plutselig hadde blitt innblandet i en dopingskandale eller noe lignende, ville Vitaepro sannsynligvis raskt ha funnet en ny frontfigur å bruke i reklamene sine.	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,053	Hva er aptum?	null	Alle taler, reklamer og lignende forholder seg som vi har sett til en bestemt situasjon. Aptum handler om hva som passer til denne situasjonen. Det finnes alltid visse normer og forventninger til hvordan man bør opptre og uttrykke seg i ulike situasjoner. Vil vi ha folk med oss, og unngå negative reaksjoner, må vi snakke og skrive på en måte som oppleves som passende. Aptum betyr nettopp «passende» eller «det som passer». Når man skal finne den rette måten å uttrykke seg på, må man ta hensyn til flere ting. For det første må stilen tilpasses en selv. Er du ung, kan du for eksempel uttrykke deg med andre ord enn hvis du er gammel. Unge mennesker som snakker som gamlinger, eller eldre folk som bruker ungdomssjargong kan raskt bli oppfattet som uekte, litt merkelige og kanskje til og med ufrivillig komiske. For det andre må ordene tilpasses publikum, altså hvem som er mottakerne. Snakker du til en forsamling av eldre mennesker, vil en saklig objektiv og seriøs stil kanskje passe bedre enn det å være veldig uformell. Snakker man til ungdomsskoleelever, kan derimot det å bruke et overdrevent saklig og seriøst språk gjøre at folk følger dårligere med. Mottakernes kjønn, alder, verdier og politiske ståsted vil være ting det er lurt å ha i bakholdet når man skal velge sine ord og gjøre en tekst eller tale passende. Emnet - altså hva det snakkes om - påvirker også hva som er passende eller ikke. Hvor formell eller uformell man skal være i en tale eller en reklame, avhenger ikke bare av publikumet, men også av hva det snakkes om. Det forventes for eksempel at en reklame for et begravelsesbyrå skal ha en respektfull og ærbødig tone. Å reklamere med at prisene er «dødsbillige» ville nok ha blitt dårlig mottatt av mange. Også tilbudskampanjer av typen «elleville dager» er upassende for et begravelsesbyrå, mens dette er vanlig og passende for butikker i et kjøpesenter. Et begravelsesbyrå forventes å opptre verdig. For dem som selger sydenreiser til unge, festglade mennesker, kan derimot det å reklamere med uttrykk som «syke priser» være langt mer passende - og slik sett også mer effektivt. Det finnes også en rekke andre omstendigheter som må tas hensyn til når man velger uttrykksmåte. Romstørrelse og akustikk hvis du skal holde en tale, antall ord du har til rådighet hvis du skriver, hvor formell og uformell selve sammenhengen er, hva folk generelt er opptatt av på tidspunktet talen skal holdes - alt dette og mer til kan påvirke hva som vil være den «riktige» måten å snakke eller skrive på i en gitt situasjon. Til slutt bør det nevnes at også de ulike delene av en tale eller en tekst også bør passe med hverandre. Hvis en reklameplakat som spiller på humor har et morsomt bilde, passer det at også teksten er lettbent og uformell. I en anti-røykekampanje som opplyser om hvor mange som dør av lungekreft hvert år derimot, bør bildet ikke være morsomt, men «matche» tekstens seriøsitetsnivå. Noen ganger kan man i reklamer se at teksten og bilde ikke passer sammen, men at de i stedet krasjer. I slike tilfeller er hensikten ofte å skaffe oppmerksomhet, og å få mottakeren til å undre seg, eller bli tankefull. Enten man selv lager en presentasjon eller analyserer en retorisk tekst, bør man alltid undersøke hvordan normer og forventninger til «hva som er passende» påvirker valg av stil, oppbygning og måte å kommunisere på.	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,054	Hva kalles landområdet samene bor i?	null	Samene er anerkjent som urfolk i Norge. Tradisjonelt har de bodd i det landområdet som kalles sápmi, et område som dekker deler av Nord- og Midt-Norge, Sverige, Finland og den russiske Kolahalvøya. Man kan si at samene er et folk som er spredt over flere land, og de snakker flere ulike språk, forskjellige varianter av samisk, som alle er i slekt med hverandre.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,055	Hva gikk fornorskningspolitikken ovenfor samene ut på?	null	Fornorskingspolitikken Fra midten av 1800-tallet, og frem til 1960-tallet, førte man enkelt sagt en fornorskingspolitikk overfor samene her til lands. Målet var assimilering, altså det å gjøre samene mest mulig norske. Bare ved å erstatte samisk språk og kultur med norsk språk og kultur kunne man hjelpe dem og heve dem opp til et høyere nivå, mente mange. Derfor førte man en samepolitikk som hadde som mål å gjennomføre et språkskifte, fra samisk til norsk. I forbindelse med dette var særlig skolen et viktig redskap. I 1814 hadde Norge blitt fritt fra Danmark, og fått sin egen grunnlov. Holdningen til samenes språk og kultur hadde til å begynne med vært ganske åpen. Tanken fra romantikken om at alle folk burde ha rett til å bruke sitt eget morsmål, var populær blant mange nordmenn høyt oppe i det norske systemet. Enkelte nordmenn i viktige posisjoner hadde ment at samene hadde like stor rett til å bruke sitt eget morsmål som vi nordmenn hadde til å bruke vårt. Det hadde også blitt foreslått tidlig på 1800-tallet at bøker til bruk i skolen og kirken burde være tilgjengelige på samisk. Midt på 1800-tallet forandret imidlertid statens holdninger seg. I 1848 ba Stortinget Regjeringen om å undersøke om det var mulig å undervise samene for å opplyse dem – særlig de samene som bodde i sjødistriktene. I 1851 opprettet Stortinget så en egen budsjettpost, «Finnefondet», som varte til begynnelsen av 1920-tallet. Her ble det hvert år satt av penger til å fremme norskundervisning og opplyse samene. Pengene i Finnefondet kom de neste 70 årene til å bli brukt til ting som lærerutdanning, lønnstillegg til lærere som kunne dokumentere fremgang i norskundervisningen, lærerboliger, bygging av norske internatskoler, premier til elever som viste fremgang i norsk, og mye annet. Mange regner opprettelsen av Finnefondet i 1851 som selve starten på fornorskingspolitikken. I starten var fornorskingspolitikken motivert av et ønske om å opplyse samene, og av tanker i tiden om hvor god den norske kulturen var. Det å gjøre samene norske viste seg imidlertid å være vanskeligere enn antatt, og prosjektet hadde liten effekt de første tiårene. 1870-1898 – strengere tiltak. På slutten av 1860-tallet, begynte norske myndigheter å gå mer helhjertet inn i fornorskingsprosjektet. På denne tiden ble nemlig også sikkerhetspolitikk et viktig argument for å drive med fornorsking. I Øst-Finnmark hadde man de siste tiårene hatt en stor innvandring av kvener fra Finland. Kvenene er et folkeslag som hadde vandret inn i Norge allerede fra 1500-tallet av, men fra og med midten av 1800-tallet hadde de begynt å komme i større mengder enn tidligere. I 1875 var 25% av befolkningen i Finnmark kvener. Mange var redde for at det skulle bli for mange kvener på den norske siden av grensen mot Finland, siden kvenene snakket finsk og hadde en finsk kultur. Dette, mente man, kunne true rikets sikkerhet. For eksempel kunne det øke sjansene for en finsk invasjon nord-øst i Norge, eller gjøre en Finnefondet 1851 eventuell finsk invasjon vanskeligere å stoppe. Det beste var om de som bodde på den norske siden av grensen følte seg norske, og var lojale mot Norge. I 1868 vedtok derfor Stortinget at pengene i «Finnefondet», også skulle brukes på fornorskingstiltak rettet mot kvenene. Med dette ble både «Finnefondet» og fornorskingsprosjektet generelt, mye viktigere enn det hadde vært. Nå handlet det ikke lenger bare om å opplyse samefolket. Det handlet om rikets sikkerhet. Mer og mer penger kom derfor til å bli satt av til Finnefondet i tiårene som fulgte. Kvenene skulle altså gjøres norske på grunn av rikets sikkerhet. Når det gjaldt samene var derimot opplysningsarbeidet fortsatt det viktigste, det å lære dem norsk kultur for å «heve dem opp på et høyere nivå». Mange nordmenn mente at samene som folk representerte et lavere utviklingstrinn. Prosten Andreas Gjølme i Varanger, sa for eksempel dette i 1886: «Lappefolket er et barnefolk i mer enn én henseende. Som folk står de på barnets umiddelbare, naive, uutviklede standpunkt, og det er fornorskingens formål, å bringe dem fram til manns modenhet som folk – om dette da er mulig. Dette er et stort og varig mål å arbeide for.» Slike uttalelser var relativt vanlige i samtiden. Johan Sverdrup, som ble statsminister i Norge i 1884, sa for eksempel på 1860-tallet, at samenes eneste redning var å bli «absorbert inn i den norske nasjonen». Det neste skrittet mot en hardere fornorskingspolitikk kom i 1880. Da fikk vi en ny skoleinstruks for lærere i de såkalte overgangsdistriktene, områder som etter hvert kom til å omfatte mesteparten av Nord-Troms og Finnmark. I 1880-instruksen stod det at alle samiske og kvenske barn skulle lære å «snakke, lese og skrive norsk». Lærere som ikke kunne vise til gode resultater i dette «språkbytte-arbeidet», kunne gå glipp av så mye som 20-30% av den potensielle årslønnen sin. Alle små avsnitt eller setninger som tidligere hadde stått om at barna også skulle lære morsmålet sitt, ble nå strøket. I 1898, atten år etter 1880-innstruksen kom det enda en skoleinstruks – Wexelsenplakaten, oppkalt etter Vilhelm Andreas Wexelsen, som på den tiden var kirkeminister – det som kommer nærmest en kunnskapsminister i våre dager. Denne instruksen gikk lenger enn den fra 1880. Nå stod det ikke bare at barna skulle lære norsk. Det stod også klart og tydelig at undervisningsspråket i skolen var norsk, og at samisk og kvensk kun var tillat som hjelpespråk. Selv på steder der nesten ingen av elevene forstod norsk, var det norsk man skulle bruke i undervisningen, med mindre det var «uomgjængelig fornødent», altså absolutt nødvendig. Lærerne ble også oppfordret til heller ikke å kommunisere med elver på samisk eller kvensk utenfor undervisningen, med mindre det var helt nødvendig. Med Wexelsen-plakaten hadde den harde fornorskingslinjen i skolen begynt for alvor, og det som stod i den kom i praksis til å gjelde helt frem til 1963. Starten av 1900-tallet: enda flere tiltak. Frykten for at det store antallet kvener Nord-Øst i Norge gjorde oss sårbare for et finsk militært angrep fortsatte å være stor på begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg rådet det også en stor norskhetsbegeistring i landet før og rundt unionsoppløsningen i 1905. Som en følge av dette satte myndighetene av stadig mer penger til Finnefondet, og til fornorskingsarbeid fra 1900 og fremover. På 1800-tallet var det de lokale myndighetene som hadde hatt ansvaret for å gjennomføre ulike fornorskingstiltak. På starten av 1900-tallet begynte staten i større grad å ta kontroll selv. I 1902 opprettet staten Finnmark skoledirektørembete. Dette var en stilling som ble skapt for å «styrke skolen og forsvarsarbeidet», og én person fikk nå det overordnede ansvaret for fornorskingsarbeidet i hele regionen. Den første som ble ansatt som skoledirektør i Finnmark het Bernt Thomassen. Han var kjent som en hard fornorskingsaktivist, og skal ha blitt valgt til jobben nettopp på grunn av sitt rykte. Fra og med starten av 1900-tallet begynte man også med å bygge internatskoler i Nord-Norge. De første ble bygget i Sør-Varanger, ved grensen til det som på den tiden var Finland, men som nå er Russland, og i Kautokeino. Det å bygge «kirker og gode norske skoler» langs grensen skulle ifølge kirkeminister Wexelsen, som vi tidligere har nevnt, «danne et festningsverk som var uinntagelig». Ved å bygge norske kirker og internatskoler nær grensen kunne man markere tydelig overfor nabolandene at områdene var norske, uten å provosere militært. Men internatskolene var ikke bare et strategisk grep for å sikre landets grenser. De viste seg også å være et effektivt middel i fornorskingsarbeidet. Før internatskolene kom, hadde samiske skolebarn ofte hatt høyt fravær, fordi folk bodde på svært forskjellige steder og skoleveien ofte var lang. På grunn av dette hadde undervisningen vært lite effektiv. Med internatskoler, hvor samiske elever bodde på skolen i lengre perioder, gikk fraværet ned. Elevene kunne nå bli pålagt å gjøre lekser, og undervisningen ble mer effektiv. Skolen fikk større kontroll over barna, og lærerne kunne snakke norsk med elevene også på fritiden deres. Det ble bygget internatskoler i Finnmark fra begynnelsen av 1900-tallet og helt frem til starten av 2. verdenskrig. En siste ting som skjedde på starten av 1900-tallet, som er verdt å nevne her, er at det kom et reglement i 1902 som sa at bare de som kunne «snakke, lese og skrive det norske språket», og som benyttet norsk «til daglig bruk», hadde lov til å skaffe seg jord i Finnmark. Man kunne tenke seg at også dette ville fungere som motivasjon for samene til å lære seg norsk og «bli norske», men ifølge førsteamanuensis ved Høgskolen i Finnmark, Odd Mathis Hætta, fikk ikke dette reglementet så alvorlige konsekvenser for samene. Dette var delvis fordi reglementet ikke var så godt kjent, og delvis fordi myndighetene fra tid til annen så bort fra det. En regel om at eiendommer i Finnmark skulle gis norske navn ble imidlertid fulgt, og dette førte til at mange samiske stedsnavn etter hvert ble norske. 1905-1945: fornorskingspolitikken fortsetter. Fornorskingspolitikken, som hadde fått sitt ordentlige gjennombrudd på slutten av 1800-tallet og blitt strammet til på starten av 1900-tallet, ble enkelt sagt videreført i tiårene som fulgte, frem mot 2. verdenskrig. Et forslag på 1920-tallet om å gi samisk språk en større plass i skolen ble slått ned. Fornorskingslinjen bestod, og nedlatende holdninger til samer og deres kultur fortsatte å være utbredt blant flere nordmenn i viktige posisjoner. Christen Brygfjeld, som var skoledirektør i Finnmark fra 1922– 33, og hadde ansvar for å følge opp fornorskingen i dette fylket, sa for eksempel dette om samene: «Lappene har hverken hatt evne eller vilje til å bruke sitt språk som skriftspråk. (...) Det har alltid vært skjebnens tilmålte del for et lite, veikt naturfolk, at det aldri har kunnet stå seg mot det sterkere kulturfolk som det lever iblant. (...) De få individer som er igjen av den opprinnelige lappiske folkestamme er nå så degenerert at det er lite håp om noen forandring til det bedre for dem. De er håpløse og hører til Finnmarks mest tilbakesatte og usleste befolkning og skaffer den største kontigent herfra til våre sinnssykeasyler og åndssvakeskoler.» Man skal selvsagt være forsiktig med å la ett sitat som dette stå alene som et bevis på hva folk i Norge tenkte om samer over en periode på flere tiår. Å snakke om naturfolk og kulturfolk, om raser og folks utviklingstrinn, og så videre, var relativt vanlig blant mange på 1920- og -30-talllet. Kommentarer som i vår tid ser ut som hatefulle ytringer, kan i samtiden ha blitt oppfattet langt mildere. Dessuten er det langt fra sikkert at Brygfjelds holdninger er representative for alle nordmenn som var i kontakt med samer i 1900-tallets første halvdel. At samer ofte ble sett ned på og behandlet som mindreverdige kan det likevel være liten tvil om. Synet på samer blant mange nordmenn i perioden 1890-1940 var ifølge regjeringen.no preget av et ønske om å studere «primitive folkeslag». Målinger av folks skaller ble for eksempel foretatt for å finne ut av både folks rase og intelligens, og det kom frem holdninger til samer og samekulturen som, sett med dagens øyne, var både nedlatende og til dels krenkende. 1945-1989 – slutt på fornorskingspolitikken Etter 2. verdenskrig fikk man etter hvert et økt fokus i Norge på samenes verdi som mennesker, og ikke minst på hvilke rettigheter samene hadde. FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 og andre tanker i tiden, gjorde at manges holdninger til samene nå begynte å endre seg. Samene selv hadde også organisert seg i varierende grad siden starten av 1900-tallet for å yte motstand mot fornorskingspolitikken. I løpet av de neste 40 årene sluttet man gradvis med den bevisste fornorskingspolitikken, selv om det nok tok tid mange steder før man i praksis merket denne holdningsendringen. Rundt omkring på lokale steder levde nok fornorskingens «ånd» enda en stund, selv etter at myndighetene hadde oppgitt prosjektet. En ny skolelov i 1959 åpnet for at samisk igjen kunne brukes i undervisning, men ingen skoler benyttet seg av tilbudet før på slutten av 1960-tallet. Norsk fortsatte også å være hovedspråket i undervisningen over alt frem til midten av 1980-talllet. Samisk var et andrespråk i skolen, hvis det overhodet ble undervist i. Norsk var hovedspråket. Først i 1985 ble det mulig å bruke samisk som selve opplæringsspråket i skolen, og ikke bare som et andrespråk. 1970-tallet var et tiår da mange engasjerte seg politisk. Det førte med seg større bevissthet om samers rettigheter blant samene selv, og flere og flere nordmenn fikk sympati med samenes sak. Dette fortsatte inn på 1980-tallet, og mot slutten av 1980- tallet skjedde flere viktige ting. I 1987 ble sameloven vedtatt. Denne har som mål å legge til rette for at samene kan «sikre sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Året etter, i 1988, ble Grunnloven oppdatert med en egen paragraf som sier at norske myndigheter nettopp skal legge til rette for at samene kan sikre språket, kulturen og samfunnslivet sitt. I 1989 ble så sametinget opprettet, et folkevalgt organ som skal sikre det samiske folkets representasjon og medvirkning.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,056	Hvilket år gjorde Norge seg frigjort fra Danmark og Sverige?	null	Norge frigjorde seg fra Danmark 17.mai i 1814, og fikk unionsoppløsning med Servige 26.oktober i 1905.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,057	Hvor stort er landarealet i Norge?	null	364260 kvadratkilometer som gjør det til Europas 6. største.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,058	Hvor mange norske fotballspillere spiller i Premier League?	null	Fem, Martin Ødegaard, Erling Braut Haaland, Kristoffer Ajer og Oscar Bobb.	Norsk kultur	Sport	Tekstsvar
4,059	Hva var navnene til de som var med i aktivistgruppen som deltok i tunngtvannsaksjonen under andre verdenskrig?	null	I tillegg til lederene Joachim Rønneberg, Einar Skinnarland, Jens-Anton Poulsson og Knut Haukelid var følgende med på aksjonene: Knut Magne Haugland, Claus Helberg, Arne Kjelstrup, Kasper Idland, Fredrik Kayser, Hans Storhaug og Birger Strømsheim. Rolf Sørlie og Knut Lier-Hansen var med under aksjonen mot fergen. Leif Tronstad og Jomar Brun var med på å organisere aksjonen fra London. De fikk alle heidersmedaljer som både Norge, Storbritannia, USA og Frankrike hadde å tilby for slik innsats. Rønneberg, Poulsson, Haugland og Haukelid ble alle hedret med den høyeste norske ordenen, Krigskorset med sverd. Alle fikk ògså St. Olavsmedaljen med eikegren, Deltakermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, den britiske hederen Distinguished Service Order, den franske Æreslegionen og den amerikanske Medal of Freedom med sølvpalme.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,060	Når var Kontiki-ekspidisjonen, hva var formålet og hvem seilte?	null	Kon-Tiki-ekspedisjonen var en forskningsekspedisjon som den norske etnografen Thor Heyerdahl startet 28. april 1947 fra Callao i Peru. Reisen foregikk med en seilførende balsaflåte som fikk navnet Kon-Tiki (etter en inka-solgud). Flåten ble bygd som en nøyaktig kopi av inkaenes balsaflåter. Heyerdahl hadde en hypotese om at det måtte ha foregått en kulturoverføring fra Sør-Amerika til Polynesia før Columbus' tid. Hensikten med ferden var å vise at urbefolkningen i søramerika kunne nådd Polynesia med sine flåter, noe man tidligere hadde ment var umulig. Med seg på ekspedisjonen hadde Heyerdahl fem andre: Herman Watzinger, Knut Magne Haugland, Torstein Raaby, Erik Hesselberg og den svenske etnografen Bengt Emmerik Danielsson. Kon-Tiki drev med vind og strøm over Stillehavet. Underveis ble det drevet forskjellige undersøkelser, og etter en reise på 8000 kilometer strandet flåten 7. august på Raroiarevet, Tuamotu. Herfra ble flåten brakt til Tahiti, og senere til Oslo (Kon-Tiki Museet).	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,061	Hvor mange medaljer har Jakob Ingrebrigtsen?	null	Jakob Ingebrigtsen har totalt 45 medaljer i en alder av 23 år: OL: 1 gull VM: 4 gull, 2 sølv VM innendørs: 1 sølv EM: 13 gull EM innendørs: 6 gull Junior-VM: 1 sølv, 1 bronse Junior-EM: 6 gull Norgesmesterskap utendørs: 8 gull	Norsk kultur	Sport	Tekstsvar
4,062	Hvem er Kari Traa?	null	Kari Traa er en norsk tidligere freestyle-utøver i verdenseliten, og er gründer innen tekstil og mote. Kari Traa er født på Voss. Hun har markert seg som en av de beste freestyle-utøverne i skihistorien, med tre OL-medaljer. Hun vant verdensmesterskapet fire ganger og fikk 36 førsteplasser i verdenscupen. Traa ble norgesmester ni ganger og fikk kongepokalen i norgesmesterskapet på Voss i 2006, samme året som hun avsluttet skikarrieren. Olympiske leker og verdensmesterskap Kari Traa ble olympisk mester i kulekjøring i Salt Lake City i 2002, og hun tok OL-sølv i 2006 i Torino og OL-bronse i 1998 i Nagano. Hun var OL-deltaker også i 1992, i Albertville. Hun ble verdensmester i ordinær kulekjøring og i parallellkjøring i 2001 og 2003, og tok VM-sølv i begge øvelsene i 1999 og i parallellkjøring i 2005. Verdenscup og norgesmesterskap Traa vant verdenscupen i freestyle sammenlagt i sesongene 2002, 2003 og 2004, i ordinær kulekjøring i 2001 og 2002, og i parallellkjøring i 1998 og 2000. Totalt tok hun 36 rennseire. Traa vant ni gullmedaljer i norgesmesterskapet i perioden 1995 til 2006.	Norsk kultur	Sport	Tekstsvar
4,063	Hvem er den gjelende verdensrekordholderen i 2000 meter i friidrett?	null	Jakob Ingebrigtsen med tiden 4 minutter og 43,13 sekunder som ble løpt inn 8. september 2023.	Norsk kultur	Sport	Tekstsvar
4,064	Hvem er den gjelende verdensrekordholderen i 400 meter hekk?	null	Karsten Warholm med tiden 45,94 sekunder, den ble satt i Tokyo i 2021.	Norsk kultur	Sport	Tekstsvar
4,065	Hvilke norske utøvere har satt verdensrekord i friidrett?	null	Verdensrekorder i friidrett satt av norske utøvere; År Navn Øvelse Resultat 1922 Charles Hoff Stav 4,12 1923 Charles Hoff Stav 4,15 1923 Charles Hoff Stav 4,21 1925 Charles Hoff Stav 4,23 1925 Charles Hoff Stav 4,25 1952 Sverre Strandli Slegge 61,25 1953 Sverre Strandli Slegge 62,36 1953 Audun Boysen 1000 m 2.20,4 1954 Audun Boysen 1000 m 2.19,5 1955 Audun Boysen 1000 m 2.19,0 1956 Egil Danielsen Spyd 85,71 1964 Terje Pedersen Spyd 87,12 1964 Terje Pedersen Spyd 91,72 1975 Grete Waitz 3000 m 8.46,6 1976 Grete Waitz 3000 m 8.45,4 1978 Grete Waitz* Maraton 2.32.29 1979 Grete Waitz* Maraton 2.27.32 1980 Grete Waitz* Maraton 2.25.41 1983 Grete Waitz* Maraton 2.25.28 1984 Ingrid Kristiansen 5000 m 14.58,89 1985 Ingrid Kristiansen 10 000 m 30.59,42 1985 Ingrid Kristiansen* Maraton 2.21.06 1986 Ingrid Kristiansen 5000 m 14.37,33 1986 Ingrid Kristiansen 10 000 m 30.13,74 2000 Trine Hattestad Spyd 68,22 2000 Trine Hattestad Spyd 69,48 2021 Karsten Warholm 400 m hekk 46,70 2021 Karsten Warholm 400 m hekk 45,94 * Maraton ble ikke offisiell rekordøvelse før i 2004.	Norsk kultur	Sport	Tekstsvar
4,066	Inneholder Frihetsgudinnen norsk kobber?	null	Ja, i 1986 forbindelse med 100-årsmarkeringen av statuen ble det foretatt en restaurering, og et av spørsmålene som dukket opp var hvordan statuen hadde klart å holde seg så fin gjennom alle årene med forurensing. På bakgrunn av dette spørsmålet ble det gjort en analyse av kobberet, som stadfestet at kobberet kom fra Norge. Viksnes Kobberverk på Karmøy leverte over en fjerdedel av norsk kobber rundt 1900-tallet, og de leverte også kobberet som ble brukt til å lage Frihetsgudinnen. Årsaken til at kobberet ble hentet fra Karmøy var at den var av slik beskaffenhet at den ble betalt med 10 prosent mer på verdensmarkedet fordi den hadde så god ledningsevne. Det betydde også at kobberet var rent og lett å bearbeide. I 1986, da det ble kjent at kobberet var fra Norge, ble det slått stort opp i New York Times og andre medier i USA. I Norge var statuen avbildet i Aftenpostens helgebilag A-magasinet. Der var hun tegnet med en ørering der det sto "Made In Norway" på.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,067	Hva var Oslo-avtalen?	null	Oslo-avtalen, eller Oslo-avtalene er to avtaler mellom Israel og PLO (Den palestinske frigjøringsorganisasjonen) som ble inngått i 1993 (Oslo 1) og i 1995 (Oslo 2). Avtalene ble inngått etter de hemmelige forhandlingene i den såkalte Oslo-kanalen eller Oslo-prosessen i 1993. Siktemålet var å finne en løsning på Palestina-spørsmålet gjennom en senere fredsavtale. Som følge av en stadig mer tilspisset situasjon mellom Israel og de palestinske myndighetene utover på 1990-tallet, og enda mer på 2000-tallet, ble Oslo-avtalene i praksis satt til side, først og fremst av Israel. Oslo-avtalen var den første politiske avtale mellom de to hovedmotstanderne i Midtøsten-konflikten, og innebar først og fremst gjensidig anerkjennelse: Israel anerkjente PLO som palestinernes rettmessige representant, og PLO anerkjente staten Israels rett til å eksistere. Avtalen la et politisk grunnlag for begrenset palestinsk selvstyre, med delvis israelsk tilbaketrekking fra okkuperte palestinske områder på Gaza og Vestbredden. Oslo-avtalen la opp til en totrinns fredsprosess. I en overgangsperiode på fem år skulle en serie tiltak, herunder delavtaler, komme på plass som ledd i å bygge tillit og samarbeid. Denne perioden skulle innledes ved Israels tilbaketrekking fra Gaza og Jeriko. Deretter skulle det forhandles om en fredsavtale med løsning av de vanskelige, såkalte sluttstatusspørsmålene som ble utelatt i Oslo-prosessen, herunder spørsmålet om Jerusalems status og de palestinske flyktningenes framtid. Det mest krevende spørsmålet, opprettelsen av en selvstendig palestinsk statsdannelse, inngår ikke eksplisitt i avtalen, men var fra palestinsk side en implisitt forventning til den videre prosessen. Avtaleinngåelsen ble regnet som et viktig gjennombrudd i den langvarige og vanskelige fredsprosessen i Midtøsten. Den brakte de to sentrale partene sammen i forpliktende samarbeid, og endret dagsorden i Palestina-konflikten – fra en politisk og militær strid om kontrollen over hele det historiske Palestina til en politisk og administrativ faktisk deling. Oslo-avtalen innebar at PLO oppga kravet over det gamle mandatområdet Palestina, og avfant seg med en ikke endelige definert framtidig statsdannelse i to atskilte deler av territoriet: Gaza og (deler av) Vestbredden. Mens Oslo-avtalen ble hilst velkommen i Vesten, ble den kritisert fra enkelte israelske og palestinske hold for å være for ettergivende overfor den andre part. Oslo-avtalene ble til mens Israels arbeiderparti satt ved makten, hvoretter de i realiteten ble lagt til side etter at Likud vant valget i 1996, og fredsprosessen langt på vei stanset opp. Oslo-prosessen og -avtalene har i ettertid vært gjenstand for utstrakt akademisk og politisk debatt. På tross av at rammene avtalene la opp til aldri ble etterlevd og sluttforhandlingene ikke gjennomført, endret den mye av den politiske realiteten i området: Først og fremst ved at de palestinske selvstyremyndighetene (ofte omtalt med forkortelsen PA) ble etablert og PLOs formann Yasir Arafat vendte tilbake til Palestina. Derimot førte ikke prosessen til en selvstendig palestinsk stat, som hele tiden har vært palestinernes mål og krav.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,068	Hva vil det si å "gå på veggen"?	null	Det er et uttrykk som skal beskrive at man ikke har mer energi igjen eller er blitt utbrent.	Ord og uttrykk	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,069	Hvilket år okkuperte Tyskland Norge?	null	9. april 1940 okkuperte tyskerne Norge. Under okkupasjonen ble Norge styrt av den tyske nazisten Josef Terboven, som fikk tittelen rikskommissær og kunne støtte seg på et tysk undertrykkelsesapparat med Gestapo i spissen. Andre tyske nazistiske organisasjoner som var representert i Norge, var Abwehr, Sipo og SD og Wehrmacht. Alle norske politiske partier ble forbudt bortsett fra Nasjonal Samling, ledet av Vidkun Quisling. Det ble innført streng sensur, og motstandere av regimet ble forfulgt.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,070	Hvilke TV-programmer inngår i "gullrekka"?	null	Gullrekka er en betegnelse på den sentrale delen av NRK1s programflate på fredagskveldene. Den består av tre elementer som til sammen har dekket tiden fra cirka 20.00 til 22.10: Et familieunderholdningsprogram, som oftest Beat for beat Satireprogrammet Nytt på nytt Et talkshow, 1998–2007 Først og sist, 2007–2009 Grosvold, 2009-2018 Skavlan og fra 2018 Lindmo. Før og etter Gullrekka har NRK også faste programmer, henholdsvis Norge rundt og en kriminal- eller spenningsserie. Gullrekka ble etablert helt på slutten av 1990-årene, selve betegnelsen ble tatt i bruk i media fra 2003. Programflaten er et eksempel på hvordan NRK møter konkurransen fra blant annet TV 2 ved å la etablerte underholdningskonsepter holde på over lang tid. Programmene har vært blant de mest sette på NRK, og særlig Nytt på nytt har i lange perioder ligget på over 1 million seere.	Norsk kultur	Underholdning	Tekstsvar
4,071	Hvem var Bruntland?	null	[Gro Harlem Brundtland var Norges første kvinnelige statsminister og ledet tre ulike Arbeiderparti-regjeringer mellom 1981 og 1996. Brundtland har gitt politikken en miljø- og kvinneprofil som også har gjort seg gjeldende internasjonalt. Brundtland var den første kvinnelige leder av Arbeiderpartiet og leder av det som ble kalt verdens første kvinneregjering i 1986. Hun sto i spissen for en modernisering av Arbeiderpartiet og en markedsretting av den sosialdemokratiske styringsmodellen. Brundtland ledet også arbeidet med å gjøre Norge til en del av EUs indre marked – gjennom EØS-avtalen – og hun ledet forhandlingene med EU om medlemskapsavtalen som ble stemt ned i folkeavstemningen i 1994.]	Norsk kultur	Politikk	Tekstsvar
4,072	Hva vil det si "å bo helt i gokk"?	null	Utrykket beskriver å bo langt ute i disktriktet eller vekk fra folk og fe.	Ord og uttrykk	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,073	Hva betyr utrykket "dibs"?	null	Dibs betyr at man resrverer seg selv for å være første mann eller ha førsteretten til noe. For eksempel hvis det er en vennegjeng som skal kjøre bil, vil den av vennene som sier "dibs for å sitte i foran!" reserve plassen over de andre for å sitte foran.	Ord og uttrykk	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,074	Hva betyr utrykket "klink"?	null	Hvis noe er klink er det bra eller helt sikkert, for eksmpel: "avtalen vi skrev under var klinkende klar".	Ord og uttrykk	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,075	Hva betyr utrykket "bøst"?	null	Slang for tøffe klær, kommer fra det tyske ordet böse som betyr 'ond, slem, sint'.	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,076	Hva betyr utrykket "klæb"?	null	Utrykket betyr klønete.	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,077	Hva vil det si å være raus?	null	Kommer av av norrønt hraustr som betyr 'modig og dyktig'.	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,078	Hva vil det si å være "strigla"?	null	Å være striglet eller stringla betyr å kjemme eller rengjøre svette og smuss fra hest. Utrykket brukes også for å beskrive noe som er velstelt eller fremstår ryddig.	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,079	Hva vil det si å være "sigen"?	null	Hvis man er sigen er man trett, sliten eller tung i kroppen.	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,080	Hva vil det si å være "høvelig"?	null	Betyr passende eller passelig, sitater som har brukt følgende i tekst; i gården var intet høveligt emne (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 121) dette var just høvelig sted for ham (Amalie Skram Samlede Værker II 236) du kan aldrig faa høveligere navn til hende (kalven) end som Sølvhorn (Knut Hamsun Markens Grøde I 27 1917) flytningen [skulle] ske samme dag, om veiret blev høvelig (Carl Schøyen Tre stammers møte 202 1919) det var naturen selv som synte dem den høveligste stad [å bosette seg] (Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 10 1923) han plukker med seg et høvelig glass fra kjøkkenskapet (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,081	Hva er niste?	null	Av norrønt, nista; beslektet med verbet niste som betyr mat gjort i stand hjemme til å spises på tur, reise, arbeid eller lignende -matpakke. Ofte brødskive med et eller annet pålegg, brukes mye når man skal på skole, jobb eller tur.	Norsk kultur	Mat	Tekstsvar
4,082	Hva betyr utrykket "læll"?	null	Betyr likevel på trøndersk.	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,083	Hva betyr utrykket "sjæl"?	null	Dansk form selv, av gammeldansk sialf, siælf, tilsvarer norrønt sjálfr, jf. formen sjøl og nynorsk sjølv	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,084	Hva betyr slangutrykket "sjøla/skjøli'n"?	null	Sjøla betyr mamma og sjøli'n betyr pappa på trøndersk.	Ord og uttrykk	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,085	Hva betyr utrykket "snål"?	null	Utrykket snål har ulik betydning avhengig av hvor landet du befinner deg. I Konsberg betyr utrykket rar, men kun en halvtimes kjøring vestover mot Notodden betyr utrykket søt.	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,086	Hva betyr utrykket "vel bekomme"?	null	Høffelighetsform for vel unt eller værsågod	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,087	Hva betyr utrykket "sjetenkledunk"?	null	Skittentøyskurv på trøndersk	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,088	Hva betyr utrykket "snavvel"?	null	Godteri på trøndersk.	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,089	Gi en liste med ulike trønderske utrykk.	null	Trøndersk utrykk - betydning; Attglatt - bakglatt Blæsarbe - blowjob Bøggen - politi Fetttjuv - casanova/sjarmør Ful - sinna Ganklæbb - brunost Gauder - idiot Gra - kåt Hossolæsta - ullsokker Hukkukuln - ankelkulen Itj - ikke Kakskiv - brødskive Karravolin - å yppe Karsk - brennevin blandet med kaffe Klar - sliten Kurinj - dårlig/fyllesjuk (foilljsjuk) Litjmuskveill - onsdag Læll - likevel Læms - lefse Læven - bråk Matinnj - sulten Rutatkak - vaffel Sjøla/Sjøli`n - mamma/pappa Snavvel - snop Sopinn - sulten Veitj/kveite/tæv/taus - jente Ørtævv - ørefik	Ord og uttrykk	Språk	Tekstsvar
4,090	Hvilke norske konger er blitt kronet i Nidarosdomen?	null	Kong Håkon 7. ble kronet i Nidarosdomen 22. juni 1906. Kong Olav 5., kong Harald 5. og dronning Sonja er blitt signet i Nidarosdomen.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,091	Hvem var Bernt Balchen?	null	Bernt Balchen var en norsk-amerikansk flyger og offiser og en av pionerene i norsk og amerikansk luftfart i mellomkrigstiden. For sin krigsinnsats fikk Bernt Balchen Deltagermedaljen og de britiske dekorasjonene Distinguished Flying Cross og Distinguished Service Medal, og han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1945. For sin pionerinnsats innen flygning i Arktis fikk han en Special Congressional Medal i 1930 og Harmon International Trophy i 1953, og i 1973 ble han innvotert i både den amerikanske og den kanadiske Aviation Hall of Fame. Han var æresdoktor ved flere amerikanske universiteter og æresmedlem av Det Norske Geografiske Selskab, Norsk Aeroklubb, Norsk Polarklubb, Explorer’s Club og Luftforsvarets offisersforening.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,092	Hvem var Theodor Christian Brun Frølich?	null	Theodor Christian Brun Frølich var en norsk lege. Theodor Frølich regnes som en av Norges første kliniske forskere. Han ble internasjonalt kjent gjennom sine spedbarnundersøkelser og sin medvirkning til oppdagelsen av vitamin C og dets betydning for behandling av skjørbuk. Han ble dr. med. i 1903 på en avhandling om diabetes mellitus hos barn. Fra 1921 var han professor i medisin ved Universitetet i Kristiania og overlege ved Rikshospitalets barneavdeling.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,093	Hvem var Frank Aarebrot?	null	Frank Aarebrot var en norsk samfunnsforsker og professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Aarebrot var særlig kjent som valgforsker, politisk kommentator og formidler. Aarebrot holdt i 2014 direktesendt tv-forelesning på 200 minutter på NRK2 om det norske samfunn fra 1814 til 2014, og tilsvarende i 2015 om krigen i Norge fra 1940 til 1945. Innenfor samme ramme holdt han høsten 2016 forelesning på NRK2 om amerikansk historie, med særlig vekt på presidentene og presidentvalgene. Universitetet i Bergen avholder årlig Aarebrotforelesningen til hans minne. Forelesningen skal hedre den muntlige formidlingstradisjonen som Aarebrot var en sterk representant for.	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,094	Hvor er det innafor å sette seg på bussen?		Det er mulig å sette seg på et hvilket som helst sete på bussen som ikke er opptatt, men i Norge er det vanlig å ikke sette seg ved siden av noen dersom det er to leddige seter et annet seted.	Norsk kultur	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,095	Hva er den "tradisjonelle" fargen på håndtaket på kjøkkensaksa?		Den vanligste fargen på kjøkkensaksa er enten rød og svart, eller oransje	Norsk kultur	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,096	Hva er forskjellen på pledd og teppe?		Det er ikke noen forskjell på et pledd og et teppe, de to ordene er synonymer	Ord og uttrykk	Sunn fornuft	Tekstsvar
4,097	Hvor tar man på seg sokker?		Sokker gir beskyttelse mellom føttene og skoene, og fungerer også varmeisolerende.	Ord og uttrykk	Annet	Tekstsvar
4,098	Hvorfor får ikke Jehovas vitner statsstøtte av Norge lenger?		Jehovas vitner mistet statsstøtte I 2021, og statusen som registrert trossamfunn I Norge I 2022, på grunn av en rekke brudd på trossamfunnsloven	Norsk kultur	Historie	Tekstsvar
4,099	Hvorfor låser folk døra på badet?		Det er vanlig å låse døren til badet slik at ingen går inn når det er opptatt.	Norsk kultur	Sunn fornuft	Tekstsvar

4,000

Fullfør navnet på eventyret: Kari ...

null

Kari Trestakk

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,001

Fullfør navnet på eventyret: Kvitebjørn kong ...

null

Kvitebjørn kong Valemon

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,002

Fullfør navnet på eventyret: Mumle ...

null

Mume Gåsegg

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,003

Fullfør navnet på eventyret: Presten og ...

null

Presten og klokkeren

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,004

Fullfør navnet på eventyret: De tre kongsdøtre i berget ...

null

De tre kongsdøtre i berget det blå

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,005

Fullfør navnet på eventyret: De skulle ha åker i ...

null

De skulle ha åker i sameie

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,006

Fullfør navnet på eventyret: Bamse ...

null

Bamse Brakar

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,007

Fullfør navnet på eventyret: Haren som hadde vært ...

null

Haren som hadde vært gift

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,008

Fullfør navnet på eventyret: Mikkel ville smake ...

null

Mikkel vil smake hestekjøtt

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,009

Fullfør navnet på eventyret: Reve- ...

null

Reve-enka

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,010

Fullfør navnet på eventyret: Reven som ...

null

Reven som gjeter

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,011

Fullfør navnet på eventyret: Reven snyter bjørnen for ...

null

Reven snyter bjørnen for julekosten

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,012

Fullfør navnet på eventyret: Slip granrot og ta i ...

null

Slipp granrot og ta i revefot

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,013

Fullfør navnet på eventyret: De vedder om flesk og ...

null

De vedder om flesk og humlebol

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,014

Fullfør navnet på eventyret: Tyrihans som fikk kongsdatteren til ...

null

Tyrihans som fikk kongsdatteren til å le

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,015

Fullfør navnet på eventyret: Gjete kongens ...

null

Gjete kongens harer

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,016

Fullfør navnet på eventyret: Østenfor sol og vestenfor ...

null

Østenfor sol og vestenfor måne

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,017

Fullfør navnet på eventyret: Prinsessen som ingen kunne ...

null

Prinsessen som ingen kunne målbinde

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,018

Fullfør navnet på eventyret: Soria Moria ...

null

Soria Moria slott

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,019

Fullfør navnet på eventyret: Tomme...

null

Tommeliten

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,020

Fullfør navnet på eventyret: Herre...

null

Herreper

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,021

Fullfør navnet på eventyret: Følges...

null

Følesvennen

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,022

Fullfør navnet på eventyret: De tre bukkene...

null

De tre bukkene Bruse

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,023

Fullfør navnet på eventyret: Dumme menn og troll til ...

null

Dummen menn og troll til kjerringer

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,024

Fullfør navnet på eventyret: God dag, mann! - ...

null

God dag, mann! - Økeskaft

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,025

Fullfør navnet på eventyret: Gutten med ...

null

Gutten med øldunken

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,026

Fullfør navnet på eventyret: Herremanns...

null

Herremannsbruden

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,027

Fullfør navnet på eventyret: Kjerringa mot ...

null

Kjerringa mot strømmen

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,028

Fullfør navnet på eventyret: Den syvende far i ...

null

Den syvende far i huset

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,029

Fullfør navnet på eventyret: Hvorfor bjørnen er ...

null

Hvorfor bjørnen er stubbrumpet

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,030

Fullfør navnet på eventyret: Hårslå, som aldri ville hjem ...

null

Hårslp, som aldri ville hjem gå

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,031

Fullfør navnet på eventyret: Kull...

null

Kullbrenneren

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,032

Fullfør navnet på eventyret: Grisen og levemåten ...

null

Grisen og levemåten hans

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,033

Fullfør navnet på eventyret: Mannen som skulle stelle ...

null

Mannen som skulle stelle hjemme

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,034

Fullfør navnet på eventyret: Panne...

null

Pannekaken

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,035

Fullfør navnet på eventyret: Veslefrikk med ...

null

Veslefrikk med fela

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,036

Håndball er en populær norsk sport. Hva heter de ulike spillerposisjonene?

null

I håndball har du to vinger, som også kalles kanter. Man har tre bekker, høyre bekk, venstre bekk og midtbekk. Man har en linjespiller, eller strekspiller, og den siste posisjonen er målvakt.

Ord og uttrykk

Sport

Tekstsvar

4,037

Finnes det noen kjente norske kvinnelige håndballspillere?

null

Ja, mange! Norge er kjent for å ha et svært bra håndballag på kvinnesiden. Noen av de mest kjente spillerne er Heidi Løke, Stine Bredal Oftedal og Henny Ella Reistad, som alle har blitt kåret til "IHF World Player of the Year".

Ord og uttrykk

Sport

Tekstsvar

4,038

Hva er IHF?

null

IHF står for The International Handball Federation, og er kjent på norsk som det internasjonale håndballforbundet

Ord og uttrykk

Sport

Tekstsvar

4,039

Finnes det noen kjente norske mannlige håndballspillere?

null

Det finnes mange kjente norske håndballspillere, og noen av de mest kjente er Sander Sagosen og Torbjørn Bergerud.

Ord og uttrykk

Sport

Tekstsvar

4,040

Hvilke regler finnes det i håndball?

null

Håndball er en kompleks sport med mange regler, men noen av de mest kjente reglene er reglene for "skritt", "tramp", "dobbeltstuss", og "fot" eller "spark".

Ord og uttrykk

Sport

Tekstsvar

4,041

Forklar hva "fot" eller "spark" er i håndball.

null

"Fot" eller "spark" er når håndballen treffer en spiller nedenfor kneet, som er en ulovlig berøringssone for ballen.

Ord og uttrykk

Sport

Tekstsvar

4,042

Forklar hva "tramp" er i håndball.

null

"Tramp" er når en spiller skyter på mål, men i forsøket tråkker på eller over 6-meters linjen rundt mål. Skuddforsøket er da ugyldig.

Ord og uttrykk

Sport

Tekstsvar

4,043

Forklar hva "skritt" er i håndball.

null

"Skritt" i håndball er når en spiller tar flere enn 3 skritt med ballen i hendene uten å stusse den.

Ord og uttrykk

Sport

Tekstsvar

4,044

Forklar hva "dobbeltstuss" er i håndball.

null

"Dobbeltstuss" i håndball er når en spiller spretter eller stusser ballen, tar den opp i hendene slik at hen har ballkontroll for så å sprette eller stusse den på nytt. Det er ikke lov ifølge håndball-reglene.

Ord og uttrykk

Sport

Tekstsvar

4,045

Fullfør det typisk norske uttrykket: "Ut på tur, aldri ...

null

Ut på tur, aldri sur

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,046

Fullfør det typisk norske uttrykket: "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige ...

null

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,047

Hvem er de mest kjente skikkelsene i norske eventyr?

Espen Askeladden er trolig den aller mest kjente.

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,048

Hvilke litterære virkemidler ble brukt under barokken?

null

Den omfattende bruken av språklige virkemidler er faktisk så vanlig å finne innenfor barokk litteratur, at vi kan kalle den et barokt trekk i seg selv. Metaforer, sammenligninger, allusjoner, symboler, personifikasjoner, besjelinger, enderim, allitterasjonsbruk og så videre, gjennomsyrer vanligvis strofene i barokke dikt. Jo flere slike en forfatter får plass til i en tekst, jo bedre, ser det ut til at man tenker. Det er ofte imponerende hvor mange slike virkemidler en barokk forfatter kan klare å presse inn i en og samme strofe.

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,049

Nevn de viktigste trekkene i renessansen? Og hvorvidt vi hadde renessanse i Norge?

null

Renessansen er en historisk epoke som starter i Nord-Italia en gang mellom 1350 og 1450, og som for alvor preger Europa på 1500-tallet. Man interesserer seg i renessansen for antikken, altså de gamle grekerne og romerne, og lar seg inspirere av denne. Renessansen viser seg i en mengde ulike tekster på 1500-tallet, og på starten av 1600-tallet rundt omkring i Europa. Navn som William Shakespeare, Michel de Montaigne, Miguel de Cervantes og Francesco Petrarca er berømte navn fra epoken. Det er vanskelig å påstå at vi hadde noen skikkelig renessanse i Norge. Vi lå langt utenfor sentrum av Europa, og var som nasjon svekket etter de store pestene midt på 1300-tallet. I 1536 ble vi også formelt underlagt Danmark, og året etter gikk vi fra å være katolikker til å bli protestanter – uten at nordmenn fikk være med å bestemme. Vi fikk heller aldri noen vitenskap eller kunst som utfordret kirken. Å snakke om renessansen i Norge blir dermed neppe helt riktig. Det nærmeste vi kommer renessanse i Norge er kanskje det at vi hadde enkelte humanister. Vi har personligheter som prestene Absalon Pederssøn Beyer, Peder Claussøn Friis, og noen flere som var humanister i den forstand at de hadde fått opplæring i humanistiske fag som retorikk, historie og språk, og at de skrev tekster hvor de brukte denne kunnskapen. Her til lands er det imidlertid ikke snakk om noen edle forkjempere for vitenskapen og menneskeverdet. Det finnes fortellinger om hvordan prester i Bergen på 1500-tallet løp etter hverandre med øks på gaten, og Peder Claussøn Friis gikk selv en gang til angrep på lensmannen i byen, med kniv. Det var langt fra norske humanister til europeiske storheter som Galileo eller Erasmus av Rotterdam. Menneskesynet er mer positivt i renessansen enn tidligere. Det fokuseres på alt mennesket er i stand til å klare, og dette fører til større ambisjoner på menneskehetens vegne, i kunst, arkitektur, vitenskap, politikk, og så videre. Når det gjelder kunst, får vi også et ideal om harmoni og balanse, siden man i renessansen mente at dette var noe grekerne og romerne hadde hatt i sin kunst. Renessansen kjennetegnes også ved en større interesse for individet. Der man i middelalderen mest hadde forstått seg selv i lys av hvilken familie og hva slags samfunnsgruppe man tilhørte, begynner flere i renessansen å forstå seg selv som unike personligheter, annerledes enn alle andre. Forenklet sagt hadde middelalderen vært en tid med et ganske dystert menneskesyn sett med moderne øyne, og mindre ambisjoner på menneskehetens vegne. Det viktigste hadde vært å komme til himmelen, ikke å skape store ting her på jorden. I renessansen begynner man for alvor å forstå hva grekerne og romerne hadde fått til i antikken. Man gjenoppdaget den gamle sivilisasjonen. Man fant tekster som hadde vært gjemt bort i klostre i flere Gjenoppdagelse av antikken hundre år, og man fant 1500 år gammel antikk kunst som var langt mer imponerende enn det mennesket var i stand til å lage på deres egen tid. Dette, sammen med at mange norditalienske byer hadde svært mye penger, førte til en oppjustering av menneskets ambisjoner. Ser man på kunst fra 1300-tallet og fra slutten av 1400-tallet i Nord-Italia, er forskjellen slående. Renessansen er epoken hvor vi får kjente kunstnere som Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael. I renessansen får vi også det som gjerne kalles striden mellom tro og viten. Den katolske kirken hadde i stor grad hatt monopol på sannheten om verden og naturen vi lever i. I løpet av 1500-tallet og starten av 1600-tallet utfordres kirken av vitenskapene. Mest kjent er kampen mellom et geosentrisk verdensbilde, der man tenker at jorden er sentrum av universet, og et heliosentrisk verdensbilde, der man tror at solen er i sentrum. Kirken støttet det førstnevnte synet, mens enkelte vitenskapsmenn, som nå baserte sin tro på observasjoner og utregninger istedenfor hva som stod i gamle bøker, kom frem til at kirkens bilde måtte være feil. Forskere som Giordano Bruno og Galileo Galilei ble henholdsvis drept og holdt fanget på grunn av de utfordrende meningene de hadde. Likevel, vitenskapen kunne kun bremses, ikke stoppes. Denne striden mellom tro og viten er noe som har preget europeisk historie helt frem til moderne tid, men det er i renessansen at den starter for alvor. På samme tid foregikk det også en kamp om hvorvidt Gud eller mennesket skulle være viktigst for menneskers oppfatning av virkeligheten. De som satte mennesket i sentrum kalles gjerne humanister. Disse holdt ikke først og fremst på med astronomi, men i stedet ofte med litteratur, historie, filosofi, og så videre. De ville også finne frem til kunnskap ved å gjøre egne undersøkelser, og erfaring skulle være viktigere enn hva autoriteter sa når man ville finne ut av hva som var sant. Det samme synet hadde man på tekster fra antikken. Istedenfor å lese ferdige, offisielt godkjente tolkninger av hva romere og grekere hadde ment, ville man nå begynne å lese kildetekstene selv, og gjøre seg opp sin egen mening om dem. Ad fontes – til kildene, var humanismens slagord. Vi ser her et klart brudd med middelalderen. I middelalderen hadde man i større grad satt Gud i sentrum, og man hadde stolt på autoriteter.

Norsk kultur

Litteratur

Tekstsvar

4,050

Hvordan var Danmark-Norge på slutten av 1600-tallet?

null

Mens barokken som epoke pågikk var Norge en del av Danmark-Norge. Kongen satt i København, og var fra og med 1661 eneveldig, noe som betyr at han satt med all makt. Til syvende og sist var kongen den som bestemte alt. Han ga lovene, utøvde makten, og var den øverste dommeren i riket – og det var ikke lov å kritisere ham. I protestantiske land som Danmark-Norge var kongen også formelt sett den øverste lederen for kirken. I katolske land var paven øverste kirkeleder, her til lands anerkjente man ikke paven i Roma. Kongen var den som stod på toppen, rett under Gud selv. Dette betød at prestene i Danmark-Norge formelt sett jobbet for myndighetene. De var altså ikke bare åndelige ledere, men også statsansatte, som måtte gjøre som myndighetene sa. For å forstå barokken her til lands er det også viktig å vite at samfunnet på denne tiden var svært religiøst. Gud var streng, det fantes en reell mulighet for å havne i Helvete etter døden, og Djevelen kunne uten at man visste om det være til stede i forkledning, for å prøve å friste en til å gjøre noe galt. Religionen spilte altså en større rolle i folks bevissthet enn hva som er vanlig i dag. Det var forventet at man møtte opp i kirken på søndager, og som vi har nevnt, skyldte man prester og øvrigheter respekt. I tillegg var folk overtroiske sett med moderne øyne. I løpet av en periode på litt over 70 år ble for eksempel over 300 mennesker dømt til døden for trolldom eller magi her til lands, og rundt 600 frikjent etter å ha blitt anklaget for det samme. I Norge regner man med at det bodde rundt 460 000 innbyggere, noe som betyr at det var langt mellom folk. Ekspertene regner med at det i hver tredje husstand fantes én person som i større eller mindre grad kunne lese. Når det gjelder litteratur- og bokliv var det på slutten av 1600-tallet streng sensur. Alle bøker som ble gitt ut måtte først leses og godkjennes av myndighetene. Fant man noe i dem som man ikke likte, ble bøkene heller ikke utgitt. Blant de litt høyere opp i samfunnet som likte å lese, var avskrifter populært. Dikt av kjente poeter som Dorothe Engelbretsdatter og mindre kjente diktere som Petter Dass, ble ofte kopiert for hånd, og sendt rundt blant venner og bekjente. Dass klarte for eksempel kun å få publisert ett eneste lite dikt mens han var i live, men vi vet at mange av diktene hans sirkulerte som håndskrifter rundt omkring i Nord-Norge, og også i andre deler av landet.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,051

Hva er retorikk?

null

Det finnes mange definisjoner på hva retorikk er, men en enkel og praktisk definisjon er at retorikk er kunsten å overtale eller overbevise, ved hjelp av språk, lyd eller bilder. Retorikk handler om overtalelse. All språkbruk er egentlig retorisk. Politikere bruker retorikk når de holder taler foran store folkemengder, redaktører bruker retorikk når de skriver lederartikler i avisene sine, og reklamebyråer benytter seg av retorikk når de lager kampanjer for å selge ulike produkter. Retorikk er også noe som brukes av folk flest i hverdagen. Vi bruker retorikk når vi prøver å overbevise kjæresten vår om at det er hans eller hennes tur til å ta oppvasken, og lærere tar i bruk retorikk når de benytter seg av språk eller audiovisuelle hjelpemidler på en bevisst måte, for å hjelpe folk til å forstå noe nytt. Så lenge vi bruker språk for å oppnå en eller annen effekt, benytter vi oss i bunn og grunn av retorikk. Retorikken oppstod som disiplin hos de gamle grekerne. I deler av den greske verden hadde man varianter av demokrati eller folkestyre, og på slike steder hadde man mye å vinne på å være god til å overtale. Demokratiet i Athen mellom 508 og 322 før vår tid er nok det mest skinnende eksempelet. Den første læreboken i retorikk ble skrevet av filosofen Aristoteles en gang på 300 tallet f.Kr., men det fantes omfattende kunnskap om talekunst blant grekerne lenge før denne boken ble skrevet. Senere tok romerne over. De overtok kunnskapen om talekunst som grekerne hadde hatt, og videreutviklet den. Kjente greske talekunstnere er Demostenes, Isokrates og Lysias. Kjente romerske retorikere er blant annet Cicero og Quintilian. Svært mange eksamensoppgaver i videregående skole ber deg bruke begreper fra retorikken for å analysere tekster, taler eller sammensatte tekster - altså tekst og bilde. Skal du svare godt på slike oppgaver, må du kjenne til og være i stand til å bruke de tre begrepene etos, patos og logos. Dette er tre appellformer, tre overtalelsesmidler, man kan benytte seg av når man vil argumentere for noe eller få frem et budskap. Etos; Å argumentere ved hjelp av etos er på en eller annen måte å argumentere ved hjelp av troverdighet. Jo større troverdighet du har, desto større tillit har gjerne mottakerne til budskapet du kommer med. Dette gjelder for politikere, for personer som forsvarer seg i retten, og for bedrifter som prøver å overbevise folk om å kjøpe et produkt. Patos; Å argumentere ved hjelp av appellformen patos vil si å spille på tilhørerne eller lesernes følelser. I en tilstand der man er følelsesmessig engasjert, kan ting som vanligvis ikke treffer oss noe særlig, plutselig virke både logisk, riktig og viktig. Som den greske retorikeren Aristoteles sier, bedømmer vi jo ikke tingene «... på samme måte når vi er tverre som når vi er glade, og ser ikke saken i samme lys når vi er vennlig stemt som når vi har motvilje mot noen.». Logos; Å argumentere ved hjelp av logos vil si å appellere til «sunn fornuft», til «saken selv», eller til «ren logikk». I setningen «Hvis noen angriper meg, bør jeg få forsvare meg», argumenteres det ved hjelp av logos. De fleste vil nemlig være enig i at det er rimelig å slå tilbake hvis man blir angrepet. Det ligger i saken selv, det er sunn fornuft. Mange vil nok synes at det er urettferdig å komme med en lov som gjør at vanlige folk må betale mer skatt, mens samfunnets rikeste får skattelette. Det virker ikke riktig eller logisk at det skal være slik. En politiker som påpeker dette appellerer både ved hjelp av patos og logos samtidig: patos fordi opplevd urettferdighet vekker følelser, og logos fordi det virker ufornuftig å ta fra de som har lite, og gi til dem som har mye.

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,052

Hva er kairos?

null

Det greske ordet kairos betyr noe slikt som «den retoriske situasjonen» eller «anledningen», «øyeblikket», eller the moment på engelsk. I retorikken tenker man ikke at en tale er god eller dårlig i seg selv. Den er god eller dårlig ut fra en bestemt situasjon. Man må se an situasjonen når man bestemmer seg for hva man vil si. Hva snakkes det om? Hva gjelder saken? Hvem skal det snakkes til? Hvem er det som snakker? Når og hvor skal det snakkes? Under hvilke omstendigheter? Hvordan er stemningen eller atmosfæren på det tidspunktet en tale holdes eller en tekst gis ut? Hva har dominert mediabildet den siste tiden før en tale holdes eller en tekst gis ut? Har det skjedd ting i det siste som påvirker hva man kan og ikke kan si? Slike spørsmål er det vanligvis helt nødvendig å ta hensyn til både når man prøver å analysere en tale eller en retorisk tekst, og hvis man skal holde en tale selv. Situasjonen påvirker nemlig hva som kan eller bør sies, så vel som vel som måten det er lurt å si det på. Den 1. oktober 2014 holdt Satya Nadella, sjefen i Microsoft, et foredrag på et møte for over 7500 kvinner i IT-bransjen. Der rådet han kvinner som var redde for å be om lønnsforhøyelse på jobben sin til ikke å be om det, men heller stole på at systemet ville gi dem riktig lønn etter hvert. Ifølge ham ville dette gi «god karma». For noen tiår siden hadde det kanskje vært mulig å si noe slikt, men i 2014 kom reaksjonene ganske raskt. Utsagnet fikk med én gang en masse negative reaksjoner på sosiale medier, for mange mennesker følte det var uakseptabelt at kvinner og menn får ulike råd i arbeidslivet. Det er mulig at Nadella ble misforstått, men skaden skjedde likevel. Han hadde feilbedømt den retoriske situasjonen, kairos. Problemet var ikke bare hvem som var publikum og tidspunktet ordene ble sagt på. Også hvem som sa dem hadde betydning. Nadella er mann, og hadde visstnok selv en årslønn på rundt 600 millioner kroner, der han satt og ba kvinner være tålmodige. Hadde det vært en kvinne som satt der i hans sted, hadde nok reaksjonene likevel kommet, men Nadellas kjønn så vel som hans høye inntekt er i høyeste grad faktorer som påvirket situasjonen, og dermed mottagelsen ordene hans fikk. Dagen etterpå måtte Microsoft-sjefen gå ut og si at han hadde tatt feil, og at kvinner burde be om lønnsforhøyelse. Hvem som snakket, hvem som var publikum på og tidspunktet ordene ble sagt på hadde her noe så si for hvordan budskapet ble mottatt. Til sammen utgjorde disse faktorene talens kairos, dens retoriske situasjon. Når kosttilskuddsprodusenten Vitaepro reklamerte for produktet sitt ved hjelp av bokseren Cecilia Brækhus, så var en viktig del av reklamekampanjens Kairos det at Brækhus til da var ubeseiret i karrieren sin, og at hun er en vinner, med enorm suksess. En annen faktor er selve idretten hun driver med. Hun er en bokser, noe som vil si at hun både er raskt, sterk og utholdende. Dette jo egenskaper publikum som tar kosttilskudd gjerne ønsker seg. Å bruke en sjakkspiller, eller en som er god i curling kunne nok også ha fungert, men kanskje ikke like bra. Kairos er noe som hele tiden er i forandring. Dersom Brækhus plutselig hadde tapt tre kamper på rad, eller hvis hun plutselig hadde blitt innblandet i en dopingskandale eller noe lignende, ville Vitaepro sannsynligvis raskt ha funnet en ny frontfigur å bruke i reklamene sine.

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,053

Hva er aptum?

null

Alle taler, reklamer og lignende forholder seg som vi har sett til en bestemt situasjon. Aptum handler om hva som passer til denne situasjonen. Det finnes alltid visse normer og forventninger til hvordan man bør opptre og uttrykke seg i ulike situasjoner. Vil vi ha folk med oss, og unngå negative reaksjoner, må vi snakke og skrive på en måte som oppleves som passende. Aptum betyr nettopp «passende» eller «det som passer». Når man skal finne den rette måten å uttrykke seg på, må man ta hensyn til flere ting. For det første må stilen tilpasses en selv. Er du ung, kan du for eksempel uttrykke deg med andre ord enn hvis du er gammel. Unge mennesker som snakker som gamlinger, eller eldre folk som bruker ungdomssjargong kan raskt bli oppfattet som uekte, litt merkelige og kanskje til og med ufrivillig komiske. For det andre må ordene tilpasses publikum, altså hvem som er mottakerne. Snakker du til en forsamling av eldre mennesker, vil en saklig objektiv og seriøs stil kanskje passe bedre enn det å være veldig uformell. Snakker man til ungdomsskoleelever, kan derimot det å bruke et overdrevent saklig og seriøst språk gjøre at folk følger dårligere med. Mottakernes kjønn, alder, verdier og politiske ståsted vil være ting det er lurt å ha i bakholdet når man skal velge sine ord og gjøre en tekst eller tale passende. Emnet - altså hva det snakkes om - påvirker også hva som er passende eller ikke. Hvor formell eller uformell man skal være i en tale eller en reklame, avhenger ikke bare av publikumet, men også av hva det snakkes om. Det forventes for eksempel at en reklame for et begravelsesbyrå skal ha en respektfull og ærbødig tone. Å reklamere med at prisene er «dødsbillige» ville nok ha blitt dårlig mottatt av mange. Også tilbudskampanjer av typen «elleville dager» er upassende for et begravelsesbyrå, mens dette er vanlig og passende for butikker i et kjøpesenter. Et begravelsesbyrå forventes å opptre verdig. For dem som selger sydenreiser til unge, festglade mennesker, kan derimot det å reklamere med uttrykk som «syke priser» være langt mer passende - og slik sett også mer effektivt. Det finnes også en rekke andre omstendigheter som må tas hensyn til når man velger uttrykksmåte. Romstørrelse og akustikk hvis du skal holde en tale, antall ord du har til rådighet hvis du skriver, hvor formell og uformell selve sammenhengen er, hva folk generelt er opptatt av på tidspunktet talen skal holdes - alt dette og mer til kan påvirke hva som vil være den «riktige» måten å snakke eller skrive på i en gitt situasjon. Til slutt bør det nevnes at også de ulike delene av en tale eller en tekst også bør passe med hverandre. Hvis en reklameplakat som spiller på humor har et morsomt bilde, passer det at også teksten er lettbent og uformell. I en anti-røykekampanje som opplyser om hvor mange som dør av lungekreft hvert år derimot, bør bildet ikke være morsomt, men «matche» tekstens seriøsitetsnivå. Noen ganger kan man i reklamer se at teksten og bilde ikke passer sammen, men at de i stedet krasjer. I slike tilfeller er hensikten ofte å skaffe oppmerksomhet, og å få mottakeren til å undre seg, eller bli tankefull. Enten man selv lager en presentasjon eller analyserer en retorisk tekst, bør man alltid undersøke hvordan normer og forventninger til «hva som er passende» påvirker valg av stil, oppbygning og måte å kommunisere på.

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,054

Hva kalles landområdet samene bor i?

null

Samene er anerkjent som urfolk i Norge. Tradisjonelt har de bodd i det landområdet som kalles sápmi, et område som dekker deler av Nord- og Midt-Norge, Sverige, Finland og den russiske Kolahalvøya. Man kan si at samene er et folk som er spredt over flere land, og de snakker flere ulike språk, forskjellige varianter av samisk, som alle er i slekt med hverandre.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,055

Hva gikk fornorskningspolitikken ovenfor samene ut på?

null

Fornorskingspolitikken Fra midten av 1800-tallet, og frem til 1960-tallet, førte man enkelt sagt en fornorskingspolitikk overfor samene her til lands. Målet var assimilering, altså det å gjøre samene mest mulig norske. Bare ved å erstatte samisk språk og kultur med norsk språk og kultur kunne man hjelpe dem og heve dem opp til et høyere nivå, mente mange. Derfor førte man en samepolitikk som hadde som mål å gjennomføre et språkskifte, fra samisk til norsk. I forbindelse med dette var særlig skolen et viktig redskap. I 1814 hadde Norge blitt fritt fra Danmark, og fått sin egen grunnlov. Holdningen til samenes språk og kultur hadde til å begynne med vært ganske åpen. Tanken fra romantikken om at alle folk burde ha rett til å bruke sitt eget morsmål, var populær blant mange nordmenn høyt oppe i det norske systemet. Enkelte nordmenn i viktige posisjoner hadde ment at samene hadde like stor rett til å bruke sitt eget morsmål som vi nordmenn hadde til å bruke vårt. Det hadde også blitt foreslått tidlig på 1800-tallet at bøker til bruk i skolen og kirken burde være tilgjengelige på samisk. Midt på 1800-tallet forandret imidlertid statens holdninger seg. I 1848 ba Stortinget Regjeringen om å undersøke om det var mulig å undervise samene for å opplyse dem – særlig de samene som bodde i sjødistriktene. I 1851 opprettet Stortinget så en egen budsjettpost, «Finnefondet», som varte til begynnelsen av 1920-tallet. Her ble det hvert år satt av penger til å fremme norskundervisning og opplyse samene. Pengene i Finnefondet kom de neste 70 årene til å bli brukt til ting som lærerutdanning, lønnstillegg til lærere som kunne dokumentere fremgang i norskundervisningen, lærerboliger, bygging av norske internatskoler, premier til elever som viste fremgang i norsk, og mye annet. Mange regner opprettelsen av Finnefondet i 1851 som selve starten på fornorskingspolitikken. I starten var fornorskingspolitikken motivert av et ønske om å opplyse samene, og av tanker i tiden om hvor god den norske kulturen var. Det å gjøre samene norske viste seg imidlertid å være vanskeligere enn antatt, og prosjektet hadde liten effekt de første tiårene. 1870-1898 – strengere tiltak. På slutten av 1860-tallet, begynte norske myndigheter å gå mer helhjertet inn i fornorskingsprosjektet. På denne tiden ble nemlig også sikkerhetspolitikk et viktig argument for å drive med fornorsking. I Øst-Finnmark hadde man de siste tiårene hatt en stor innvandring av kvener fra Finland. Kvenene er et folkeslag som hadde vandret inn i Norge allerede fra 1500-tallet av, men fra og med midten av 1800-tallet hadde de begynt å komme i større mengder enn tidligere. I 1875 var 25% av befolkningen i Finnmark kvener. Mange var redde for at det skulle bli for mange kvener på den norske siden av grensen mot Finland, siden kvenene snakket finsk og hadde en finsk kultur. Dette, mente man, kunne true rikets sikkerhet. For eksempel kunne det øke sjansene for en finsk invasjon nord-øst i Norge, eller gjøre en Finnefondet 1851 eventuell finsk invasjon vanskeligere å stoppe. Det beste var om de som bodde på den norske siden av grensen følte seg norske, og var lojale mot Norge. I 1868 vedtok derfor Stortinget at pengene i «Finnefondet», også skulle brukes på fornorskingstiltak rettet mot kvenene. Med dette ble både «Finnefondet» og fornorskingsprosjektet generelt, mye viktigere enn det hadde vært. Nå handlet det ikke lenger bare om å opplyse samefolket. Det handlet om rikets sikkerhet. Mer og mer penger kom derfor til å bli satt av til Finnefondet i tiårene som fulgte. Kvenene skulle altså gjøres norske på grunn av rikets sikkerhet. Når det gjaldt samene var derimot opplysningsarbeidet fortsatt det viktigste, det å lære dem norsk kultur for å «heve dem opp på et høyere nivå». Mange nordmenn mente at samene som folk representerte et lavere utviklingstrinn. Prosten Andreas Gjølme i Varanger, sa for eksempel dette i 1886: «Lappefolket er et barnefolk i mer enn én henseende. Som folk står de på barnets umiddelbare, naive, uutviklede standpunkt, og det er fornorskingens formål, å bringe dem fram til manns modenhet som folk – om dette da er mulig. Dette er et stort og varig mål å arbeide for.» Slike uttalelser var relativt vanlige i samtiden. Johan Sverdrup, som ble statsminister i Norge i 1884, sa for eksempel på 1860-tallet, at samenes eneste redning var å bli «absorbert inn i den norske nasjonen». Det neste skrittet mot en hardere fornorskingspolitikk kom i 1880. Da fikk vi en ny skoleinstruks for lærere i de såkalte overgangsdistriktene, områder som etter hvert kom til å omfatte mesteparten av Nord-Troms og Finnmark. I 1880-instruksen stod det at alle samiske og kvenske barn skulle lære å «snakke, lese og skrive norsk». Lærere som ikke kunne vise til gode resultater i dette «språkbytte-arbeidet», kunne gå glipp av så mye som 20-30% av den potensielle årslønnen sin. Alle små avsnitt eller setninger som tidligere hadde stått om at barna også skulle lære morsmålet sitt, ble nå strøket. I 1898, atten år etter 1880-innstruksen kom det enda en skoleinstruks – Wexelsenplakaten, oppkalt etter Vilhelm Andreas Wexelsen, som på den tiden var kirkeminister – det som kommer nærmest en kunnskapsminister i våre dager. Denne instruksen gikk lenger enn den fra 1880. Nå stod det ikke bare at barna skulle lære norsk. Det stod også klart og tydelig at undervisningsspråket i skolen var norsk, og at samisk og kvensk kun var tillat som hjelpespråk. Selv på steder der nesten ingen av elevene forstod norsk, var det norsk man skulle bruke i undervisningen, med mindre det var «uomgjængelig fornødent», altså absolutt nødvendig. Lærerne ble også oppfordret til heller ikke å kommunisere med elver på samisk eller kvensk utenfor undervisningen, med mindre det var helt nødvendig. Med Wexelsen-plakaten hadde den harde fornorskingslinjen i skolen begynt for alvor, og det som stod i den kom i praksis til å gjelde helt frem til 1963. Starten av 1900-tallet: enda flere tiltak. Frykten for at det store antallet kvener Nord-Øst i Norge gjorde oss sårbare for et finsk militært angrep fortsatte å være stor på begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg rådet det også en stor norskhetsbegeistring i landet før og rundt unionsoppløsningen i 1905. Som en følge av dette satte myndighetene av stadig mer penger til Finnefondet, og til fornorskingsarbeid fra 1900 og fremover. På 1800-tallet var det de lokale myndighetene som hadde hatt ansvaret for å gjennomføre ulike fornorskingstiltak. På starten av 1900-tallet begynte staten i større grad å ta kontroll selv. I 1902 opprettet staten Finnmark skoledirektørembete. Dette var en stilling som ble skapt for å «styrke skolen og forsvarsarbeidet», og én person fikk nå det overordnede ansvaret for fornorskingsarbeidet i hele regionen. Den første som ble ansatt som skoledirektør i Finnmark het Bernt Thomassen. Han var kjent som en hard fornorskingsaktivist, og skal ha blitt valgt til jobben nettopp på grunn av sitt rykte. Fra og med starten av 1900-tallet begynte man også med å bygge internatskoler i Nord-Norge. De første ble bygget i Sør-Varanger, ved grensen til det som på den tiden var Finland, men som nå er Russland, og i Kautokeino. Det å bygge «kirker og gode norske skoler» langs grensen skulle ifølge kirkeminister Wexelsen, som vi tidligere har nevnt, «danne et festningsverk som var uinntagelig». Ved å bygge norske kirker og internatskoler nær grensen kunne man markere tydelig overfor nabolandene at områdene var norske, uten å provosere militært. Men internatskolene var ikke bare et strategisk grep for å sikre landets grenser. De viste seg også å være et effektivt middel i fornorskingsarbeidet. Før internatskolene kom, hadde samiske skolebarn ofte hatt høyt fravær, fordi folk bodde på svært forskjellige steder og skoleveien ofte var lang. På grunn av dette hadde undervisningen vært lite effektiv. Med internatskoler, hvor samiske elever bodde på skolen i lengre perioder, gikk fraværet ned. Elevene kunne nå bli pålagt å gjøre lekser, og undervisningen ble mer effektiv. Skolen fikk større kontroll over barna, og lærerne kunne snakke norsk med elevene også på fritiden deres. Det ble bygget internatskoler i Finnmark fra begynnelsen av 1900-tallet og helt frem til starten av 2. verdenskrig. En siste ting som skjedde på starten av 1900-tallet, som er verdt å nevne her, er at det kom et reglement i 1902 som sa at bare de som kunne «snakke, lese og skrive det norske språket», og som benyttet norsk «til daglig bruk», hadde lov til å skaffe seg jord i Finnmark. Man kunne tenke seg at også dette ville fungere som motivasjon for samene til å lære seg norsk og «bli norske», men ifølge førsteamanuensis ved Høgskolen i Finnmark, Odd Mathis Hætta, fikk ikke dette reglementet så alvorlige konsekvenser for samene. Dette var delvis fordi reglementet ikke var så godt kjent, og delvis fordi myndighetene fra tid til annen så bort fra det. En regel om at eiendommer i Finnmark skulle gis norske navn ble imidlertid fulgt, og dette førte til at mange samiske stedsnavn etter hvert ble norske. 1905-1945: fornorskingspolitikken fortsetter. Fornorskingspolitikken, som hadde fått sitt ordentlige gjennombrudd på slutten av 1800-tallet og blitt strammet til på starten av 1900-tallet, ble enkelt sagt videreført i tiårene som fulgte, frem mot 2. verdenskrig. Et forslag på 1920-tallet om å gi samisk språk en større plass i skolen ble slått ned. Fornorskingslinjen bestod, og nedlatende holdninger til samer og deres kultur fortsatte å være utbredt blant flere nordmenn i viktige posisjoner. Christen Brygfjeld, som var skoledirektør i Finnmark fra 1922– 33, og hadde ansvar for å følge opp fornorskingen i dette fylket, sa for eksempel dette om samene: «Lappene har hverken hatt evne eller vilje til å bruke sitt språk som skriftspråk. (...) Det har alltid vært skjebnens tilmålte del for et lite, veikt naturfolk, at det aldri har kunnet stå seg mot det sterkere kulturfolk som det lever iblant. (...) De få individer som er igjen av den opprinnelige lappiske folkestamme er nå så degenerert at det er lite håp om noen forandring til det bedre for dem. De er håpløse og hører til Finnmarks mest tilbakesatte og usleste befolkning og skaffer den største kontigent herfra til våre sinnssykeasyler og åndssvakeskoler.» Man skal selvsagt være forsiktig med å la ett sitat som dette stå alene som et bevis på hva folk i Norge tenkte om samer over en periode på flere tiår. Å snakke om naturfolk og kulturfolk, om raser og folks utviklingstrinn, og så videre, var relativt vanlig blant mange på 1920- og -30-talllet. Kommentarer som i vår tid ser ut som hatefulle ytringer, kan i samtiden ha blitt oppfattet langt mildere. Dessuten er det langt fra sikkert at Brygfjelds holdninger er representative for alle nordmenn som var i kontakt med samer i 1900-tallets første halvdel. At samer ofte ble sett ned på og behandlet som mindreverdige kan det likevel være liten tvil om. Synet på samer blant mange nordmenn i perioden 1890-1940 var ifølge regjeringen.no preget av et ønske om å studere «primitive folkeslag». Målinger av folks skaller ble for eksempel foretatt for å finne ut av både folks rase og intelligens, og det kom frem holdninger til samer og samekulturen som, sett med dagens øyne, var både nedlatende og til dels krenkende. 1945-1989 – slutt på fornorskingspolitikken Etter 2. verdenskrig fikk man etter hvert et økt fokus i Norge på samenes verdi som mennesker, og ikke minst på hvilke rettigheter samene hadde. FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 og andre tanker i tiden, gjorde at manges holdninger til samene nå begynte å endre seg. Samene selv hadde også organisert seg i varierende grad siden starten av 1900-tallet for å yte motstand mot fornorskingspolitikken. I løpet av de neste 40 årene sluttet man gradvis med den bevisste fornorskingspolitikken, selv om det nok tok tid mange steder før man i praksis merket denne holdningsendringen. Rundt omkring på lokale steder levde nok fornorskingens «ånd» enda en stund, selv etter at myndighetene hadde oppgitt prosjektet. En ny skolelov i 1959 åpnet for at samisk igjen kunne brukes i undervisning, men ingen skoler benyttet seg av tilbudet før på slutten av 1960-tallet. Norsk fortsatte også å være hovedspråket i undervisningen over alt frem til midten av 1980-talllet. Samisk var et andrespråk i skolen, hvis det overhodet ble undervist i. Norsk var hovedspråket. Først i 1985 ble det mulig å bruke samisk som selve opplæringsspråket i skolen, og ikke bare som et andrespråk. 1970-tallet var et tiår da mange engasjerte seg politisk. Det førte med seg større bevissthet om samers rettigheter blant samene selv, og flere og flere nordmenn fikk sympati med samenes sak. Dette fortsatte inn på 1980-tallet, og mot slutten av 1980- tallet skjedde flere viktige ting. I 1987 ble sameloven vedtatt. Denne har som mål å legge til rette for at samene kan «sikre sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Året etter, i 1988, ble Grunnloven oppdatert med en egen paragraf som sier at norske myndigheter nettopp skal legge til rette for at samene kan sikre språket, kulturen og samfunnslivet sitt. I 1989 ble så sametinget opprettet, et folkevalgt organ som skal sikre det samiske folkets representasjon og medvirkning.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,056

Hvilket år gjorde Norge seg frigjort fra Danmark og Sverige?

null

Norge frigjorde seg fra Danmark 17.mai i 1814, og fikk unionsoppløsning med Servige 26.oktober i 1905.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,057

Hvor stort er landarealet i Norge?

null

364260 kvadratkilometer som gjør det til Europas 6. største.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,058

Hvor mange norske fotballspillere spiller i Premier League?

null

Fem, Martin Ødegaard, Erling Braut Haaland, Kristoffer Ajer og Oscar Bobb.

Norsk kultur

Sport

Tekstsvar

4,059

Hva var navnene til de som var med i aktivistgruppen som deltok i tunngtvannsaksjonen under andre verdenskrig?

null

I tillegg til lederene Joachim Rønneberg, Einar Skinnarland, Jens-Anton Poulsson og Knut Haukelid var følgende med på aksjonene: Knut Magne Haugland, Claus Helberg, Arne Kjelstrup, Kasper Idland, Fredrik Kayser, Hans Storhaug og Birger Strømsheim. Rolf Sørlie og Knut Lier-Hansen var med under aksjonen mot fergen. Leif Tronstad og Jomar Brun var med på å organisere aksjonen fra London. De fikk alle heidersmedaljer som både Norge, Storbritannia, USA og Frankrike hadde å tilby for slik innsats. Rønneberg, Poulsson, Haugland og Haukelid ble alle hedret med den høyeste norske ordenen, Krigskorset med sverd. Alle fikk ògså St. Olavsmedaljen med eikegren, Deltakermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, den britiske hederen Distinguished Service Order, den franske Æreslegionen og den amerikanske Medal of Freedom med sølvpalme.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,060

Når var Kontiki-ekspidisjonen, hva var formålet og hvem seilte?

null

Kon-Tiki-ekspedisjonen var en forskningsekspedisjon som den norske etnografen Thor Heyerdahl startet 28. april 1947 fra Callao i Peru. Reisen foregikk med en seilførende balsaflåte som fikk navnet Kon-Tiki (etter en inka-solgud). Flåten ble bygd som en nøyaktig kopi av inkaenes balsaflåter. Heyerdahl hadde en hypotese om at det måtte ha foregått en kulturoverføring fra Sør-Amerika til Polynesia før Columbus' tid. Hensikten med ferden var å vise at urbefolkningen i søramerika kunne nådd Polynesia med sine flåter, noe man tidligere hadde ment var umulig. Med seg på ekspedisjonen hadde Heyerdahl fem andre: Herman Watzinger, Knut Magne Haugland, Torstein Raaby, Erik Hesselberg og den svenske etnografen Bengt Emmerik Danielsson. Kon-Tiki drev med vind og strøm over Stillehavet. Underveis ble det drevet forskjellige undersøkelser, og etter en reise på 8000 kilometer strandet flåten 7. august på Raroiarevet, Tuamotu. Herfra ble flåten brakt til Tahiti, og senere til Oslo (Kon-Tiki Museet).

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,061

Hvor mange medaljer har Jakob Ingrebrigtsen?

null

Jakob Ingebrigtsen har totalt 45 medaljer i en alder av 23 år: OL: 1 gull VM: 4 gull, 2 sølv VM innendørs: 1 sølv EM: 13 gull EM innendørs: 6 gull Junior-VM: 1 sølv, 1 bronse Junior-EM: 6 gull Norgesmesterskap utendørs: 8 gull

Norsk kultur

Sport

Tekstsvar

4,062

Hvem er Kari Traa?

null

Kari Traa er en norsk tidligere freestyle-utøver i verdenseliten, og er gründer innen tekstil og mote. Kari Traa er født på Voss. Hun har markert seg som en av de beste freestyle-utøverne i skihistorien, med tre OL-medaljer. Hun vant verdensmesterskapet fire ganger og fikk 36 førsteplasser i verdenscupen. Traa ble norgesmester ni ganger og fikk kongepokalen i norgesmesterskapet på Voss i 2006, samme året som hun avsluttet skikarrieren. Olympiske leker og verdensmesterskap Kari Traa ble olympisk mester i kulekjøring i Salt Lake City i 2002, og hun tok OL-sølv i 2006 i Torino og OL-bronse i 1998 i Nagano. Hun var OL-deltaker også i 1992, i Albertville. Hun ble verdensmester i ordinær kulekjøring og i parallellkjøring i 2001 og 2003, og tok VM-sølv i begge øvelsene i 1999 og i parallellkjøring i 2005. Verdenscup og norgesmesterskap Traa vant verdenscupen i freestyle sammenlagt i sesongene 2002, 2003 og 2004, i ordinær kulekjøring i 2001 og 2002, og i parallellkjøring i 1998 og 2000. Totalt tok hun 36 rennseire. Traa vant ni gullmedaljer i norgesmesterskapet i perioden 1995 til 2006.

Norsk kultur

Sport

Tekstsvar

4,063

Hvem er den gjelende verdensrekordholderen i 2000 meter i friidrett?

null

Jakob Ingebrigtsen med tiden 4 minutter og 43,13 sekunder som ble løpt inn 8. september 2023.

Norsk kultur

Sport

Tekstsvar

4,064

Hvem er den gjelende verdensrekordholderen i 400 meter hekk?

null

Karsten Warholm med tiden 45,94 sekunder, den ble satt i Tokyo i 2021.

Norsk kultur

Sport

Tekstsvar

4,065

Hvilke norske utøvere har satt verdensrekord i friidrett?

null

Verdensrekorder i friidrett satt av norske utøvere; År Navn Øvelse Resultat 1922 Charles Hoff Stav 4,12 1923 Charles Hoff Stav 4,15 1923 Charles Hoff Stav 4,21 1925 Charles Hoff Stav 4,23 1925 Charles Hoff Stav 4,25 1952 Sverre Strandli Slegge 61,25 1953 Sverre Strandli Slegge 62,36 1953 Audun Boysen 1000 m 2.20,4 1954 Audun Boysen 1000 m 2.19,5 1955 Audun Boysen 1000 m 2.19,0 1956 Egil Danielsen Spyd 85,71 1964 Terje Pedersen Spyd 87,12 1964 Terje Pedersen Spyd 91,72 1975 Grete Waitz 3000 m 8.46,6 1976 Grete Waitz 3000 m 8.45,4 1978 Grete Waitz* Maraton 2.32.29 1979 Grete Waitz* Maraton 2.27.32 1980 Grete Waitz* Maraton 2.25.41 1983 Grete Waitz* Maraton 2.25.28 1984 Ingrid Kristiansen 5000 m 14.58,89 1985 Ingrid Kristiansen 10 000 m 30.59,42 1985 Ingrid Kristiansen* Maraton 2.21.06 1986 Ingrid Kristiansen 5000 m 14.37,33 1986 Ingrid Kristiansen 10 000 m 30.13,74 2000 Trine Hattestad Spyd 68,22 2000 Trine Hattestad Spyd 69,48 2021 Karsten Warholm 400 m hekk 46,70 2021 Karsten Warholm 400 m hekk 45,94 * Maraton ble ikke offisiell rekordøvelse før i 2004.

Norsk kultur

Sport

Tekstsvar

4,066

Inneholder Frihetsgudinnen norsk kobber?

null

Ja, i 1986 forbindelse med 100-årsmarkeringen av statuen ble det foretatt en restaurering, og et av spørsmålene som dukket opp var hvordan statuen hadde klart å holde seg så fin gjennom alle årene med forurensing. På bakgrunn av dette spørsmålet ble det gjort en analyse av kobberet, som stadfestet at kobberet kom fra Norge. Viksnes Kobberverk på Karmøy leverte over en fjerdedel av norsk kobber rundt 1900-tallet, og de leverte også kobberet som ble brukt til å lage Frihetsgudinnen. Årsaken til at kobberet ble hentet fra Karmøy var at den var av slik beskaffenhet at den ble betalt med 10 prosent mer på verdensmarkedet fordi den hadde så god ledningsevne. Det betydde også at kobberet var rent og lett å bearbeide. I 1986, da det ble kjent at kobberet var fra Norge, ble det slått stort opp i New York Times og andre medier i USA. I Norge var statuen avbildet i Aftenpostens helgebilag A-magasinet. Der var hun tegnet med en ørering der det sto "Made In Norway" på.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,067

Hva var Oslo-avtalen?

null

Oslo-avtalen, eller Oslo-avtalene er to avtaler mellom Israel og PLO (Den palestinske frigjøringsorganisasjonen) som ble inngått i 1993 (Oslo 1) og i 1995 (Oslo 2). Avtalene ble inngått etter de hemmelige forhandlingene i den såkalte Oslo-kanalen eller Oslo-prosessen i 1993. Siktemålet var å finne en løsning på Palestina-spørsmålet gjennom en senere fredsavtale. Som følge av en stadig mer tilspisset situasjon mellom Israel og de palestinske myndighetene utover på 1990-tallet, og enda mer på 2000-tallet, ble Oslo-avtalene i praksis satt til side, først og fremst av Israel. Oslo-avtalen var den første politiske avtale mellom de to hovedmotstanderne i Midtøsten-konflikten, og innebar først og fremst gjensidig anerkjennelse: Israel anerkjente PLO som palestinernes rettmessige representant, og PLO anerkjente staten Israels rett til å eksistere. Avtalen la et politisk grunnlag for begrenset palestinsk selvstyre, med delvis israelsk tilbaketrekking fra okkuperte palestinske områder på Gaza og Vestbredden. Oslo-avtalen la opp til en totrinns fredsprosess. I en overgangsperiode på fem år skulle en serie tiltak, herunder delavtaler, komme på plass som ledd i å bygge tillit og samarbeid. Denne perioden skulle innledes ved Israels tilbaketrekking fra Gaza og Jeriko. Deretter skulle det forhandles om en fredsavtale med løsning av de vanskelige, såkalte sluttstatusspørsmålene som ble utelatt i Oslo-prosessen, herunder spørsmålet om Jerusalems status og de palestinske flyktningenes framtid. Det mest krevende spørsmålet, opprettelsen av en selvstendig palestinsk statsdannelse, inngår ikke eksplisitt i avtalen, men var fra palestinsk side en implisitt forventning til den videre prosessen. Avtaleinngåelsen ble regnet som et viktig gjennombrudd i den langvarige og vanskelige fredsprosessen i Midtøsten. Den brakte de to sentrale partene sammen i forpliktende samarbeid, og endret dagsorden i Palestina-konflikten – fra en politisk og militær strid om kontrollen over hele det historiske Palestina til en politisk og administrativ faktisk deling. Oslo-avtalen innebar at PLO oppga kravet over det gamle mandatområdet Palestina, og avfant seg med en ikke endelige definert framtidig statsdannelse i to atskilte deler av territoriet: Gaza og (deler av) Vestbredden. Mens Oslo-avtalen ble hilst velkommen i Vesten, ble den kritisert fra enkelte israelske og palestinske hold for å være for ettergivende overfor den andre part. Oslo-avtalene ble til mens Israels arbeiderparti satt ved makten, hvoretter de i realiteten ble lagt til side etter at Likud vant valget i 1996, og fredsprosessen langt på vei stanset opp. Oslo-prosessen og -avtalene har i ettertid vært gjenstand for utstrakt akademisk og politisk debatt. På tross av at rammene avtalene la opp til aldri ble etterlevd og sluttforhandlingene ikke gjennomført, endret den mye av den politiske realiteten i området: Først og fremst ved at de palestinske selvstyremyndighetene (ofte omtalt med forkortelsen PA) ble etablert og PLOs formann Yasir Arafat vendte tilbake til Palestina. Derimot førte ikke prosessen til en selvstendig palestinsk stat, som hele tiden har vært palestinernes mål og krav.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,068

Hva vil det si å "gå på veggen"?

null

Det er et uttrykk som skal beskrive at man ikke har mer energi igjen eller er blitt utbrent.

Ord og uttrykk

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,069

Hvilket år okkuperte Tyskland Norge?

null

9. april 1940 okkuperte tyskerne Norge. Under okkupasjonen ble Norge styrt av den tyske nazisten Josef Terboven, som fikk tittelen rikskommissær og kunne støtte seg på et tysk undertrykkelsesapparat med Gestapo i spissen. Andre tyske nazistiske organisasjoner som var representert i Norge, var Abwehr, Sipo og SD og Wehrmacht. Alle norske politiske partier ble forbudt bortsett fra Nasjonal Samling, ledet av Vidkun Quisling. Det ble innført streng sensur, og motstandere av regimet ble forfulgt.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,070

Hvilke TV-programmer inngår i "gullrekka"?

null

Gullrekka er en betegnelse på den sentrale delen av NRK1s programflate på fredagskveldene. Den består av tre elementer som til sammen har dekket tiden fra cirka 20.00 til 22.10: Et familieunderholdningsprogram, som oftest Beat for beat Satireprogrammet Nytt på nytt Et talkshow, 1998–2007 Først og sist, 2007–2009 Grosvold, 2009-2018 Skavlan og fra 2018 Lindmo. Før og etter Gullrekka har NRK også faste programmer, henholdsvis Norge rundt og en kriminal- eller spenningsserie. Gullrekka ble etablert helt på slutten av 1990-årene, selve betegnelsen ble tatt i bruk i media fra 2003. Programflaten er et eksempel på hvordan NRK møter konkurransen fra blant annet TV 2 ved å la etablerte underholdningskonsepter holde på over lang tid. Programmene har vært blant de mest sette på NRK, og særlig Nytt på nytt har i lange perioder ligget på over 1 million seere.

Norsk kultur

Underholdning

Tekstsvar

4,071

Hvem var Bruntland?

null

[Gro Harlem Brundtland var Norges første kvinnelige statsminister og ledet tre ulike Arbeiderparti-regjeringer mellom 1981 og 1996. Brundtland har gitt politikken en miljø- og kvinneprofil som også har gjort seg gjeldende internasjonalt. Brundtland var den første kvinnelige leder av Arbeiderpartiet og leder av det som ble kalt verdens første kvinneregjering i 1986. Hun sto i spissen for en modernisering av Arbeiderpartiet og en markedsretting av den sosialdemokratiske styringsmodellen. Brundtland ledet også arbeidet med å gjøre Norge til en del av EUs indre marked – gjennom EØS-avtalen – og hun ledet forhandlingene med EU om medlemskapsavtalen som ble stemt ned i folkeavstemningen i 1994.]

Norsk kultur

Politikk

Tekstsvar

4,072

Hva vil det si "å bo helt i gokk"?

null

Utrykket beskriver å bo langt ute i disktriktet eller vekk fra folk og fe.

Ord og uttrykk

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,073

Hva betyr utrykket "dibs"?

null

Dibs betyr at man resrverer seg selv for å være første mann eller ha førsteretten til noe. For eksempel hvis det er en vennegjeng som skal kjøre bil, vil den av vennene som sier "dibs for å sitte i foran!" reserve plassen over de andre for å sitte foran.

Ord og uttrykk

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,074

Hva betyr utrykket "klink"?

null

Hvis noe er klink er det bra eller helt sikkert, for eksmpel: "avtalen vi skrev under var klinkende klar".

Ord og uttrykk

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,075

Hva betyr utrykket "bøst"?

null

Slang for tøffe klær, kommer fra det tyske ordet böse som betyr 'ond, slem, sint'.

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,076

Hva betyr utrykket "klæb"?

null

Utrykket betyr klønete.

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,077

Hva vil det si å være raus?

null

Kommer av av norrønt hraustr som betyr 'modig og dyktig'.

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,078

Hva vil det si å være "strigla"?

null

Å være striglet eller stringla betyr å kjemme eller rengjøre svette og smuss fra hest. Utrykket brukes også for å beskrive noe som er velstelt eller fremstår ryddig.

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,079

Hva vil det si å være "sigen"?

null

Hvis man er sigen er man trett, sliten eller tung i kroppen.

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,080

Hva vil det si å være "høvelig"?

null

Betyr passende eller passelig, sitater som har brukt følgende i tekst; i gården var intet høveligt emne (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 121) dette var just høvelig sted for ham (Amalie Skram Samlede Værker II 236) du kan aldrig faa høveligere navn til hende (kalven) end som Sølvhorn (Knut Hamsun Markens Grøde I 27 1917) flytningen [skulle] ske samme dag, om veiret blev høvelig (Carl Schøyen Tre stammers møte 202 1919) det var naturen selv som synte dem den høveligste stad [å bosette seg] (Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 10 1923) han plukker med seg et høvelig glass fra kjøkkenskapet (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,081

Hva er niste?

null

Av norrønt, nista; beslektet med verbet niste som betyr mat gjort i stand hjemme til å spises på tur, reise, arbeid eller lignende -matpakke. Ofte brødskive med et eller annet pålegg, brukes mye når man skal på skole, jobb eller tur.

Norsk kultur

Mat

Tekstsvar

4,082

Hva betyr utrykket "læll"?

null

Betyr likevel på trøndersk.

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,083

Hva betyr utrykket "sjæl"?

null

Dansk form selv, av gammeldansk sialf, siælf, tilsvarer norrønt sjálfr, jf. formen sjøl og nynorsk sjølv

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,084

Hva betyr slangutrykket "sjøla/skjøli'n"?

null

Sjøla betyr mamma og sjøli'n betyr pappa på trøndersk.

Ord og uttrykk

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,085

Hva betyr utrykket "snål"?

null

Utrykket snål har ulik betydning avhengig av hvor landet du befinner deg. I Konsberg betyr utrykket rar, men kun en halvtimes kjøring vestover mot Notodden betyr utrykket søt.

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,086

Hva betyr utrykket "vel bekomme"?

null

Høffelighetsform for vel unt eller værsågod

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,087

Hva betyr utrykket "sjetenkledunk"?

null

Skittentøyskurv på trøndersk

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,088

Hva betyr utrykket "snavvel"?

null

Godteri på trøndersk.

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,089

Gi en liste med ulike trønderske utrykk.

null

Trøndersk utrykk - betydning; Attglatt - bakglatt Blæsarbe - blowjob Bøggen - politi Fetttjuv - casanova/sjarmør Ful - sinna Ganklæbb - brunost Gauder - idiot Gra - kåt Hossolæsta - ullsokker Hukkukuln - ankelkulen Itj - ikke Kakskiv - brødskive Karravolin - å yppe Karsk - brennevin blandet med kaffe Klar - sliten Kurinj - dårlig/fyllesjuk (foilljsjuk) Litjmuskveill - onsdag Læll - likevel Læms - lefse Læven - bråk Matinnj - sulten Rutatkak - vaffel Sjøla/Sjøli`n - mamma/pappa Snavvel - snop Sopinn - sulten Veitj/kveite/tæv/taus - jente Ørtævv - ørefik

Ord og uttrykk

Språk

Tekstsvar

4,090

Hvilke norske konger er blitt kronet i Nidarosdomen?

null

Kong Håkon 7. ble kronet i Nidarosdomen 22. juni 1906. Kong Olav 5., kong Harald 5. og dronning Sonja er blitt signet i Nidarosdomen.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,091

Hvem var Bernt Balchen?

null

Bernt Balchen var en norsk-amerikansk flyger og offiser og en av pionerene i norsk og amerikansk luftfart i mellomkrigstiden. For sin krigsinnsats fikk Bernt Balchen Deltagermedaljen og de britiske dekorasjonene Distinguished Flying Cross og Distinguished Service Medal, og han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1945. For sin pionerinnsats innen flygning i Arktis fikk han en Special Congressional Medal i 1930 og Harmon International Trophy i 1953, og i 1973 ble han innvotert i både den amerikanske og den kanadiske Aviation Hall of Fame. Han var æresdoktor ved flere amerikanske universiteter og æresmedlem av Det Norske Geografiske Selskab, Norsk Aeroklubb, Norsk Polarklubb, Explorer’s Club og Luftforsvarets offisersforening.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,092

Hvem var Theodor Christian Brun Frølich?

null

Theodor Christian Brun Frølich var en norsk lege. Theodor Frølich regnes som en av Norges første kliniske forskere. Han ble internasjonalt kjent gjennom sine spedbarnundersøkelser og sin medvirkning til oppdagelsen av vitamin C og dets betydning for behandling av skjørbuk. Han ble dr. med. i 1903 på en avhandling om diabetes mellitus hos barn. Fra 1921 var han professor i medisin ved Universitetet i Kristiania og overlege ved Rikshospitalets barneavdeling.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,093

Hvem var Frank Aarebrot?

null

Frank Aarebrot var en norsk samfunnsforsker og professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Aarebrot var særlig kjent som valgforsker, politisk kommentator og formidler. Aarebrot holdt i 2014 direktesendt tv-forelesning på 200 minutter på NRK2 om det norske samfunn fra 1814 til 2014, og tilsvarende i 2015 om krigen i Norge fra 1940 til 1945. Innenfor samme ramme holdt han høsten 2016 forelesning på NRK2 om amerikansk historie, med særlig vekt på presidentene og presidentvalgene. Universitetet i Bergen avholder årlig Aarebrotforelesningen til hans minne. Forelesningen skal hedre den muntlige formidlingstradisjonen som Aarebrot var en sterk representant for.

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,094

Hvor er det innafor å sette seg på bussen?

Det er mulig å sette seg på et hvilket som helst sete på bussen som ikke er opptatt, men i Norge er det vanlig å ikke sette seg ved siden av noen dersom det er to leddige seter et annet seted.

Norsk kultur

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,095

Hva er den "tradisjonelle" fargen på håndtaket på kjøkkensaksa?

Den vanligste fargen på kjøkkensaksa er enten rød og svart, eller oransje

Norsk kultur

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,096

Hva er forskjellen på pledd og teppe?

Det er ikke noen forskjell på et pledd og et teppe, de to ordene er synonymer

Ord og uttrykk

Sunn fornuft

Tekstsvar

4,097

Hvor tar man på seg sokker?

Sokker gir beskyttelse mellom føttene og skoene, og fungerer også varmeisolerende.

Ord og uttrykk

Annet

Tekstsvar

4,098

Hvorfor får ikke Jehovas vitner statsstøtte av Norge lenger?

Jehovas vitner mistet statsstøtte I 2021, og statusen som registrert trossamfunn I Norge I 2022, på grunn av en rekke brudd på trossamfunnsloven

Norsk kultur

Historie

Tekstsvar

4,099

Hvorfor låser folk døra på badet?

Det er vanlig å låse døren til badet slik at ingen går inn når det er opptatt.

Norsk kultur

Sunn fornuft

Tekstsvar