image
imagewidth (px)
87
13.7k
text
stringlengths
1
233
hvis eneste lykke det var at
herude og jeg har faaet lyst
til at arbeide. Jeg er næsten flov -
hjelpe hende lidt i de tunge aar -
ja jeg er flov over at have plaget
Erik og hans hustru og Aage, der
gaar sammen paa gaarden hjemme
dig med min snakkesalighed -
6 ark om en uskreven bog, men
uden at tale til hinanden - saa
dør han tilsidst. Og om hans
der maa undskylde. Nu har jeg
to maaneder i fred og ro - bare det
dødsleie samles hans børn og sviger-
kunde blive til noget. Ved du,
børn tause og sorgfulde, de er
hvad jeg vilde ønske? at du
fremmede for hinanden og fremmede
for ham, der dør.
boede herude, eller at jeg kunde
Ja, det er som du ser, kjære
træffe dig til høsten. Hvor
Dea, en lang vævnad og noget
længe bliver du hjemme? Dette
mørk i kuløren, men til en for-
har jeg vist spurgt dig om før,
gik han ut til en svensk kunsthistoriker, som bor her med et
aarsgammelt barn, for at faa g adressen paa en barnelæge. Det fik
han og fik telefonert til lægen med det samme, og idag kom han.
Dermed er forhaabentlig slut paa en tid, som har været noget
av det værste, jeg har oplevet. Lægen sier, gutten er frisk, ialfald
ikke syk, stor og lang, men svært mager. Nogen fare med ham har
det ikke, men det maa altsaa konstateres, om han
trives, eller om han egentlig staar i stampe –.
Ellers er han forbausende utviklet for sin alder – lytter
og kiker og følger med øiene, og han er
snil og tier, naar han er vaaken, og sover svært meget, og er enestaaende rolig om natten. Det
skulde jo forresten tyde paa han hadde det bra. Igrunden skriker
han bare, naar hans far har tat ham op og lekt med ham,
og saa han blir puttet tilbake i kurven, eller naar den italienske
piken, Pierina, har set sit snit til at huske ham i kurven
og gi ham et tusen snurrige kjælenavner, mens jeg er ute et sekund,
og jeg saa stanser leken. Hun synes, jeg er en ravnemor – come e’cattiva
la mamma, sier hun til ungen, og fortæller mig, at var han hendes,
saa vilde hun ha ham paa armen og leke med ham hele dagen –
povero ciochetto – stakkars lille hjerte! Det hadde jeg jo igrunden
ogsaa mest lyst til da. –. Han er visst vakker, uanset hvad
jeg synes. Jeg syntes forresten han var stygg, da han var nyfødt,
men naturligvis et lite velsignet deilig barn for mig – et lite rødt, hovent
123.
i luften over vore hoveder et lagen - det, hvori han var
svøbt - med sterke, skarpe smeld som af et flag i storm;
og jeg merkede en gjennemtrængende liglugt - saadan
som jeg altid i vaagen tilstand har thenkt mig den.
En gysen gjennemfor os begge, og Kaja saa alvorlig og
bedrøvet ud. Lagenet blev trukket ind igjen, og alt var
stille. En stund efter gjentog det sig; og dennegang strei-
fede en flig af lagenet Kaja, der blev bleg og vaklede,
som om hun skulde besvime. Tredie gang indhylle-
des hun helt og hvirvledes rundt i rasende fart, men
kom ud igjen deraf - nok med sine egne ansigtstræk,
men som en straalende skjønhed og med det lykkelig-
ste smil. "Næste gang er det dig", sagde hun, og jeg
følte rædselsslagen, at det var sandt. Men da jeg hørte
den første frygtelige rysten af lagenet, vilde jeg styrte
afsted og - vaagnede! - I lang tid havde jeg den bestem-
te tro at enten Kaja eller jeg skulde dø meget snart
og havde mange alvorlige tanker i den retning; men
det skulde dog ikke blive saa dengang. - Geelmuy-
dens flyttede næste høst til Kristiania til ubeskrivelig
stor sorg for os alle; det var, som om jeg mistede over
halvdelen af mig selv, - og jeg var nødt til at søge op-
Rom, den 19. Marts 1879.
Herr bohandler Nils Lund.
Kristiania.
Jeg aflægger Dem herved min
bedste tak for besørgelsen af alt for-
nødent vedkommende theaterhono-
raret for «Samfundets støtter». Der-
hos tillader jeg mig at anmode Dem
om ved næste kvartals begyndelse,
med fradrag af hvad De har ud-
lagt for mig, at ville sende mig så-
vel min gage som forrige års udbyt-
te af mine aktier i Bergens kre-
ditbank. For tiden står kursen på
RmՖ hersteds forholdsvis højere end
på francs, og jeg vilde derfor gerne
denne gang forsøgsvis bede om en
veksel på Berlin, såfremt ikke kurs-
forholdet i Kristiania skulde gøre
det utilrådeligt; jeg mener, om jeg ved
at købe RmՖ istedetfor francs skulde
Kristiania 28de febr. 1907.
Uden at ville udtale mig
om flere enkeltheder i den af
Hr. Macody Lund indleverede
ansøgning om en portion af det
Bruunske legat, maa jeg dog faa
lov til paa det bedste at anbefale